Jeg sitter alene på en lang benk i låven på den øverste gården på Birkestøl i Lyngdal. Det er mandag 3. Desember 2018, det er begynnelsen på adventstida. Ei grå, grådig stor gryte med vann og plastposer står på gassapparatet Vi skal varme opp risgrøt. Etter hvert bobler vannet, mens jeg venter på en gruppe menn på vandring fra Høylandsredet. Jeg ser meg rundt i låven som nå ser ut som ei enkel hytte.
Hadde jeg vært her i 1950-årene, hadde lukten fra tørt høy tatt tak i nesa, høy fra 12 dekar dyrket mark, høy som var båret inn på ryggen som tunge høybører. Lukten og lydene fra fjøset under låvegulvet hadde steget opp mellom sprekker i gulvbordene. I fjøset var det en besetning på tre kuer, tre sauer, kalv og høns, men ingen hest. Dette skulle søsknene Martin og Malene Birkestøl leve av for ca. 70 år siden.
Den lille låven blir ikke brukt i 2018 til høy og enkle redskaper. I 1973 kjøpte Terje Rom gården ved veis ende, og sammen med sønnen Thomas Rom omgjorde han låven til ei koselig bestestove med hyttepreg. Her finner vi både gjenbruk og nybruk.
Langs veggene står det blant annet gamle, breie tre-ski, en simpel plog, en spade til å skjære løs torv med, ei garnvinne, ei stor kurv, ei vevgang, et par grønne stoler, et lite bord, en vedkasse ved siden av en etasjeovn som fort gir varme til den nylagte låven.
Et breit, tungt langreist langbord av eik fra Litauen er tyngdepunktet i det nye festlokalet på heiegården uten vei videre. Terje hadde dekket bordet med sikte på å servere risgrøt varmet opp i ei gryte som kunne passe på et bedehus. Kortreist og kraftig god saft fra Vintlands gård drakk vi, ikke i pappkrus, men i glass på stett.
I en lun krok nær vedovnen sto ei stor furu som Terje hadde pyntet til jul med tre små stearinlys, mange hjemmeflettede kurver og et par kuler, alt fra gamle Birkestøl.
I en samling bilder og gamle papirer fant jeg mange gamle julekort. Jeg siterer fra et kort ved hjelp av et bilde. Vi skal huske på at det er kort tid til minnefesten om Jesu fødsel:
Litt før klokka atten kom elleve, svette vandringsmenn inn fra mørket, inn i låven som er opplyst av parafinlamper i flertall. Der var ingen mor eller kvinne tilstede, så det passet ikke helt å synge:
Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk.
Hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.
Siden det var fest, sang vi som bordvers:
Gledens Herre vær vår gjest i dag,
gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag.
Einar Kvavik fra Veien til Betlehem var innom på låven et øyeblikk. Han hadde med seg en hvit, vakker, krøllete hund. Jeg gratulerer han her skriftlig med de fantastiske vandringene på Presteneset.
Gjestebudet fikk mange gode ord fra gjestene. Jeg takker Terje Rom som åpnet låven til glede for oss mannfolk, og spesielt fra meg som fikk sitte på med Terje i bilen hans både opp og ned. Godt at noen tar seg av gamle menn.
I ettertid tenker jeg: Hvor mange bygninger er det på denne lille gården på 70 dekar? Syv-åtte, viss vi regner med jårplehuset.
Fjøs og låve ble oppført i 1881,huset/hovedbygning ble oppført i 1896,
hønsehus i 1934, to høyløer (når?), sommerfjøs i 1947, smie (når?). Jeg tar gjerne imot rettinger om årstall og annet.
Mange av disse bygningene har Terje og Thomas fornyet, bygd om og tatt vare på. Her er både gjenbruk og nybruk.
Takk til Terje og vandringsmennene i Det norske Misjonsselskap, Lyngdal. Selv om jeg glemmer mer med årene, så håper jeg at denne låvefesten har limt seg fast i hjernen og hjertet. Takk, Terje, for interessante fortellinger om gårdene på Nenningsland og Birkestøl.
Jeg lurer litt på hvor mange bygninger det er på en stor gård i dag?
Lyngdal 6.12.2018.
Trygve Omland.