Hvor og hvordan ble julesangen til? Det er spørsmål som kan åpne dører inn til flere sider ved en sang. Vi skal stoppe opp for julesangen Nå vandrer fra hver en verdens krok ?
Disse vandret via Veien til Betlehem fra mange kroker i Lyngdal og andre steder i sør.
Foto av Ticketmaster.
Foto ved Lorentz Kjenes 2007 av Veien til Betlehem. De vandrer til Jesus.
Bildet fra Tanzania minner oss om Julens budskap har vandret ut i Afrika og mange andre steder.
Jesus sa: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler. Nå vandrer fra hver en krok.
Slik skildrer Oddgeir Bruaset bakgrunnen for sangen i i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover Brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd lik et pilegrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive i 1904: Nu vandrer fra hver en Verdens Krok. Seinere satte sønnen, Alf Fasmer Dahl, en vakker tone til julesangen i 1905. Han var da sjømannsprest i Antwerpen.
Presten Jonas Anton Dahl hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø.
Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barndomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. En sykepleier knelte ved senga til Kielland, foldet hendene, og slik sovnet Aleksander Kielland stille inn, skriver Oddgeir Bruaset.
Siste vers i julesangen kan vi synger hele livet og ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
I takknemlighet kan jeg også synge:
Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.
Trygve Omland
27. desember 2018. Lyngdal.
Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 3. opplag, 2000.
Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilegrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem
Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen
For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å
og leve på, og leve på.
