Fakta om Jesu oppstandelse: Graven er tom.

Jesus var ikke bare tilsynelatende død, han var skikkelig død. Den ansvarlige offiseren for Jesu død hørte den dømtes dødsskrik, og han vitnet for Pontius Pilatus at han var død. For å være sikker på at han var død stakk de et spyd i Jesu side. Øyenvitner forteller at de så blod og vann komme ut av såret. Det beviser at Jesus var død.

Vel 30 kilo velduftende salve ble brukt på Jesu døde legeme, og ikke på en som var skinndød.  Jesus ble gravlagt som død, en tung stein ble satt foran inngangen til graven, graven ble forseglet og det ble satt vakter ved greven. Summen av dette beviser at Jesus var død.

 

Bildet: Jeg står inne i graven i 1982 som vises fram i Gordons Golgata. Graven viser hvordan en tom grav kan se ut. Jeg er overbevist ut

fra Bibelen om at Jesu grav er tom fordi Han ble reist opp fysisk, legemlig.
 

Jesus ble reist opp fra døden den tredje dagen som legemlig, kroppslig oppstanden, slik han hadde sagt til disiplene tre ganger på forhånd. Han sto opp på den tredje dagen etter skriftene og i samsvar med løftene i Der gamle testamente.

Jødene tenkte alltid på en legemlig, fysisk oppstandelse når de talte om oppstandelsen. Vår tro er uten mening hvis ikke Jesus er stått opp fra de døde slik det er skrevet i Det nye testamente.

 Josefus, en hedensk historieskriver, fra slutten av det første århundre, skreiv at Kristus viste seg for de som hadde elsket han fra første stund i live, og de på den tredje dagen.

En enda eldre hedensk keiserlig forordning sa at det var forbundet med hard straff å rote med graver og gravkamre. Jesu grav var uten tvil tom på den første påskedagen på tross av alle forsøk på å holde han i graven. Ingen våget å sette seg opp mot keiserens ord, tenker jeg.

Nyheten var tydelig om graven: Jesus, Han er stått opp, han er ikke her. De tre kvinnene ved graven som hadde vært med på å klargjøre graven, har ikke 36 timer seinere glemt hvor graven var. De så nøye etter hvor han ble lagt. De gikk ikke til feil grav.

 Det er ikke sannsynlig at religiøse ledere hadde flyttet Jesu legeme til en annen grav for så å sette ut rykte om oppstandelse. De var opptatt av å holde han i graven. 

Jesu disipler kunne heller ikke flytte det døde legemet for det sto vakter der. Simon Peter gikk inn i graven og fant den tom for Jesu legeme, men Jesu likklær lå igjen som et puppehylster etter at sommerfuglen er gått ut av det. Jo, graven var tom og uten et dødt menneske. Jesus er sannelig oppstanden. Han lever. Det får vi bekreftet gjennom en rekke ganger som Jesus åpenbarte seg etter at han døde. Det kan vi se på seinere.

Apostelen Paulus skriver i 2 Kor 5,14-15: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Lyngdal 19.04.2017

Trygve Omland

Tradisjoner i Lyngdal som gjenbruk.

  1. Gjenbruk
    av gode tradisjoner
    gjør godt
    i dag.
  2. Gjenfortelling
    av gode minner
    hjelper
    nye generasjoner.

 

Tradisjonen med å koke påskeegg ute kan gi mange tanker til tro og trøst.

Se på den svarte kjelen!

Det er håp i det svarte, håp i det innestengte, håp i graven.
Alt er ikke svart hvitt som kjelen og eggene. Inni kjelen blir eggene gule av påvirkning fra bjørk- og einerknopper.

 

Egget er som en grav. Ut av graven kommer det levende håpet.

Varme boller med rosiner  smakte vidunderlig på hytta vår i påsken 2017. Takk Gretha Seland, og takk til Selandsfamilien for fint fellesskap på heia.

Påskedagen har påvirket hele vår historie. Vi lever i håpets historie.


Se mer om egg i påsken på trom. blogg.no Påskeegg i jødisk og kristen tradisjon.

Lyngdal 19.04.2017

Trygve Omland.

Gråtende ved graven.

Jeg har mange ganger stått sammen med mennesker ved en grav. Gråtende barn, gråtende ungdommer, gråtende voksne, gråtende gamle. Gråten kunne komme fra en tom kilde av indre tomhet. Tapet av et kjært menneske ble til tårer. Noen ansikter var i sjokk, og gråten var ikke synlig. Noen gråt uten tårer. Noen gråt i sinne etter en ulykke. Noen gråt over en som døde langsomt. Noen kom til å gråte seinere. Noen fortrengte gråten for å støtte andre som gråt. Noen gråt ikke, for de ville ikke eller kunne ikke gråte.

Sorgen over tapet og savnet etter et kjært menneske kan ligge som en løk i kjelleren og gruble over at tårene ikke kommer opp i dagen fra den mørke, kalde kjelleren.

Jeg var alene på hytta vår og leste kondolanser til mamma og meg etter at pappa var død 57 år gammel den 5. oktober 1970. Det var da 17 år siden pappa døde. Så lenge etter tapet av pappa var det enda tårer i et indre tjern. Jeg gråt. Jeg kan ikke huske om jeg gråt ved graven. Sjokk og sinne og omsorg for andre kan stanse gråten en stund. Men gråten presser på og er som en sikkerhetsventil under et indre og ytre trykk.

Bildet er tatt under ei reise i Israel i 1982. Jeg står inne i en tom grav i Gordons Golgata i Jerusalem. I en slik grav ble Jesus en gang lagt. I tomrommet i den tomme graven er det godt å tenke på Jesu ord: Jeg er oppstandelsen og livet.

Jeg skriver dette fordi jeg leste dagens bibeltekst for 19.04.2017 om den gråtende Maria Magdalena ved Jesu grav.

 11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 Hvorfor gråter du, kvinne? spurte de. Hun svarte: De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham. 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 Hvorfor gråter du, kvinne? spør Jesus. Hvem leter du etter? Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg. 16 Maria, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: Rabbuni ? det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.
    18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne. Joh 20,11-18.

Jeg har mange ganger lest Jesus ord til sørgende ved graven: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Joh 11,25-26.

 

Bildet: Jesu oppstandelse har inspirert mange kunstnere til alle tider.

Kom, se og fortell videre: Han er sannelig oppstanden.

Bilde ved den tomme graven i Gordons Golgata hage  i 1982.

Den store dåpen i Kina.

Jeg var i en fullsatt kirke i Changsha i Kina 1. påskedag 2013 på en av tre gudstjenester i menigheten. Ca 40 voksne ble døpt. Du ser dem på bildet sammen med ledere i menigheten.

 

Bildet tatt etter dåpen.

Fire år etter at jeg var i Kina, blir jeg minnet om den store dåpen.

Trygve Omland

Lyngdal

17.04.2017

Salmemaraton 2. påskedag?

Det er ikke lett å samle mange mennesker til kirke og bedehus på 2. påskedag. I dag fikk jeg en ide som kanskje kan prøves ut 2. påskedag 2018? Jeg leste i Vårt Land 24.12.2016 om julesalmemaraton i Holmlia kirke, der 46 julesalmer i Norsk Salmebok ble sunget minutt for minutt i løpet av ca. tre timer. Salmemaratonen startet med Nådehilsen og avsluttet med Velsignelsen. Det ble servert suppe i kirkestua.

Holmlia menighet forberedte salmefesten på facebook med en salmekalender, der de daglig la ut korte tekster og videoer  med fakta om salmene. Kor, sanggrupper og solister kan trekkes inn i opplegget.

 


 

Inspirasjon til en påskesalmemaraton i kirker og bedehus kan også hentes fra NRK-suksessen på TV i 2014. Helge Gudmundsen, som hadde idéen til Salmeboken minutt for minutt er overveldet over responsen både fra folk rundt om i landet, og for at nærmere 17 000 mennesker fant veien til Vår Frue kirke i Trondheim i løpet av den 60 timer lange sendingen. NRK opplyser at 2,2 millioner seere var innom sendingen på et eller annet tidspunkt. I gjennomsnitt var hvert eneste minutt det 87 000 mennesker som fulgte sendingen.

Hvilke menigheter og forsamlinger våger å satse på denne modellen for en annerledes feiring av 2. påskedag 2018? I Norsk Salmebok fra 2013 fant jeg 62 påskesalmer, og  Sangboken fra 1983 fant jeg 27 påskesanger. Her er nok av ressurser å øse av.

Lykke til med å våge og å ville prøve en vri på 2. påskedag.

Kilder:

Vårt Land 24.12.2016 Julesalmemaraton

http://www.nlm.no/utsyn/nyheter-fra-utsyn/nrks-salmemaraton-overgikk-min-fantasi

Trygve Omland

Lyngdal 17.04.2017.

 

Påskegudstjenester i Korshamn og Hægebostad.

Korshamn kapell var et kraftsentrum på skjærtorsdag 13. april 2017. Det var gudstjeneste med nattverd, og vi sang at vår natt ble vendt til dag i Jesu kjærlighets soloppgang. Diakon Jan Hananger ledet oss gjennom viktige tekster i Bibelen om å elske og tjene hverandre.
Den ungen gutten, Aleksander Eikeland, sang solo. Blant annet sang han: Dine hender er fulle av blomster. Når jeg hører denne sangen, går tankene til Gravkirka i Jerusalem, der jeg også hørte sangen om blomster til Jesus. Sangen steg opp fra en kø av mennesker som ville inn å se den tomme grav. Jesus, du sto opp og du bor blant oss, synger vi i det siste verset.

Med Jesus iblant oss passet det å ta opp et takkoffer til diakoniarbeidet. Mange i Lyngdal trenger hjelp og en utrakt hånd. Kapellet i havgapet var overfylt av gjester fra mange steder, fra Lyngdal, og fra hytter og hus i Korshamn. Jeg hørte en si at  det var 125 personer til stede. Er det mulig? Galleriet var så fullt at det måtte åpnes opp for kjølig luft utenfra.

Korshamn kapell med 100 sitteplasser oppført i 1906.

Etter gudstjenesten var det servering av kveldsmat i kjelleren, der vi spiste sammen med gjester fra Grimstad som vi ikke hadde snakket med før. Neste år blir det vel en ny mulighet til å oppleve Korshamn kapell tettpakket av påskegjester.

Din hender er fulle av blomster. Bildet av blomster fra Korshamn.

Vi valgte å oppsøke høytidsgudstjeneste I Hægebostad kirke på 1. påskedag 26.04.2017. Vi ønsket å høre sokneprest Sandrip tale. På talerstolen så jeg at det var skrevet: Salig er de som hører Guds ord og tar vare på det. Takk, Sandrip, for din troskap mot Bibelens ord. Mange tror at Jesus er død. Men sannheten er at Jesu grav er tom fordi han lever.


Bildet: Prekestolen i Hægebostad kirke. Kirka er fra 1844, 100 år før jeg ble født. Våre liv leves i lange livslinjer.

 Jeg var i Hægebostad kirke da jeg var kristenruss i 1963-64, altså for vel 50 år siden. Da tok vi opp offer til å bygge en kirke for indere i Durban i Sør-Afrika. Takkofferet i dag gikk til Beit Eliahu i Israel. Det viser at Jesus sender oss ut til jøder og ikke-jøder med de gode nyhetene om påskemorgen som slukker sorgen og Jesus som lever, for graven er tom.

Hægebostad kirke var fylt mange mennesker i forskjellig alder. Lydene fra de mange små barna fikk meg til å tenke på Jesus ord: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Mark 10,14-15.

Jesus kalte til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Matt 18,2-3.

Min takk går til alle barna i Hægebostad kirke og deres foreldre som lærte meg på at kirka er et rom der vi kan gråte og føle oss trygge. Et høydepunkt i dag var dåpen som samlet mange voksne til høytidsgudstjeneste. Det lover godt for framtida.

Trygve Omland

Lyngdal 16.04.2017.

Påskeegg i Lyngdal og Kina.

Påske 2018 kommer tidlig i år. Det er snø enda og kaldt. Jeg kommer meg ikke opp på hytta for å koke påskeegg. Da kan jeg mimre om glimt fra påskeeggets historie. 

Langfredag 14.04.2017 var vi på hytta vår med familie og venner. Tradisjonen tro kokte vi påskeegg i den gamle, svarte kjelen. På bildet ser vi hendene til en mann som nyter nykokt påskeegg. Hvem kan det være? Slektsnavnet er Seland.

 

Fordypning om påskeegg i lokale tradisjoner og i globalt perspektiv.

 

Påskeegg i en svart kjele på Bjørkebu ved Jovann i Lyngdal 2014

 

Resultat av koking i bjørke- og einerkvister 2014


Egg jeg fikk i Kina på gudstjeneste første påskedag 2013.

 

På hytta i Lyngdal har vi en svart kjele som vi har brukt mange ganger til å koke påskeegg i. Vi koker de hvite eggene på åpen ild ute på et flatt fjell eller på en stein i en bekk. I vannet i kjelen har vi knopper fra bjørkekvister og einerbusker. Eggene får da en gulaktig farge. Det gule egget, den gule eggeplomma, den gule kyllingen og de gule strålene fra sola gir påsken en gul farge. Den gule fargen kan minne om gull, om gullmorgenen, da lyset eksploderte i Jesu oppstandelse og knuste dødens mørke.

I 2013 var kona og jeg på gudstjeneste første påskedag i en fullsatt kirke i Kina. 40 voksne menn og kvinner ble døpt. En del av liturgien var knyttet til utdeling av egg. Jeg fikk et hvitt egg med et rødt kors på. Det røde korset kan minne oss om Jesu blodig død på våre vegne. Skjult under korset var Kristus inntil første påskedag. Da ble eggskallet liggende igjen som en tom grav.

Vi ser at påskeegg blir brukt som en kristen tradisjon på ulike måter lokalt og globalt.

I det jødiske påskemåltidet har egget en fast plass. Midt i påskekveldens gledesfest kommer et innslag av smerte og sorg. Alle spiser et stykke hardkokt egg som er dyppet i salt.   Det er vanlig å la det hardkokte egget minne om sorgen over at templet i Jerusalem falt år 70 e. Kr. Slik egget er rundt og uten åpning er også den endeløse smerten i verden i følge en rabbinsk tradisjon. Men i skjæringspunktet mellom gleden og smerten skapes det håp og lengsel etter den endelige forløsning.

I kristen tradisjoner minner det hvite egget om renhet og fullkommenhet i Kristus Jesus. Det harde skallet peker på døden og graven. Ut av skallet og graven stiger Kristus fram som sterkere enn døden. Døden sprekker, for Jesus er sterkere enn dødens tykke skall. Han knekker dødens fangehule som kyllingen knekker skallet på egget.

Det fortelles i en tradisjon utenom Bibelen om et under knyttet til et egg. Maria Magdalena ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget en rød farge. I den ortodokse kirkes tradisjon i våre dager gis røde egg som påskehilsen til venner. Den røde fargen symboliserer Kristi blod, og egget symboliserer  verden.

Trygve Omland

14. april 2014/15. april 2017/28. mars 2018.

Juletre sto til påske

På langfredag 14. april 2017 ble juletreet tatt ut fra hytta vår. Det hadde da stått der siden julekvelden 2016 nesten uten å drysse. Treet hadde ikke fått mer vann enn det som ble helt i juletrefoten jula 2016. Har andre opplevd det samme? Kan noen forklare hvorfor treet holdt fast på nålene så lenge? Treet var av sorten furu.

Kunne furutreet ha stått til jul 2017 uten å drysse?

 

Trygve Omland

Lyngdal 15. april 2017.

 

 

Lidelse og medlidelse på Langfredag.

Langfredag. Det viktigste denne dagen er å takk for at Jesus døde for våre synder. Han døde i stedet for oss. Den lange dagen er også full av lidelse og medlidelse.

Kan bildet ovenfor hjelpe oss til å vise omsorg i møte med døden, og hjelpe oss til å vise respekt og verdighet for de døde?

Jesus blir gravlagt
38 Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned. 39 Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. 41 Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den. Joh 19,38-42.

Kan slike spisse pigger som vi ser på bildet, likne tornekransen som ble satt på hodet til Jesus? Kan bildet ovenfor hjelpe oss til å leve oss inn i Jesu lidelse og inn i lidelsen som mange mennesker opplever i dag? Kan meditasjon over Jesu tornekrone gjøre oss mer medlidende?  

16 Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. 17 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Mark 15,16-20.
5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: Se det mennesket! 6 Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham. Joh 19,5-6.

Trygve Omland

Lyngdal 14.04.2017.

 

Nattverd i Israel.

Har du vært i Israel, så har du kanskje vært i Immanuelskirken i Tel Aviv og i Gordons Golgata i Jerusalem. Har du ikke vært i Israel, så vil jeg anbefale en reise dit minst en gang i livsløpet. I dag på skjærtorsdag var det naturlig å mimre litt om nattverd i Israel.



Bildet 1: Nattverd i IMMANUELSKIRKEN  i Tel Aviv. Bak i bildet fra venstre: Reiseleder Torleiv Austad holder begeret med nattverdsvinen og prest i Israelsmisjonen Egil Johnny Selvaag. 

Jeg var på studietur som teologistudent med Menighetsfakultet i1969. Det var en sterk opplevelse å ta imot Herrens legeme og blod i Det lovede land sammen med Guds folk.

 
 
 

 

Bildet  2: Jeg leder nattverdgudstjeneste i Gordons Golgata hagen i 1982 sammen med Harry Røsstad. Vi er ca.  50 fra Norge på reise i Israel. Når jeg skriver dette i dag på skjærtorsdag 2017, går tankene til apostelen Paulus sitt første brev til menigheten i Korint som da var ny, høyden fem år. Det er sannsynlig at Paulus kom til Korint i år 50 e. Kr., og jeg var i Korint i 2016 for å se rester etter byen som var ruiner nå. Det er et kall til oss alle å arbeide for levende menigheter som er salt og lys blant folk som er preget av avgudsdyrkelse og umoral.

Vi lytter til apostelens ord: For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.1 Kor11,26.

Greit å vite om Israelmisjonen, når vi reiser til Israel.

I Tel Aviv driver Den Norske Israelsmisjon (DNI) storbymisjon, i samarbeid med partnerorganisasjoner.

Byen Tel Aviv er en kulturell og sosial smeltedigel med folk fra alle verdenshjørner. Dette gjenspeiles også i Immanuelkirken ved at alle kontinenter er representert i fellesskapet.  Kirken er et viktig samlingssted for mange messianske troende og kristne.

Immanuelkirken ligger i bydelen Jaffa og er en attraksjon for israelere og andre. Det var i Jaffa apostelen Peter fikk visjonen fra Gud om at evangeliet både er for jøder og alle andre folkeslag.  

Hver helg arrangeres det to gudstjenester, en på hebraisk-engelsk og en på engelsk. På lørdagsgudstjenesten er det barnekirke. Jevnlig arrangeres det bibelstudiegruppe, bønnemøter, møter for unge voksne og diakonale tiltak i Jaffa. I tillegg legges det til rette for treffpunkter for søkende og nye kristne.

Mange kommer også til kirken på grunn av dens utsmykninger, konserter og åpen kirke. Gjennom sine besøk får de mer enn et møte med et byggverk. De møter troende som lytter, viser nestekjærlighet og respekt, og de får et pusterom i hverdagen. Flere får også Det nye testamente i gave og et levende møte med Jesus.

Lyngdal 13.04.2017.

Trygve Omland