Et dikt om høsten
Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.
Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker av blomster og av kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.
Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av dét du aner og vet,
der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer
drukner i stumhet og mørke og susende evighet.
Langt der ute i mørket har vi en fred i vente.
Men i menneskehjertet banker den samme drift
som får døgnfluen til å spile ut sine vinger
og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.
Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet.
Men følger likevel budet fra livet selv
når vi erobrer et år, en dag eller bare en time
fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.
Inger Hagerup
Dette diktet dirrer av religiøse følelser, undring og spørsmål om livets gåte, slik jeg leser det. Jeg føler meg utfordret til å reflektere videre ut fra vår kristne tro.
Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, skriver Hagerup. I går opplevde jeg en slik høstklar dag der håpet hang i trærne som gule gullgreiner med den blå himmelen og den blå fjorden som bakteppe. En ny vår er varslet, og vi venter på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Visst skal jorden bli ny. Fotoet nedenfor tok jeg i går. Det minner oss på at Gud vil en gang skape alt nytt og evig.
Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av det du aner og vet, skriver Hagerup.
Når jeg leser dette, tenker jeg på Salme 121,5 i Bibelen.
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.
Langt der ute i mørket har vi en fred i vente, skriver Hagerup. Jeg tror jeg kjenner denne freden. Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006, har det kommet til meg et ord om fred fra Fil 4,7. Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vender vi oss til Kristus og tar imot han, så har vi fred med Gud og Guds fred i vårt indre.
Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet, skriver Hagerup. Bare Gud kan løse den siste gåten, tror jeg.
Da Jesus sa på korset at alt Gud krever av oss er fullført og han sto opp fra de døde, så løste Gud gåten om livet og evigheten.
Hagerup skriver om Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. For meg er ikke Gud stum. Han taler gjennom naturen, historien, samvittigheten, Bibelen og Jesus Kristus som er Ordet hos Gud og fra Gud.
Lyngdal 19. oktober 2018.
Trygve Omland.
