Da jeg var prest i Greipstad fra 1978 til 1988, ble jeg kjent med mange mennesker som jeg tenker tilbake på med stor takknemlighet. To av mine gode kjenninger var ekteparet Olga og Gustav Tronstad i Brennåsen. Jeg kom over dem på nytt i ei fersk bok om andre verdenskrig med tittelen Den lille bygda i den store krigen utgitt av Kai Erland i Stiftelsen Arkivet 2015. Der forteller ekteparet Tronstad om da de ble gissel i eget hjem. Jeg gjengir noen utdrag fra boka.
Gustav Trondstad fra boka Den lille bygda i den store krigens. 36. Foto Margrete Svee.
Tyske offiserer plukket ut ti mann i Greipstad til å være gissel dersom noen i bygda iverksatte motstand. Gustav Tronstad var en av disse. Det var beinende hardt å leve hvor vi alltid måtte være forberedt på avstraffelse. Mye verre ble det etter at tyskerne flyttet inn hos oss.
Et eneste lite feiltrinn fra motstandsbevegelsen eller andre i Greipstad så ville liv kunne stå på spill, sier Gustav. Vi visste ikke hva dagen kunne bringe.
Det var vårdagen 1944 at lensmann Bredland plutselig, uten forvarsel, sto i ytterdøra hos oss. …Den bredskuldrede, tyskvennlige lensmannen kom med beskjed om at om få dager ville det ankomme ni tyske soldater som skulle bo hos oss i huset vårt. De skulle bruke både kjøkken og kammers, kunne lensmannen forteller.
Olga Tronstad fra boka Den lille bygda i den store krigen, s. 36. Foto Margrete Svee.
Vi ble fylt av hat og aggresjon. Vi var nygifte, og jeg ventet barn. Huset delte vi fra før av med to enslige tanter. Var det rart at vi ble overgitt?
For oss ble det som for tusenvis av familier i Norge: å innstille seg på den nye situasjonen. Det verste var følelsen av at vi ikke hadde noe å si eget hus. Vi gikk rundt som nikkedukker og følte oss som null. Så kom de tyske soldatene. Det ble en del fekting og peking. Soldaten kom direkte fra østfronten og de forsto ikke norsk.
Tyskere på trappa utenfor hjemmet til Gustav og OLga Tronstad. Bildet er tatt fra boka Den lille bygda i den store krigen.
De ble boende lite komfortabelt hos oss. Rommene var små og trangstilte. Snart luktet det ille av svette, stekt mat og børseolje. Linoliumen på gulvet ble etter kort tid liggende som flatbrødbiter etter de stålbeslåtte søvlene.
Interesserte leser kan låne boka på et bibliotek eller kjøpte den og lese mer fra krigen i Greipstad og Finsland.
Jeg var nyfødt i 1944 da Gustav og Olga ble gisler i eget hjem. Det er 71 år siden dette skjedde. Vi som ikke har opplevd krig i Norge, må ikke glemme de som ble rammet av den tyske okkupasjonen. På denne enkle måte ved å skive av noe fra ei ny bok, vil jeg ære Gustav og Olga Tronstad og allle de andre som ble utsatt for plager under krigen.
Trygve Omland
1. november 2015
