Å kløyve ved i Lyngdal

I går kløyvde jeg ved med en enkel, elektrisk vedkløyver. Min gode nabo, Knut Foss, hadde saget ned noen trær på tomta mi som passet til ved. Kvaliteten var god, siden det var bjørk og rogn. Jeg sparte de største kubbene til det kommer frost, og fuktigheten i kubbene blir til is. Da er de lettere å kløyve. Jeg har alltid likt å jobbe med ved til eget bruk. Svette renner ut av kroppen i strie strømmer og renser den, når du svinger øksa med stor kraft.

 

Som guttunge var jeg med bestefar i skogen. Jeg ser for meg hans nøyaktig målte vedlag på toppen av Hagekleiva inn mot Statsskogen. Når vedkubbene var tynne og runde, flerret bestefar av bark på to sider, så veden skulle tørke fort og godt.

På bildet sitter jeg på fanget til bestefar på Rom, Reinert Rom f. 1889 og d. 1959, ca. 59 år på bildet. Kan jeg være ca. fire år? Jeg er født 1.14.1944. Vedhaugen ser ut til å passe inn på Rom foran låven til Inger og Karl Vintland

Dessverre har jeg nesten mistet luktesansen. Men jeg vet fra før at lukta av fersk kvae og sevje kan gjøre skogen til et velduftende parfymeri. Skogens dikter, Hans Børli, skriver om lukta fra en vedstabel.

Det er som sjølve Livet går forbi, barbeint, med dogg i håretDuften av fersk ved er noe av det seineste du vil glømme når slørene trekkes for.

Kløyver du med en god, gammeldags øks, kan du få gratis psykologisk og psykiatrisk hjelp.  Er du frustrert og full av spenning og stress, kan kampen med en tykk kubbe, lette på trykket. Vonde følelser kan ta veien inn veden, og siden inn i ovnen, der det brenner opp.

Arbeid med ved kan for noen være til hjelp hvis man blir dement. Det var veden som berget far min da han begynte å bli senil, fortalte en mann. Hver morgen etter frokost gikk han ut og startet på sin langsomme, men trygge arbeidsdag. Familien hadde gjemt motorsaga hos naboen. Hans Børli skreiv i boka Med øks og lyre om det ordløse behaget. Senile kan ha problemer med ord, men likevel full av følelser.

Vedkubbene er forskjellige i form. Noen er slette og lette å kløyve. Andre er knudrete og vonde å kløyve. Men i oven fungerer de likt. Bjørk er bjørk, og varmer godt om kubbene er perfekte å se på eller full av feil.  

På vei til ovnen i stua må veden innom et vedlag for å tørke. Noen hevder at ved trenger både ett og to år for å tørke. Andre sier at veden kan være fyringsklar etter to måneder hvis tørkingen skjer om våren med god luftsirkulasjon. En klassisk norsk regel er at veden skal være felt, kløyvd og stablet innen påske. Da vil den være tørr til St Hans.

Eg er berre ei sleggje skriv poeten, og eg seier: Eg er berre ei øks som ventar på å bli brukt.

Sleggja

Eg er berre
ei sleggje.
Eg stend der no.
Eg lyt berre til
når det røyner på

Av Olav H. Hauge, Fra Dropar i austavind, 1966.

Lyngdal 15. November 2018

Trygve Omland.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg