Lam i naturen og litteraturen.

Lam er et vårtegn

Markene er nesten ikke blitt grønne i april og mai før små lam spretter glade rundt i det friske gresset om våren. Et lite lam kommer tillitsfullt bort til meg. En sau, som ser ut til å være mora, står avventende og ser på den fremmede mannen. Plutselig springer et lam bort til mora for å få fersk melk. Tre lam konkurrerer om å komme til næringskilden. Mora ser skeptisk rundt seg, men beholder roen. Hun virke trygg.

Lam lyser opp i Solbakken på Rom og skaper god stemning under kveldsturen.


 

Lam er nyttig til klær og mat.

De lettbeinte lammene lokker meg inn i litteraturens verden. I 1983 var jeg guide på reise i Israel med norske soldater i FN-tjeneste. Vi besøkte en kro i Jerusalem med jødisk folklore. Publikum kom fra forskjellige land. Plutselig sto en norsk soldat på scenen. Han skulle synge noe som fikk fram norsk folklore. Forvirret begynte han å synge:

 Bæ, bæ lille lam,
har du noe ull?
Ja, ja kjære barn,
jeg har kroppen full!
Søndagsfrakk til far
og søndagsskjørt til mor,
og to par strømper til bitte lille bror.

Om det var denne versjonen, vet jeg ikke. Barnesangen har ulike oversettelser, og noen er tøysete og tullete. Billett for denne forestillingen var ca. 13 doller eller rundt 100 kr.

Vi har mye å takke lammene for. Se bare hva Bjørnstjerne Bjørnson med Bjørn i navnet finner av nytte i lammene.

Killebukken, lammet mitt, pass så dyktig på skinnet ditt; mor vil ha det i fellen, som hun syr seg om kvelden.

Killebukken, lammet mitt, legg så dyktig på kjøttet ditt; vet du ikke, Tuppen, at mor vil ha det i suppen?

Andre Bjerke begynner og slutter sin hymne til lammet og HAN som skapte de små lammene slik:

Lille lam, hvem skapte deg?

Vet du hvem som skapte deg?

Du har samme navn som Ham,

for Han kaller seg et lam,

Han er myk og mild som du,

og var barn, som jeg er nu.

Jeg, et barn, og du, et lam,

vi har samme navn som Ham

Lille lam, Gud signe deg,

Lille lam Gud signe deg.

 

Guds lam i Bibelen.

Broen fra dette diktet er kort til døperen Johannes sitt befriende ord da han så Jesus komme gående mot seg: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Joh1,29 [bærer bort Jf. 3 Mos 16, 22.]

Han som selv er Guds lam sa til sin disipler: Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. Luk10,3.

Trygver Omland

Lyngdal 9. mai 2017.

Fredsarbeid ut fra fredsdagen 8. mai 1945.

Sosiale medier under krigen i 1940-1945

På fredsdagen 8. mai  1945 er det interessant å tenke på radioens betydning under 2. verdenskrig. Gode nordmenn gjemte radioen sin i vedstabel, i bikube, i kubbestol og på andre lure skjulesteder. En kvinne fortalte meg at det var hennes tur til å høre på radioen 7. mai 1945. Da fikk hun høre fra London at Tyskland hadde kapitulert. Er det mulig for oss skjønne den gleden hun kjente?

Lengsel etter fred i Libanon

Jeg er født 14.01.1944, altså nær 16 måneder før freden kom. Krigene husker jeg selvfølgelig ingenting om. Men freden har jeg grunn til å flagge for og takke for spesielt i dag den 8. mai 2017. Mange blir i dag født inn i grusomme kriger mange steder rundt i verden. Jeg glemmer ikke en gutt i 1983 ca. 15 år gammel fra Libanon som lengtet etter varig fred. Jeg leste engang for han Matt. 5,9 på engelsk: Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Les det en gang til, sa han. Nå er det ca. 49 år siden han ble født. Hvordan har han det? Lever han?

 


Bilde:
I dette huset med mange merker etter skudd bodde jeg i Libanon i seks måneder i 1983 som bataljonsprest. Jeg lærte da å sette mer pris på sangen og sannheten i bønnen: Gud signe vårt dyre fedreland,/og lat det som hagen bløma./Lat lysa din fred frå fjell til strand…

Libanon klarer ikke lenger å håndtere strømmen av syriske flyktninger. Landet står overfor økonomisk og politisk kollaps, advarer myndighetene. Rundt 1,1 millioner syrere har så langt flyktet til det lille nabolandet med om lag 4 millioner innbyggere, leser vi i VG på nett 4. juli 2014.
 
Tvangsevakuering i Finnmark og Nord-Troms
Vi må ikke glemme krigens grusomheter i Norge 1940-1945. Høsten 1944, da jeg enda ikke var ett år, beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble evakuert med tvang. 25 000 motsatte seg ordren. Slik presenteres en fersk bok i 2016 av Asbjørn Jaklin med tittelen Brent jord 1944-1945. Heltene. Ofrene. De skyldig. Jeg leste boka med ekstra stor interesse fordi jeg har fungert som prest en kort periode i Lyngen i Nord-Troms og i Vardø i Finnmark i 1992. Vi feiret da i Vardø kirke at det var 50 år siden sykehuset i Vardø ble bombet. Natten til 1. mars 1942 ble katastrofal. Sykehuset brant ned og 18 pasienter mistet livet.
 
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn, sa Jesus.
 
Trygve Omland
Lyngdal 8. mai 2017.
 
 

 

Ta turen til vakre Vatland i Kvås.

I dag 7.05.2017 gikk søndagsturen til vakre Vatland i Kvås. Vi var der også den 28.09.2010 da dette bildet ble tatt.

 

 

Landskapet rundt Vatlandsvannet vekker gode minner. Jeg mener at jeg var der allerede  i slutten av 1950-årene på speidertur. Jeg ser for meg i fantasien et bål nede mot Vatlandsvannet. Det er som jeg føler stemningen med sang og grilling i en skumringstime.

 

 

I voksen alder var jeg på hesteslepp på Vatland for mange år siden.

Hesteslepp på Vatland var en folkefest fylt med spenning og hester som spratt og spente.

 


Føllet finner fort fram til en næringsrik kilde.

 

Ved Vatlandsvannet i dag kan jeg sette meg ned, spise niste og beundre vannet og naturen rundt. Et par postkasser på veggen vitner om at det bor folk i nærheten. Mange steder langs vannet går det sideveier inn til hytter.

 

Her ser vi over vannet til  den andre siden  der bilveien er.

 

Bevere har gjort innhogg i et tre noen få meter fra vannet, hvor det er bratt og steinete. Bildet er tatt 7.05.2017.

Fuglene har tilbud om bolig i hytteområdet, sannsynligvis gratis til bruk. På vannet seilte mange canadagjess rolig rundt. Bildet er tatt i dag 7.05.2017.

I skogen ved Vatlandsvannet står det et par trær som en portal inn til Guds vakre landskap. Bildet er tatt 28.09.2010.

Jeg håper det blir flere fine fotturer langs Vatlandsvannet en gang i framtida.

I boka KVÅS Gard og Folk fra 1989 av Oddleif Lian  leser vi om brn 2 på Vatland med Norges Bebyggelse (1957) som kilde:  Andreas Vatland hadde på denne tid hest, 5 kyr, 3 kalver, 8 sauer, foruten høns og gris.

Alt dette dyrelivet er bort nå, og mye mer av hus og heim er forsvunnet. Gården til Andreas var på 23 dekar dyrket mark og ca. 200 dekar vedskog. Endringene er enorme på Vatland og mange andre steder fra 1950-årene til i dag 60 år seinere. Men enda hogges det ved, mens de dyrka markene ligger der som minner om gårdsdrift i gamle dager. Synlige og usynlige hytter sett fra bilveien vitner om velstand og nye ferievaner. Kan det igjen komme tider da menneskene spør etter matjord og mat? 

Trygve Omland

Lyngdal 7. mai 2017.

 

 

Internasjonalt fellesskap i Lyngdal bedehus

Fredag 5. mai 2017 kl. 18.00 er Lyngdal bedehus møtestedet for internasjonalt fellesskap. Vi håper mange med norsk bakgrunn vil komme til bedehuset for å være sammen med mennesker fra forskjellige land.

 


 

Jeg kan røpe noe av programmet:

Kl. 18.00 Begynner vi å spille forskjellige spill etter hvert som folk kommer.

      Så skal vi synge: Kom mai du skjønne milde (1 vers 2 ganger) og  No livner det i lundar (1 vers).

      Pariat skal synge.

       Torbjørg Sandal skal ha andakt.

       Vi skal videre synge sammen: Ja jeg vet at Jesus bryr seg om meg, og La oss vandre i lyset (2 vers).

       Så synger vi et bordvers og spiser Falaffel og kaker.

       Til slutt skal Ståle Andersen lære oss å bruke bibelapp. Ved hjelp av mobiltelefonen kan vi finne bibelen på mange forskjellig språk. Målet er at en hver finne bibelen på sitt eget språk. 

 

Fire kristelige organisasjoner lokalt står bak dette arrangementet: Indremisjonsforbundet, Normisjon, Misjonssambandet og Misjonsselskapet.

 

På internett finner vi mye interessant informasjon om det nye Lyngdal med innvandrere fra mange land.

Tabell: Innvandrere i Lyngdal 

Folkemengde i Lyngdal per 01.01.2013 var 8 011,
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alt: 841 (10,5 prosent av Lyngdals befolkning)
De fleste innvandrerne til Lyngdal per 01.01.2013 kom fra (land og antall personer):
Romania  106.

Bosnia  87
Russland  59
Afghanistan  51

 

Ser vi på tallene for innvandring til Lyngdal i 2017 er økningen betydningsfull fra 2013.

Antall personer i Lyngdal med innvandringsbakgrunn er  1249 personer per 2017. I Lyngdal var det per fjerde kvartal 2016 hele 8588 personer bosatt i Lyngdal kommune.

Innvandrere fra Syria har sterkest tilvekst på landsbasis.

I løpet av 2016 ble det 11 100 flere bosatte innvandrere i Norge med bakgrunn fra Syria. Per 1. januar 2017 var det registrert 20 800 innvandrere fra Syria mot 9 700 året før. I tillegg var det registrert 1 500 norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria.

Når vi ser menneskene med innvandrerbakgrunn, ser vi at vi har en felles utfordring til å arbeide med integrering. Vi har alle noe å lære av hverandre.

Trygve Omland

Lyngdal 4. mai 2017.

 

 

 

 

Kveldstur i et byggefelt i Lyngdal.

Tro på under…

Kan man unngå
å tro på under,
når man år etter år
har sett en vår?
Ikke tro på under
når liv av døde gror?
Over alt i vår natur
er det under på Moder jord..

av Turid Braathen Rygge

I går kveld 2. mai 2017 gikk jeg kveldstur i et byggefeltet på Rom i Lyngdal. Jeg hadde som vanlig med mobiltelefonen. Av og til måtte jeg stoppe for å se på små skjønnheter i veikanten. Mange forskjellige blomster hadde slått rot. Jeg måtte bare ta bilder av disse små våryre vårtegnene, selv om kvaliteten på bildene ikke er på topp.

Jeg måtte i dag søke hjelp hos Per Sivle som ordkunstner til å sette ord på stemningen denne maikvelden. Han skreiv:

Det er no så fagert og fint eit ver

Himlen han kvelvde seg klår og rein

og våren lo ifrå kvar ein grein. 

 

Jeg fant fram til sangen Ein fin liten blome i skogen eg ser. Her vil jeg sitere de to første verselinjene i det sjette verset:

Om enn eg er liten. har Herren meg kjær,

Med honom eg kjenner meg sæl.

Trygve Omland, Lyngdal 2. mai 2017.

 

Merkelige trær i Epledal i Lyngdal.

Igjen var jeg tilbake i Epledal i Lyngdal 30.04.2017.
 
Trygve Omland sitt bilde.
 
Bildet ble tatt for 4 år siden. Igjen blir jeg fascinert av de merkelige trærne med greiner nederst på stammen. Jeg leser på internett researtgate.no at granfrøplantasjen i Lyngdal, Vest-Agder, inneholder podninger fra utvalgte trær fra fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Epledal er nevnt mange ganger i denne grundige artikkelen av Tore Skrøppa med flere. Det handler om utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje.
 
 

Dette bilde ble tatt 30.04.2017. Det merkelige treet er omgitt av hvitveis i overflod som et brudeslør i fri utfoldelse.

 

Dette bildet er tatt 30.04.2017. Denne merkelige skogen er som et eventyr.

 
Bilder og tekstvalg: Trygve Omland
Lyngdal 2.mai 2017.

Epledal i Lyngdal er et eventyr.

Eiendommen Epledal ligger i et naturskjønt område i ved Grønsfjorden i Lyngdal. Huset på eiendommen kan leies og er et flott feriested. Løa skal brukes til Naturskole, møter og andre arrangementer. Epleboden er til bruk som kystled og ligger innenfor skjærgårdsparken. Eiendommen eies av Skogselskapet i Agder. Sitat fra: http://www.skogselskapet.no.

Vi var i Epledal søndag 30. mai 2017. Bilveiene dit er smale. To ganger på turen måtte jeg bakke fordi to biler ikke kunne passere hverandre. Men da vi kom fram til Epledal, glemte vi veien i møte med vidunderlig vakre plener og stier kledd i grønt, gult og hvitt. Sollyset lekte mellom stammer av sjeldne trær, og harde steingjerder var myke av mild mose. Bekken sang, hoppet og løp som en glad vinner i høydehopp eller maraton. Jeg føler trang til å gi noen smakebiter av stemningene i Guds storslagne storstue mens vi venter på sommerfesten.

 

No livnar det i lundar,

no lauvast det i li,

den hele skapning stundar

no fram til sumars tid.

Du vår med ljose dagar,

med lengting liv og song,

du spår at Gud oss lagar

ein betre vår ein gong.

 

Elias Blix, 1. og 11. vers.

Bilder og valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 1,. mai 2017.