Måned: august 2017

Gravstøtter som kilde for slekt og skole.

Gravsteiner er viktige kilder i slektsforskning og undervisning.

En reportasje om slektsforskning i Lister24 den 3. august 2017 slipper ikke tak i meg. Knyttet til slektsforskergruppa i UL Lyngdølen jobber Harald Søren Storaker og Bjørn Bækkelund med et prosjekt om Lyngdal kirkegård. De skal fotografere rundt 2000 gravsteiner på kirkegården, og så skal de overlevere fotosamlingen til Norske Gravminner og til Lyngdal kirkekontor. Dette synes jeg er et verdifullt arbeid til hjelp for slektsforskere i Norge og hele verden. Norske Gravminner gjør alle gravsteiner i Norge søkbare på internett sammen med bilde, hvis det finnes.

 

Fotoet er fotografert av fra forsiden i jubileumsboka for Lyngdal kirke i 1998.

 

Reportasjen om gravsteiner som kilde i slektsforskning minnet meg om ekskursjoner jeg hadde med elever fra Kristen videregående skole. Vi kjørte opp til Lyngdal kirke for å bli mer kjent med statuen til Olav den hellige, bautaen til Gustava og Gabriel Kielland og Lyngdal kirkegård. Elevene fikk da mulighet til å vandre rundt på kirkegården på en verdig og respektfull måte, mens de søkte å løse følgende tre oppgaver:

1.   Finn tre eksempler på ord om håp på kirkegården.

2.   Hvem er yngst og hvem er eldst av de som er begravd på kirkegården.

3.   Hvilke symboler er brukt på gravstøttene.

På mange gravsteiner står det noen få ord. For eksempel står det på gravsteinen til mamma og pappa: Min hjelp kommer fra Herren. Det gir håp.

Ved å lete etter gravstein for den yngste og den eldste som er gravlagt på Lyngdal kirkegård, kan vi bli mer bevisst at selve livet og lengden på livet er veldig forskjellig.

Nesten alle gravsteiner har ett eller flere symboler som kors, anker, krans, hjerte, due osv.. Korset er vel det mest brukte symbolet i Norge. Men nye symboler kommer på gravsteiner fordi flere religioner og livssyn preger Norge i dag. Valg av symbol er et viktig budskap til slekt og venner.

I dag var jeg på Lyngdal kirkegård sammen med barnebarn for å se om blomstene på gravene hadde tålt alt regnet. Det ble da naturlig å snakke om oldeforeldre og tippoldeforeldre osv.. Barnebarna satte tydelig pris på dette.

Jeg har mange ganger i gravferd gjengitt Jesu ord om håp:

Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?  Joh. 11,25-26.

Kirkegården er en kilde til håp, til skoleundervisning og slektsforskning.

Trygve Omland

Lyngdal 14. august 2017.

Dans på Beit Scandinavias festhveld.

Festkvelden til Beit Scandinavia i går kveld var fylt av glede, evangelisk sang, messiansk dans, vakker musikk, engasjement for Israel, holdninger mot antisemittiske strømninger og møte med et ektepar som hadde skapt et shelter for alle slags mennesker i Eilat. Shelter betyr tilfluktsrom. I dette fyldige programmet velger jeg ut to innslag som skiller seg ut i vår norske sammenheng: Menorah dansegruppe og Shelter Hostel i Eilat. 

 

Menorah dansegruppe fra Hamar ble startet i 2006. Bildet er tatt fra Beit Scandinavias programside på internett.

Menorah dansegruppe danset til salmer i Bibelen på festkvelden til Beit Scandinavias Israelstreff lørdag 12. august 2017. Messiansk dans gir uttrykk for kjærlighet og glede over Guds nærvær. I Bibelen leser vi flere steder om dans som uttrykk for glede. Mirjam ledet andre kvinner i dans med tamburin under Israels ørkenvandring. Kong David danset med all sin kraft, da han førte arken inn i Jerusalem. Da den eldste sønnen ifølge Lukas 15 gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. De danset i glede over at den bortkomne sønnen kom hjem igjen til farshuset. I Salme 149 i Bibelen leser vi om Israels folk. De skal prise Guds navn med dans, og lovsynge ham til pauker og sitar. 

Profilbilde på facebook. 

John og Judy Pex som vi ser på bildet, har i 30 år drevet et hostel og evangeliseringssenter i Eilat. Les mer om dette på facebook og på hjemmesida deres, der vi blant annet leser dette: A friendly hostel/guest house for people of all backgrounds, countries and ages where everyone feels at home. Ekteparet var som et fargerikt fyrverkeri når de fortalte om sin livsoppgave. De hadde bakgrunn i hippimiljø før Jesus kom inn i deres liv og skapte en ny kurs for livet. De formidlet stor begeistring for Jesus Messias og Bibelen. Mange i forsamlingen hadde vært i Shelter, og det hadde også mange som kom til Israel som flyktninger fra mange forskjellige land.

Shelter og Beit Scandinavia har noe felles. De er åpne hjem for gjester fra forskjellige folk. Kjærlighet til Israels folk er kjernen i deres gjestfrihet. 

Trygve Omland

Lyngdal 13. august 2017.

 

 
 

Velsignelse på Beit Scandinavias Israelstreff.

Beit Scandinavia i Israel, som ble en stiftelse i 1984, presenterer seg slik:
Beit Skandinavia har i 30 år vært et skandinavisk hjem i Israel. Vi ønsker å være et møtested, et treffpunkt, og en oase i Israel. Stifterne av Beit Skandinavia, Lilly og Torvald Tånsberg, skrev i den første gjesteboka. Vi ønsker at B.S skal være et hjem for den hjemløse, et hvilested for den trette vandrer, en åpen dør for alle. Vi ønsker vi å leve opp til dette ønsket.
Se mer https://www.facebook.com/beitskandinavia.
 
 
 
Lilly Tånsberg satt på første stolrekke under Israelsteffet 12. august 2017. Jeg minnet om at vi hadde truffet hverandre i en time på KVS for mange år siden og på 17. mai ved Lyngdalsheimen i år. Hun møtte meg med vennlighet i dag også.
 
Jeg har besøkt Beit Scandinavia et par ganger.  Ekteparet Tånsberg med deres varme og vennlighet fargelegger fort minnene. Store jordbær, som vi fikk ved et besøk, kommer fort fram i bevisstheten. De røde bærene kan stå som symbol for kjærligheten til Israels folk og til alle som besøker dette hjemmet i Haifa. Vi liker alle jordbær.
 
 
Elin Elkouby, guide i Israel og forkynner, hadde bibeltime på Israelstreffet 12. august 2017 over temaet var Himmelsk juss: Den som velsigner deg vil jeg velsigne. 
Jeg skal ikke forsøke å gi et referat fra det dyptgående og aktuelle foredraget. Men her vil jeg bare trekke fram et par poeng som jeg kan reflektere videre på.
Velsignelsen vi møter i Bibelen, er ikke en serie goder som fint hus, dyr bil, flotte møbler og andre materielle gjenstander. Velsignelse er ikke å eie mer, men tjene og betjene våre medmennesker. Velsignelsen kommer fra Gud Herren og ikke fra Aron eller andre prester eller predikanter. De er formidlere og tjenere som gir videre det de har fått fra Herren. Konsonantene i det hebraiske språket som betyr å velsigne, gir oss bilder til å grunne over.
I den første bokstaven ser vi en bolig, i den andre ser vi et hode, og i den tredje ei åpen hånd. Velsignelse er å få et sted å bo, et godt hjem, velsignelse er å få kunnskap fylt med omtanke og omsorg, velsignelse er å være ei åpen hænd som tar imot og gir videre Guds lys, nåde og fred.
Josef i Bibelen fikk oppleve Herrens velsignelse,  selv om han ble kastet i en brønn uten klær, solgt til fremmede som slave, fristet og forfulgt og satt i fengsel. Herrens velsignelse er at Gud hadde en plan med hans liv, en plan som ble til hjelp for brødrene som hadde sviktet han og faren som hadde mistet han. Herren velsignet Josef gjennom å gi han kunnskap og kraft midt i motvind, mørke og motbakke, og ved å åpne Guds kilder med kjærlighet, forsoning og tilgivelse som ble til velsignelse for hans familie. Herrens velsignelse er Jesus Kristus som kom og kommer for å tjene oss syndige mennesker med Guds lys, nåde og fred.
Jesus sier:  For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Mark 10,45. 
[løsepenge er summen som måtte betales for å fri ut en person som ellers var skyldig til døden, eller for å kjøpe fri en slave].
 
 Ta imot Herrens velsignelse.
 Herren sa til Moses:
 Tal til Aron og sønnene hans og si:
 Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem:  Herren velsigne deg
 og bevare deg!
 Herren la sitt ansikt lyse over deg
 og være deg nådig!
 Herren løfte sitt ansikt mot deg
 og gi deg fred!
 De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.4 Mos 6,22-27.
 
Bilder og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 12. august 2017.
 

Kysten er klar i Farsund.

Eilert Sundt-jubileet i Farsund 8. august 2017 gav oss mange gratis godbiter: Gratis seremoni med kransepålegging og tale, gratis jubileumskake, gratis kaffe, gratis hefte om Eilert Sundt, gratis forelesning, gratis fjordcruise med Adella langs kysten og som vanlig gratis smultringer på Langemyr kafe.

Vi fikk oppleve at kysten var klar i Farsund. Været var klart uten regn og med lite vind. Vi hadde klar sikt til storhavet og de små, idylliske stedene i skjærgården. Vi så klart at kysten er rik på hus i forskjellige stilarter. Klart vi koste oss  sammen med hyggelige mennesker som klart visste mer om kystens perler enn vi. Takk for flotte øyeblikk langs den klare kysten. Vi deler noen inntrykk som er helt gratis, så klart.

Jeg gikk tre år på Eilert Sundt videregående skole da den ble kalt Farsund Gymnas.

Takk for verdifull kunnskap, godt læringsmiljø, dyktige lærere og godt fellesskap med elevene.   

Skolen som er  kledd i gult, er full av kunnskap og muligheter til å lære for livet. 

 

Min far døde på Farsund sykehus i 1970. Han kunne ikke snakke på slutten, men jeg snakket til han og lyste Herrens velsignelse over han.

Bak og midt på bildet ser vi sykehuset med utsikt  som kunne gi trivsel når du var syk og lindring ved livets slutt.

 

Farsunds skjærgård og strendene på Lista gir oss mange minnerike opplevelser som fornyer oss i legeme, sjel og ånd. 

Barmhjertighet til barns beste.

UDI og tingretten har besluttet at Yasmin Kristensen i Lyngdal etter 16 år i Norge ikke lenger er norsk statsborger og skal sendes ut av lande. 
 

Årsaken til at Oslo tingrett har besluttet å utvise småbarnsmoren, var at hun oppga at hun var fra Somalia da hun ankom Norge. Etter at norske myndigheter i 2014 begynte å undersøke bakgrunnen hennes, innrømmet lyngdalskvinnen at hun opprinnelig kommer fra Djibouti.

? Bakgrunnen for at jeg reiste fra min familie i Djibouti til Norge i 2001, var at jeg skulle tvangsgiftes mot min vilje. Min far hadde pekt ut en mann jeg skulle giftes med, noe både jeg og min mor protesterte på. Det førte til at jeg valgte å dra fra landet til Europa. Etter som Djibouti er en del av Schengen-avtalen gjennom forholdet til Frankrike, fløy jeg til Frankrike. Der kom jeg i kontakt med fire andre personer som ville til Norge. Ei kvinne som vi var i kontakt med sa at vi ikke måtte fortelle norske myndigheter at vi var fra Djibouti, men fra Somalia. Det er det de nå har fratatt meg statsborgerskapet for og vil sende meg ut av Norge for, forteller 37-åringen. Dette er sitat fra Lister24,  den 9. august 2017.

Så leser jeg i dag bibelteksten i Vårt Land for i dag, Luk 6,36-42. Jesus sier:  Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt.
 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere. 39  Han fortalte dem også en lignelse: Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta?
 40 En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
 41  Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: `Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!` når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
 
Hva er sammenhengen mellom disse to tekstene, avisteksten og bibelteksten?
Er det rett av staten å straffe fire barn for en feil som moren har gjort for 16 år siden?
Er det rett av staten å tvinge en kvinne i Norge ut av landet som er gift og har fire barn etter at hun har flyktet fra tvangsekteskap i det landet hun har flyktet fra?
Er det ikke til barns beste at de fire barna får vokse opp i et hjem sammen med sin mor og sin far, når de ønsker det?
Selv om jeg ikke kjenner til den aktuelle saken mer enn det jeg leser i aviser og internett, har jeg et ansvar for å forsøke å vise barmhjertighet.
Hvordan skal vi være barmhjertige slik Gud, vår Far, er barmhjertig?
 
Trygve Omland
Lyngdal 10. august 2017.
 
 
 

Frokostdrama.

Liten tue kan velte stort lass. I dag opplevde jeg poenget i dette ordtaket. Jeg bar som vanlig til frokost et brett bort til salongbordet for å kombinere å spise og se på nyhetene på TV. På bordet lå noe i veien for brettet. Da jeg prøvde å flytte det og samtidig sette meg ned i lenestolen, kom  brettet brått i en skrå stilling. På et øyeblikk som starten på 400 m. hekk i VM i går, veltet et  høyt glass med melk. Halvdelen av melka sprutet spenstig over fatet, maten, bordet, gulvteppet og lenestolen. Resultatet kan vi se på klessnora. Bildet viser at en liten bevegelse kan skape mye ekstra bry. Jeg takker kona hjertelig for at hun tok vasken etter velten. Som leseren skjønner er jeg ikke oppdatert på korrekte kjønnsroller. Jeg burde selvsagt ha vasket sølet selv. Heldigvis falt glasset på en dag uten regn, så klessnora snart kan tømmes for nyvasket tøy. Slik kan starten på en ny dagen inneholde dramatikk som kanskje kan gjøre meg mer forsiktig og ydmyk. 

 

Trygve Omland

Lyngdal 10. august 2017.

Presten Eilert Sundt fra Farsund med hjertelag.

Byfesten for Eilert Sundt i går den 8. august 2017 var en verdig feiring som jeg ser tilbake på med takknemlighet. Arrangørene i Farsund kommune har gjort en god jobb for å minnes hans fødsel for 200 år siden. Sundt er mest kjent som samfunnsforsker og som sosiologiens far.

 

Kake til folkefesten på torget.

 

Jeg ble interessert i å lete etter spor av Eilert Sundt som teolog og prest, men resultatet var magert. I Norges litteraturhistorie bind 2 fant jeg dette: Eilert Sundt (1817-75) ble cand. theol. i 1846, men gikk ikke inn i geistlig virksomhet før 1869, da han ble sokneprest på Eidsvoll. Videre: Som lærer i religion ved Christiania Tukthus fra 1847 kom Sundt i kontakt med fantefolket i Norge, lærte deres språk og utgav i 1850 Beretninger om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge. Her kan være en forbindelsen mellom teologen og læreren.

 

Bautaen over Eilert Sundt utenfor Husan i Farsund.

 

I biografien Eilert Sundt Humanist og samfunnsforsker skriver H. O. Christophersen i 1959: Som sogneprest på Eidsvoll følte Sundt seg ofte på gal hylle. Han fikk både materialistene og pietistene mot seg. Men han gikk med iver opp i sin gjerning og gjorde en betydelig innsats for skole- og fattigvesenet i bygden. I en korrespondanse fra Eidsvoll til Verdens Gang heter det i 1975, kort før Sundts død: Kjærligheden betegner hvert Stig han tager. Han er den fattiges Ven og Forladtes Beskytter. Allsteds er han for at gjøre seg kjent med Folk og Forhold. Videre leser vi: Det er en sann glede både for lærerne og barna når presten kommer på skolen. I en biografi er det en redaksjonell kommentar: Om vi har opfattet Ting rigtigt. saa hører Eilert Sundt nok egentlig til den lidet talrige Flok af Mennesker, som forstaar med Hjertet, mens de fleste andre forstaar med Forstanden. Det er i hjertelaget som er hans særmerke og storhet.

Karsten Alnæs skriver i Historien om Norge bind III: I synet på moralen uttrykker Sundt den gjengse oppfatning blant prestene på denne tiden: Samfunnet kan ikke bestå uten at forplantningen og seksualiteten foregår innenfor familiens ramme.

Carl Fredrik Wisløff skriver i Norske Kirkehistorie II om Eilert Sundt som opplysningsmann innen kretsen av grundtvigianere. Sundt var en av inspiratorene for de første Arbeidersamfunn. Hans engasjement for å hjelpe mennesker i sosial nød kan være motivert ut fra teologistudiet, tenker jeg. Sundt og flere andre forsøkte hver på sin måte å gjøre en innsats i møte med den nye arbeiderklassen rundt midten av 1800-tallet.skriver Wisløff. 

 

kransen som ble lagt ned ved minnemarkeringen utenfor Husan 8. august 2017.

 

For meg har 200 års jubileet for Eilert Sunds fødsel blitt en inspirasjonen til å lese noe mer om pioneren innen samfunnsforskning som også var prest en kort periode.

Trygve Omland

Lyngdal 9. august 2017.

Byfest i Farsund for Eilert Sundt.

Farsund kommune arrangerte BYFEST i Farsund den 8. august 2017 til ære for Eilert Sundt som ble født i Farsund på denne datoen for 200 år siden. På samme dato ble min far, Andreas Emanuel Omland, født i Lyngdal for 104 år siden. Jeg kunne da feire både en som forsket på levekårene til bønder og arbeidsfolk på 1800-tallet, og min far som var arbeider og bonde under enkle kår på 1900-tallet. Begge personene setter jeg høyt. Alle i Farsund som har bidratt til å feire menneskevennen Eilert, fortjener stor takk, også fra Lyngdal.

 

 

Helge Sten Thorbjørnsen stod bak talen og kransenedleggelsen ved bysten til Eilert Sundt ved Husan. Vi var da en liten flokk som hedret Eilert Sundt med en paraply i handa under en tåredryppende himmel. Utenfor Husan var vi vitne til en vakker fremføring av Eilert Sundt-fanfare ved Sigurd Olsen.

Det er litt rart at ikke Sundt har fått større heder i hele landet som sosiologiens far og de fattiges forkjemper. Jeg så nesten ingen fra Lyngdal som jeg dro kjensel på under byfesten i Farsund. Hvorfor kom for eksempel ikke flere fra Lyngdal som har gått på Eilert Sundt videregående skole, tidligere Farsund gymnas? Vi er noen pensjonister som ikke ville ta skade av en tur til Farsund for å feire en pioner innen moderne samfunnsforskning.

Professor  i sosiologi ved Universitetet i Agder, Anne Ryen, holdt en folkelig forelesning om folkevennen Eilert Sundt, som ikke satt tilbakelent på et kontor. Han gikk, og han gikk, til fots gikk han over store deler av landet for å samle inn fakta om mennenes liv i yrke og fritid, og om kvinnenes stilling. Han støttet kvinner, og han holdt fokus på de kvinnene som utførte flere arbeidsoppgaver som hustru og mor, vannbærer og bærplukker pluss, pluss, pluss. 

 

Etter forelesningen dukket en kvinne og en mann opp med kjerre og lirekasse for å illustrere levekårene til fanter. De kokte kaffe i en svart kjele i en pøs, og de ville selge små smykker blant annet. 

Oppslutningen om byfesten økte da sola smilte og stemningen steig.

Trygve Omland

Lyngdal den 8. august 2017.

Talende stillheten er ikke taus.

Lytt til stillheten og fuglenes symfoni.

Les Guds skrift i vann og på land.

Se fellesskapet og samspillet mellom fargene.

Lukt på lyng og liljer.

Lev som fuglen i lufta og fisken i vannet.

Slik snakker jeg til meg selv.

 Da blir det høytid, helligdag og hviledag.

Den Hellige taler i tausheten.

Han er annerledes.

Hans ansikt lyser over oss.

Herren, vær med oss og velsign oss.

 

Trygve Omland

Lyngdal 7. august 2017.

Regn er deilig, vått og rått.

Regn i dag også den 7. august 2017.

Regn i morgen også.

Har vi ikke snart nok regn?

Torsdag 3. august 2017 var Lyngdal våtest i landet med 38,6 mm regn ifølge YRs statistikk. Det fikk Lyngdal cup merke under åpningsseremonien. 

Kan dikt og andre synsvinkler på regn dreie tankene i mer positiv retning?

Regn

Dikt av Sigbjørn Obstfelder født 1866 og døde 1900.

En er en, og to er to ?
vi hopper i vand,
vi triller i sand.

Zik, zak,
vi drypper på tak,
tik, tak,
det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt,
deilig og råt!

En er en, og to er to ?
vi hopper i vann
,
vi triller i sand.
Zik, zak,
vi drypper på tak,
tik, tak,
det regner i dag.

 

Jeg har lagt mer sverte på noen positivt ladede ord i diktet om regn. Barn kan lære oss voksne å se muligheter i regnet. Gjennom diktet ser jeg for meg barn som i takt med tikk takk på taket hopper i glede over regnet. Det er deilig. Det er vått og rått. Barna fryder seg som en vilter foss. De leker i vannpytter, og de hopper så det spruter på de voksne. Hva kan vi gamle og godt voksne lære av barnas bruk av regn?

 

 

Regn hindrer plenen fra å tørke inn. Jeg vil heller ha en plen overmett av regn enn 40 varmegrader, ørken, sult og død. En jødisk guide sa til vår reisegruppe da det regnet i Israel: Hver dråpe er en hellig dråpe, vann gir liv. En beduin sto ved en foss i ørkenlandskap og sa: Jeg blir her til det slutter å renne. På bildet ovenfor ser regndråpene i dag ut som hvite sølvsmykker og hvite lys som glitter i det grønne gresset.

 

 

I går var vi på Sjølingstad Uldvarefabrik som begynte med at August Hoven kjøpte sitt første vannfall på Sjølingstad rundt 1890. Bildet er tatt fra elva som renner gjennom Sjølingstad. Vann er viktig for utvikling av strøm, industri, arbeidsplasser, boliger, butikk, skole, posthus, sauedrift. Alt henger sammen og renner sammen, så det blir til et bygdesamfunn. August Hoven var inspirert av den forfulgte kristne grunderen Hans Nielsen Hauge. De så muligheter og skapte arbeidsplasser selv om det kunne se vanskelig ut. De var personer som ikke ga opp. Slike personer er det gamle Norge trenger på Stortinget. Skal vi heller se på vannet som mulighet mer enn som noe  vi blir lei av?

Trygve Omland

Lyngdal, 7. august 2017.