Julesanger: En stjerne skinner i natt.

I uke 48 2018 skal jeg løfte fram noen julesanger og julesalmer i Radio Lyngdal og her på trom.blogg.no og facebook. Adventstida har blitt en høysesong for konserter ved kjendiser og lokale kor. Tradisjonen med å synge julesanger har flyttet seg fra tida etter julehøytida til før jul. I dag starter vi med å reflektere over hvordan denne sangen ble til.

 

Aktørene i Veien til Betlehem i Lyngdal.

Bildet er tatt far  www.ticketmaster.no

 

Stjernen over Jesusbarnet i Betlehem har vi sett på mange julekort gjennom mange år. Det er motivet til sangen En stjerne skinner i natt. Sangen er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet lengsler i vår egen tid både blant barn og voksne.

Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen. Den passer i barnehager, i skoler, i bedehus, i kirkehus og hjem.

Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate.  Han manglet en sang til CD-plata. Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sin gospelpregede fingere. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.

Tore W. Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen. Han setter seg i bilen. Underveis faller han i tanker om en annen biltur der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe, møtte en familie på fem. der minstebarnet minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.

Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt. Poeten har funnet motivet. Mens han er vert for et 17. mai-selskap i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken.

Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.

Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess?

En julesang som har blitt til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter inn i himmelen og ned på jord når vi synger om igjen og om igjen:

Englene synger høyt i kor:

Synger om fred på jord!

Tre ganger brukes ord fred i denne sangen. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.

Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006 har jeg pustet dypt inn Fil 4,7: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Dette bibelordet har jeg siden delt til mange mennesker.

Ta imot Guds fred:

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og gi deg fred.

Lyngdal 26. november 2018.

Trygve Omland

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang. 

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis 2000, 3. opplag Oslo 2000, s.168-179.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg