Jeg har nettopp sett på fakkeltog i Oslo for fredsprisvinnerne 10.12.2017. Vi må være visjonære og utålmodige i kampen mot bruk av atomvåpen. 

Nobelprisen 2017 går til ICAN, en internasjonale kampanjen mot atomvåpen, The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.

Jeg skreiv i 7. juli 2017 om nødvendigheten av å si nei til bruk av atomvåpen. I dag kan jeg glede meg over valget av ICAN til Nobels Fredsprisen. Bruk av atomvåpen vil ramme sivilbefolkningen blindt og brutalt, og det vil føre til humanitære katastrofer i et omfang som vi ikke har sett før. ICAN mobiliserer til en sterk holdning mot bruk av atomvåpen. Noen må gå foran. Bruk av atomvåpen må stemples som umoralsk. Målet er en atomfri verden.

Atomvåpen er igjen i fokus. Alle må kjenne angst for bruk av atomvåpen. Målet er at alle individer og alle stater sier nei til atomvåpen. Det er et urealistisk mål. Men kampen mot bruk av atomvåpen må fortsette med full tyngde. Her er et kort utdrag fra en tekst av Nei til atomvåpen:

Moderne atomvåpen i dag er mye mer ødeleggende enn bombene som ødela Hiroshima og Nagasaki. De kraftigste atomvåpnene i dag har en ødeleggende kraft rundt 300-500 ganger Hiroshima-bomben, og den kraftigste som noensinne ble testet var over 3000 ganger så kraftig.

En krig med bruk av atomvåpen gjør det mulig å frigjøre mer ødeleggende energi i løpet av en brøkdel av et sekund, enn under alle foregående kriger i menneskets historie til sammen. Konsekvensene av en krig med atomvåpen er utenkelige, og vil uten tvil endre menneskets historie for alltid. Sitat fra http://www.neitilatomvapen.no/index.php/fakta. Les mer her. Bildet under er tatt fra samme kilde, og det gir et lite glimt av atomvåpens masseødeleggelse.

 

Jeg brukte diktet Regn i Hiroshima av Tarjei Vesaas i norskundervisning på Kristen videregående skole i Lyngdal. Diktet må leses mange ganger.  Det fører oss inn i det uhyggelige sjokket og den totale ødeleggelsen av menneskeliv og alt annet i et stort område i Japan. Aldri mer må noe slikt skje igjen. Aldri.

Tarjei Vesaas

Regn i Hiroshima

Idet ho lyfte handa

for å ta tekanna

kom eit blindande ljos ­…

var ikkje meir

alt var borte

dei var borte

omlaga til damp og sky,

gåtefullt, oppstigande og stumt.

Rop var ikkje rop i dette.

Men jorda slo høgt og vilt

ein knyttneve mot himmelen

ved mishandling,

… ved det attlevande veit

verda rundt

men ikkje orkar fatte:

Hiroshima …

Stigande, milevide slør,

dei var i det,

gått attende til ei urform.

Ein skjerm av damp

over ei pint jord.

Vera eit grann av dette.

Vera i det bortdragande 

Men ikkje lenge.

Det drog snart meir fra kaos.

Sløret vart dropar tett i tett,

i dropens evige skapnad

uten byrjing eller slutt.

Dei fall,

svalande, utalde,

i tungt regn nedover ­…

Byen Hiroshima er kjent over hele verden som den første byen som ble utsatt for kjernefysisk krigføring. 6. august 1945 ble byen nesten fullstendig utslettet etter at USA slapp en atombombe over byen.

Vi må hente inspirasjon fra Bibelens skapelsesfortelling for å stå opp mot bruk av atomvåpen. Guds visjon for alt han har skapt ser vi før Den Onde fristet menneskene til fall og opprør mot Guds godhet og gode vilje.

1 Mos 1,26-31:  Gud sa: La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden. 29 Og Gud sa: Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise. Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Trygve Omland

7. juli 2017/5. oktober 2017/10. desember 2017.

Lyngdal

Det er den drømmen:

 

 

at blomsten skal åpne seg…

 

 

at kvelden skal åpne seg…

 

 

at mørket skal åpne seg…

 

at havet skal åpne seg…

 

at våren skal åpne seg…

 

AT LIVET SKAL ÅPNE SEG…………………………

Jeg har valgt disse bildene og tekstene i møte med Olav H. Hauges dikt om den drømmen som vi ber på.

 

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje …
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa …
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

OLAV H. HAUGE / FRÅ DIKTSAMLINGA «DROPAR I AUSTVIND»

Trygve Omland

Lyngdal 6. juli 2017

 

Har du stoppet ved Kvilesteinen utenfor butikken til gullsmed Asbjørn Opsal og lest hva denne steinen snakker om? Jeg tok bilde av steinen 1. juli 2017 før den nye miljøgata i Alleen ble åpnet. Nedenfor siterer jeg fra en plate  ved steinen:

Minne fra Lauvvirketransport med mann, hest og kjerre fra øvre Eiken til Agnefest. Det kunne fraktes 0,5 mål pr tur. En karavane samle inntil 20 hester og startet gjerne gry tidlig mandag. Første rast var ved Kvås kirke. Her ble det kaffi og niste. Neste stopp ved Strands eiendom i Alleen. Siste etappe gikk til Agnefest, og med båt til Stavanger for røyking og brislingproduksjon.

 

Steinen til høyre på bildet snakker om den tida da hesten var et viktig arbeidsdyr i skogene, på jordene og i langtransport. Asbjørn Opsal til venstre for steinen er opptatt av å ta vare på vår fortid. Det fortjener han stor takk for. Han skreiv en artikkel i Lyngdalsboka 2003 om Et tilbakelagt, men ikke glemt trekk i Alleens historie. Jeg fant dessverre ikke denne årgangen av Lyngdalsboka i min samling. Er den til slags nå?

I fantasiens verden kan det være spennende å forestille seg 20 hester med lauvtrær som last trampe gjennom den nye miljøgata i Alleen 1. juli 2017. Siden det er en gågate, må hestene få lov til å tråkke i vei på de harde steinene, og legge fra seg sine visit-kort tilsatt ekte heste-lukt. Ved Strands gårdseiendom i Alleen ser vi en kvilestein. Kanskje var det godt for en mann på hesteryggen å stige ned. For en stivbeint rytter kunne det komme godt med å trø ned på en stein. Hvis vi bruker alle sansene våre, opplever vi at Alleen før og nå er fantastisk forskjellig. 

I 2014 skreiv jeg en artikkel i Lyngdalsboka med den noe utfordrende tittelen: Alle veger før til Rom. Nedenfor siterer jeg et par linjer fra artikkelen om steiner som snakker om postbud til hest og om kjerre med likkiste på. Der folk og dyr har gått, står det noen steder igjen en merkestein som kan forteller om levd liv før i tida.

Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. 

 

Denne steinen fant jeg der Jakob Stålesen kjøpte gård i 1919. Han reiv det gamle posthuset i 1925 for å bygge nytt hus. Han hadde stall til fire hester som kunne brukes til å frakte post. Vi har grunn til å tro at postmenn kom ridende på hest hit, steig av hesten og trødde ned på steinen. Nå bor ekteparet Lehne der. De dyrker og selger jordbær til stor glede for mange. 
 

I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1×2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. 

 

Mange har nok kjennskap til steiner som kan fortelle spennende historier om livet før i tida. Her utfordres du til å dele minner, mens du enda husker dem. 

Trygve Omland

Lyngdal 6. juli 2017.

 

Praktfull utsikt fra Preikestolen fjellstue.

Én times reise fra Stavanger, Sandnes og Sola lufthavn ligger eventyrlige Preikestolen fjellstue ? akkurat der stien til Preikestolen starter. Fire unike bygg med ulike karakterer og fasiliteter. Med restaurant-, overnattings- og aktivitetstilbud i den absolutte norgestoppen. Oppholdet på fjellstua for våre gjester er selve prikken over i-en etter turen til verdensattraksjonen.
Preikestolen.Sitat fra https://www.preikestolenfjells…tue.no/

Inntrykkene fra besøket sammen med familie har festet seg. Bildene tåler å ble sett om igjen. Bilder fra 2015.

Trygve Omland

Lyngdal 03.07.2017

 

Historien om barnevandring handler om vår nære fortid, om fattigdom og nød, om barn som blir sendt bort fra hjemmet sitt for å tjene noe til livets opphold, om barn som ble utsatt for undertrykkelse og uverdig behandling. Les mer på internet: Barnevandring.no.

Barnevandring fra Lyngdal og Eiken.

Deltakere var smågutter og småjenter fra 8-10 års alder som gikk barføtt sommerstid til Austlandet dvs. Grimstadområdet fra ca. 1830 for gjeting av storfe, sau og geit. Lønn for en sommer kunne være 2-3 daler + kost og losji. Barnevandringene tog slutt ca 1906.

Sitat fra Asbjørn Opsals tekst i hans skulpturpark utenfor gullsmedbutikken i Miljøgata.

 

 

Bakgrunn for barnevandringer.

Det var mange mekanismer som i tillegg til de store barneflokkene førte til nød og sult. Men det har blitt drøftet av så mange andre, så det kommer jeg ikke nærmere inn på her. Vil bare nevne noe som ikke så ofte kommer fram: Den tidligere emigrasjonen til Holland var ikke lenger mulig. Dit hadde mange unge kvinner og menn fra V-Agder tidligere søkt lykken som tjenere, og mange ble boende der! Ca. 2000 fra Lyngdal emigrerte dit og ble der i kortere eller lengre tid. Men mot slutten av  Napoleonskrigen var det var slutt på Holland som et økonomisk sentrum, og dermed også utvandringen dit. Sildefisket ble dårlig fra 1839, og i 1872 forsvant silda helt fra kysten på Sør/Vestlandet. Dermed forsvant enda et inntektsgrunnlag. Kilde: http://www.familiearven.net/16268979.

Bildet er tatt kort tid før åpningen av den nye miljøgata i Alleen 1. juli 2017.

Mens Lyngdal er i rask endring, må vi minne hverandre på vår nære fortid. 

Trygve Omland

Lyngdal 1. jule 2017

 

 

Jeg var innom den nye miljøgata i Alleen før den ble åpnet 1. juli 2017. Midtpunktet er en sirkelformet paviljong av glass, gjennomsikt glass, et tydelig sentrum å samles i uansett vær. Alleen utfordrer herved Handelsparken på Rom til å legge mer vekt på å tenke estetikk i den videre utformingen av PARKEN. Begrepet park skaper forventninger om et innhold som minner mer om en park med busker, trær og blomster, og skulpturer av husdyr som ku, sau og hest. 

 

 

På vei inn i det nye Alleen stoppet jeg opp ved en mini-park utenfor gullsmed Asbjørn Opsals butikk. Han har laget et vakkert hvilested utenfor butikken. Vi ser to bronsestatuer som minner oss om lokal og regional identitet. Rådyret minner meg om de elegante rådyrene som rusler rundt i byggefeltene og frekt spiser opp blomster i hagene. Vi lever midt i dyre- og naturrike. Den nyeste skulpturen er en liten gutt som spiller på et instrument. Det er som vi hører såre toner fra et sultent barn blandet opp med håpstoner. Han kan minne oss om barnevandringen og fattigdommen fra ca.1830-1910. Vi må ikke glemme våre historiske røtter, og vi må ikke glemme å takke for rikdommen i dag, og vi må ikke glemme å forvalte den videre til beste for de kommende slektsledd. Her passer det å sitere noen setninger som kan sette oss på sporet til vår historiske identitet.

Barnevandrerstien går fra Kvinesdal i vest, til Grimstad i øst. I Lister, er stien godt merket fra Kvinesdal til Snartemo i Hægebostad, opp heia til Mydland og videre til Konsmo.

Sett av litt tid ? til ettertanke. Bruk en dag eller en uke til å vandre i barnevandrernes fotspor. Du møter en hittil ukjent del av vår kulturarv. Vandring på autentisk historie, vakker natur, frisk luft og ikke minst fysisk fostring for små og store. Se mer på internett under stikkordet barnevandring og visitnorway.no

 

 

Steinen i mini-parken har en kulturhistorisk verdi som vi kan komme tilbake til seinere. Vi kan jo røpe at den minner om Strands eiendom, og om Lyngdal som landbrukskommune.

 

 

Trygve Omland

Lyngdal 2. juli 2017.