Berge kirke i Lyngdal.

Siden det nye helsehuset med adresse Bergesletta er i ferd med å bygges, kan er det være aktuelt å nevne at det kan ha vært en kirke på Berge. Lyngdal helsehus har historiske røtter blant annet i den kristne tro og i kirkene i Norge i ca. 1000 år.

Mange gamle kirker i Norge er enda synlige og i bruk. I tillegg finnes det rester av og opplysninger om byggemåter til flere kirker. I skriftlige kilder er det før 1350 nevnt 17 kirker eller kirkesogn i Vest-Agder.

Det finnes også enkelte tvilstilfeller.
På Berge gård i Lyngdal er det nevnt en kirkegård i brev fra 1388 og 1465. Det kan ha vært en privat kirke her som hørte til storgården på Berge. I 1388 lå soknekirka på Å. Det kan tenkes at kirka på Berge da var borte, men at det var en kirkegård igjen. En annen mulighet er at det bare har vært en kirkegård her, ikke kirke. En kirkegård kan være et steder der folk kom sammen for å inngå avtaler og kontrakter. På 1300- og 1400-tallet kunne kirkegården også fungere som et sted for rettssaker. Tradisjonen om en kirke på stedet er sterk. Stedsnavnene Kjørkegardsågeren og Kjørkeleet kan støtte opp om tradisjonen. Det har gått sagn om et kloster på Berge før i tida. I middelalderen kan det ha vært en mindre klosterkirke på en gård. Vi står igjen med noen spørsmål som ikke innbyr til skråsikre svar.

Kilder:
Sigurd Eikeland, LYNGDAL Fra istid til nåtid, s. 61-62, Rosfjord 1981.
Oddleif Lian, Lyngdal II Midtre del GARD OG FOLK, s. 530, Lyngdal kommune 1984
Torbjørn Låg, Agder historie 800-1350, s. 390, Kristiansand 1999, Agder Historielag.
Målfrid Otterbeck, Lyngdal kirke 150 år, s. 23, Lyngdal Menighetsråd 1998.