4. Luther-tur: Nei til Luthers syn på jøder.

Da vi spiste på en trang, liten kafe i Berlin 11.09.2017, hørte vi noen snakke norsk. Det viste seg å være ungdommer fra Søgne som var på skoletur. De hadde vært i Polen med Hvite busser for å se konsentrasjonsleirer etter Holocaust.

 

Bilde 1: Folk på vei til Holocaust-monumentet i Berlin i 2010.

 

På vår Luther-tur med Blå Kors kjørte vi sakte forbi Holocaust-monumentet i Berlin. Det er et minnesmerke over jødene som ble drept i Europa under 2. verdenskrig. De 2711 store, tunge, rektangulære betongklossene gir meg en tung opplevelse av noe hardt, knugende, innestengt.  På en reise vi var med på i 2010, stoppet bussen ved dette dystre minnesmerket, og vi gikk stille og reflekterende mellom de firkantede steinblokkene. Aldri, aldri mer må Europa og verden utføre forbrytelser mot jødene igjen, tenker jeg. Vi må sto opp mot antijudaisme og antisemittisme i vår tid. Martin Luthers syn på jødene må vi si nei til tydelig og klart.

 

Bilde 2: Inne i Holocaust-monumentet i 2010. Det kan føles som du er i en labyrint uten utgang.

Luther delte fordommene mot jødene som preget hans samtid. Han omtalte jødene med stygge, giftige ord. Jødene tok med glede imot ei bok i 1523 med tittelen: At Jesus Kristus ble født som jøde. Men i 1543 skreiv Luther en ny krass bok Om jødene og deres løgner. Jødene ville ikke tro at Jesus var Messias. Da anbefalte Luther at synagoger skal brennes, jødenes egne hus rives ned, deres hellige skrifter konfiskeres og unge jøder sendes på tvangsarbeid. Samme år i 1543 kom det ut en ny bok av Luther om jøder som kanskje er enda verre. Ca. 400 år seinere kunne Hitler og hans nazister sitere fra utvalgte avsnitt av Luther, når de raste mot jødene. Igjen må jeg si et kraftfullt nei til Martin Luthers syn på jødene. Les mer om dette i boka Martin Luthers teologi av Carl Fr. Wisløff 1983, Lunde forlag, side 224-225.

Kampen mot ideer som fyrer opp under jødehat, rasistisk undertrykkelse og rasisme må fortsette med uforminsket styrke.

Lyngdal 21. september 2017.

Trygve Omland.

3. Luther-tur: Bønn om fred

 Luther-turen som vi var med på 9.-16. september 2017, ble arrangert av Blå Kors i Kristiansand.  I Berlin ble Blå Kors synlig for meg på en uvanlig måte. Vi fant fort fram til en moderne kirke i sentrum av Berlin kledd innvendig i blått glass. Den blå fargen favnet for meg himmel og hav og hele universet. Den korsfestede Kristus møtte oss i et kunstverk på veggen over alteret. Mens jeg skriver dette, går tankene til 2 Kor 5,18: Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.

 

 

Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche er en protestantisk kirke. Den ble bygget i nyromantisk stil mellom 1891 og 1895 til minne om keiser Vilhelm I av Tyskland, som hadde samlet Tyskland.

Kirken ble totalskadet under vest-allierte bombeangrep mot Berlin i 1943. Mellom 1951 og 1961 bygget Egon Eiermann dagens kirke. Det 68 meter høye gamle tårnet ble integrert i en ny bygning som et minnesmerke for krigens redsler. Se mer i Wikipedia.

 

 

I Berlin står Keiser Wilhelms minnekirke med tydelige arr etter bombingen av Berlin under 2. verdenskrig. Rundt kirken står julemarkedet.  Fremover kommer minnekirken til å stå som en påminnelse om det mange opplever som tyskernes 11. september og 22. juli. 

Vi deltok i en kort fredsgudstjeneste i det blå kirkerommet. Presten ledet oss i bønnen Vår Far, som Martin Luther satte høyt, og leste Herrens velsignelse over oss. Jeg siterer noe som handler om fred.

Gi oss idag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.

Herren velsigne deg

og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg

og gi deg fred!

4 Mos 6,24-26.

Lyngdal 20. septembe 2017

Trygve Omland

2. Luther-tur: Terror og tårer.

Vi bodde to netter i Berlin City Center på Hotel Crown Plaza. Det var ikke langt fra stedet som ble rammet av ondskap, vold og drap for ni måneder siden. Tolv mennesker ble drept og 48 skadet da en lastebil kjørte inn på et julemarked i sentrum av Berlin 19. desember 2016.

Jeg forstår ikke at mennesker kan drepe uskyldige medmennesker blindt og brutalt. Ondskapen har røtter som ikke råtner, men gror opp i nye former. Terroren fører til frykt og tårer. Terroren truer og tyner tilliten mellom mennesker, miljøer og myndigheter. 

 

Bilde 1 ble tatt 11.09.2017 nær markedsplassen midt i Berlin. Blomster og lys, mange røde lys, tolker jeg som uttrykk for blodige tårer i sorg og i protest mot terroren. Kjærligheten, barmhjertigheten og rettferdigheten lever videre og gir håp.

 

Mange ganger har vi bekjent i forbindelse med dåp og i gudstjenester: Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. I den eldste kristne kirke regnet de ikke bare med at det eksisterte én god Gud. De visste at det finnes en ond makt, ja, et mangfold av onde makter som vi må si nei til med ord, og i holdning og handling. Enda legges det ned blomster i Berlins sentrum som tårer etter terroren. Vi minnes de som ble berørt og de som ble drept bare noen dager før vi skulle feire fødselen til Guds Sønn, Jesus Kristus, fredsfyrsten. Han sa og sier til sine disipler: Salig er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Matt 5,9.

 

Bilde 2, tatt 11.09.2017, viser døpefonten  i den nye keiser Wilhelms minnekirke. Kirken står oppreist med kort avstand til terrorhandlingen. Martin Luther sier i sin forklaring om dåpen at den er et nåderikt livets vann og et bad som gjenføder ved den Hellige Ånd, som Paulus sier i brevet til Titus 3,5-8.

 

500 års jubileet for Martin Luthers reformasjon utfordrer oss til å grave fram hans lille katekisme fra 1531 og lese hva han skriver om det femte bud:

Femte budet
Du skal ikke slå ihjel.

Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe ondt, men hjelper ham når han er i nød.

Lyngdal 19. september 2017

Trygve Omland

1. Luther-tur: Utsikt over Berlin.

På et misjonsstevne på Hekkfjellet i Eiken fikk kona og jeg høre om en Luther-tur i regi av Kristiansand Blå Kors. To ganger tidligere hadde vi meldt oss på en slik tur. En gang ble turen avlyst på grunn av få påmeldte, og en gang var vi for seine til å få plass. Jeg sier: Gi ikke opp. Dra til Hekkfjell. Der kan du få overraskende informasjon.

 

I klokketårnet i Berlin med utsikt over byen.

 

 

På Luther-turen kan du også bli overrasket over spennende opplevelser. Turen handlet ikke bare om 500 års jubileum for Martin Luthers oppdagelse av evangeliet om frelsen ved troen alene på Jesus alene.

Den lokale guiden tok oss med opp i den kjente Utsiktsplattformen i Berlin 145 m. o. h.. Vi skuet ut over Tysklands hovedstad i alle retninger. Det var som et panorama. Synet av fotballarenaen førte tankene tilbake til 1936.

 

7. august 1936

Tyskland Flag of the German Reich (1935?1945).svg

0 – 2

Flag of Norway.svgNorge


Tilskuere: 55 000.

Bronselaget er betegnelsen på det norske fotballandslaget som i OL i Berlin i 1936 tok en overraskende tredjeplass. I de innledende rundene vant det norske laget over Tyrkia (4-0) og Tyskland (2-0), sistnevnte kamp med blant andre Adolf Hitler og Joseph Goebbels blant tilskuerne. Dette var første og siste gang Hitler så en fotballkamp. 

Tankene går også tilbake til en stor, svart friidrettstjerne i 1936, Jesse Owens. Han vant fire gull og USA ble beste nasjon foran Tyskland som arrangerte OL. Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt om den svarte og germanerne

Niggeren Owens sprinter,

germanerne stuper sprengt.

Det blonde stadion undres,

og Føreren mørkner strengt.

Men tenk da med trøst på alle

jødiske kvinner og menn

som sprang for livet i gaten

dem nådde dere igjen!

Synet fra Utsiktsplattformen i Berlin kan hjelpe oss til å stå opp mot nazismen i gammel og ny utgave. Vi vil ikke ha nazister som marsjerer fritt i gatene i Kristiansand eller andre  byer.  Vi sier tydelige NEI til nazismen. I 1936 skreiv Arnulf Øverland diktet  Du må ikke sove.   

Kilde: Wikipedia.

Lyngdal 18. september 2017.

Trygve Omland

Lovende elgmøte i Lyngdal.

I går kveld var det elgmøte for Åsane Jaktlag i Lyngdal. Vi var 15 menn samlet på låven til Svein Herdal. Burde det ikke være et aktuelt tema i valgkampen å gjøre det mer attraktiv for kvinner å jage og skyte elg, hjort og rådyr?

Lederskapet serverte  to slags kaker med høy kvalitet, kraftfull kaffe og velsmakende bringebærsaft fra Vintlands produksjon. Steffen Fidjeland ledet elgmøtet på en klok og kunnskapsrik måte. Stemningen sto i taket iblant. Noen prøvde å fyre opp under optimismen ved å fortelle om spor etter elg og bæsj som kunne brukes som bevis på livstegn i de små skoger.

Vi mimret om den ene gangen vi skøyt fem elg på morgenkvisten. Jeg skrøt av skogen vår som er så stor at jeg kan spytte i den uten å treffe naboer. Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?

Elgjakt er ingen liten eller lett sak hvis man feller en diger okse som må dras gjennom skogen i myr over busker og i høyt gress, opp bakker og ned i bekker. Elgjakt uten å se elg kan bli en solid, sosial solskinnshistorie som lyser opp i høstmørket når regnet hamrer hevngjerrig på vinduene. Vi kan ikke forvente å få i pose og sekk, både elg og sol. I år varer elgjakta helt til jul. Vi går en lovende jakt i møte etter et gjennom vellykket elgmøte på låven i Herdalen.

Elgjegerne sitter ikke lenger på låven i koselig kameratskap og spiser julegrøt med nissen. Nå er det  alvor, og nissen blir med på lasset sammen med skogens konge. Så blir det julegrøt og godsaker fra skogens villmark. God jakt.

Jeg er 73 år og avskiltet som jager, men enda har jeg sosiale antenner, og er fornøyd med å se på gamle bilder fra jakta før i tida.

 

 

Trygve Omland

Lyngdal 8. september 2017

Søgne som kirke- og kultursenter.

I går 6. september 2017 var jeg tilbake i Søgne igjen sammen med gode venner. En gang i året reiser vi på dagstur til steder  inne i landet og ved kysten. I år var Søgne gamle prestegård og Søgne gamle kirke hovedattraksjonen. Magne Haugland tok oss med på en vandring med glimt til 9800 år tilbake i tid og fram til vår tid. Han øste av sin rike kunnskap og fortalte på en levende måte. Takk. 

Magne Haugland tok dette bildet med Søgne gamle prestegård i bakgrunnen.

Denne modellen av hodeskallen kalt Sol viser Norges eldste skjelettfunn.

Haugland forteller her om den to meter høye runesteinen som har følgende tekst: Øyvind reiste denne steinen etter Gunvald, sin sønn.

Dette er en oversiktlig rekonstruert grav som kan være fra folkevandringstida 400-600 e. Kr. Sannsynligvis er den eldre.

Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson arbeidet på flere av sine bøker på Søgne gamle prestegård, blant annet Mellom slagene, Arne, Halte-Huldra og Faderen.

Utenfor sakristiet i Søgne gamle kirke er en søster til Bjørnstjerne begravet, Mathilde Bjørnson. Se det vakre minnet Bjørnstjerne har skrevet: Hun holdt den lange uge i sygdoms trengsel ud. Gikk så en søndags morgen sin kirkegang til Gud.

Vi er inne i Søgne gamle kirke fra ca. 1640. Her ble Bjørnstjerne og Karoline vigd 4. september 1858 til ektepar av Peder Bjørnson, far til Bjørnstjerne. Den dagen gråt Karoline, og hun var ikke den eneste, det var også en dam av tårer ved alterringen, der Peder Bjørnson sto og talte til brudeparet, skriver Edvard Hoem i sin biografi om Bjørnstjerne Bjørnson.

Langs galleriet i kirka og på veggene er det malerier blant annet av profeter og apostler og fortellinger om Jesus. 

Jeg har mange rike minner fra Søgne gamle kirke fra gudstjenester, dåp, vielser og samlinger om sommeren, da jeg var prest i Søgne prestegjeld 1978-1988.

Trygve Omland

Lyngdal 7. september 2017.

Glede ved gjensyn i Søgne gamle kirke.

Jeg skal til Søgne gamle kirke onsdag 6. september 2017 sammen med familie og venner. Derfor mimrer jeg litt om Søgne gamle kirke (Gamlekjerka) som er fra ca. 1640. Den er muligens den største severdigheten i Søgne kommune. Prekestolen i kirka er kanskje det eldste inventaret, og enda eldre enn kirka.

 

 

Søgne gamle kirke. Bildet er tatt fra Søgneguiden på internett.

Jeg var res. kap. i Søgne prestegjeld 1978-1988. Mange minner fra denne tida dukker opp. Jeg ser for meg den store barnedåpen, en lang kø i midtgangen med foreldre og faddere og rundt ti dåpsbarn. Jeg ser for meg en stor forsamling av ungdommer på nyttårsgudstjeneste kl 23-24. Jeg ser meg selv fortvilet gå rundt i kirka før en gudstjeneste 28. januar 1979. Jeg hadde reist fra konfirmantleir på Naglestadtoppen 28. januar 1979 til gudstjeneste i Søgne gamle kirke. Da viste det seg at jeg hadde glemt bibelen min. Vi fant ingen bibel i kirken, men gudstjeneste ble det. Det er en historie som trenger mer plass. Jeg fant manus til en vielse 21. mars 1981, der jeg siterte salmestrofen: I bygge skal huset på ordets klippegrunn, så rokkes ei muren i stormværets stund. Vi har sunget mange ganger: Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle.  Mister vi Bibelen eller bibelens innhold, så må vi leite etter den til vi finner den. Jeg skal nå gi noen få glimt fra Søgne gamle kirke som står her enda.


Skriftlige kilder fra 1344 nevner prest og prestegård på gården Søgne, så trolig har det vært en enda eldre kirke her. Fra 10. juli 1604 hadde Søgne egen sogneprest.

Søgne gamle kirke er en langkirke, godkjent for 270 personer. Kirkeskipet sies å være en av landets eldste bygninger i bindingsverk. Kirka har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-1700-årene. Ti store felter med bilder på veggene illustrerer den verden vi møter i Det nye Testamente i Bibelen. Vi ser bilder av apostler, arkantusranker, drueklaser, lotusblomster et skriftebånd.

I 1830 beordret biskop Johan Storm Munch at kirken skulle overmales, og i 1833 ble alt innvendig overmalt med “blaagraa Oliefarve” og siden med hvitt. Hvorfor skjedde dette? Var bildene utydelige og nedslitte, var de smakløse, eller var motivvalgene og formaningene for strenge?  I årene 1954-1957 ble overmalingene fjernet og dekorasjonene restaurert.


Bjørnstjerne Bjørnson ble viet til Karoline Reimers her 11.09.1858 av sin far, sogneprest Peder Bjørnson.

I 1859 ble det bestemt ved kongelige resolusjon at Søgne gamle kirke skulle rives. Folk øst i bygda sto opp mot det og hindret rivingen. Kirken ble da privateid fram til ny vigsling 98 år seinere.

Rett utenfor sakristiet, på nordsida av kirka, ligger Mathilde Bjørnson begravd. Hun var søster til Bjørnstjerne og døde 26.06.1865. Dikteren har minnet henne med et vakkert gravmæle: Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud.

Kilde med sitater fra:

Søgneguiden 2017, Søgne gamle kirke ved nyvigsling 1957, Søgne prestegjeld 400 år Jubileumsskrift 2004,

Trygve Omland

Lyngdal 4. september 2017.

Dyrskuet i Lyngdal er mimring

Dyrskue i Lyngdal er å møte mange mennesker i stadig bevegelse mot ukjente mennesker. Iblant får vi øye på gode venner. Vi pratet med seks personer fra Finsland, der jeg var prest i ti år fra 1978. Selv om det nesten er 30 år siden jeg sluttet der, så er kontakten helt på topp. En gammel bil kan også gi gode følelser fra før i tida. På bildet ser vi en rød, liten lastebil. Den får meg til å tenke på turer med Dyrskuets store og trofaste mann, Ommund Fidjeland. Han hadde en blå lastebil som han brukte som turbil for  familiemedlemmer og naboer. Vi satt på lasteplanet uten hjelm og sikkerhetsbelte i løse hagebenker under åpen himmel. 

 

 

Ennå er det dyr på Dyrskue i Lyngdal. Jeg kom likevel  ikke fram til avdelingen for dyr. Det begynte brått å regne, og det hadde jeg ikke regnet med. Paraplyen lå parkert hjemme, og på snora tørket vi tøy. Jeg søkte ly hos Skogeierlaget, der de kokte kaffe, og vi pratet om bioenergi og moreller som det var få av i år på våre kanter. Frost i vår og mye regn i sommer ødela mye av morellsesongen. Kiwi kunne i år tilby moreller fra Tyrkia. Men er det noe å satse på når vi lengter etter kortreiste bær? Men vi klarer oss lenge med en svart kaffekjele som dufter av skog og sterk grut.

 

 

Gråtassen gir meg gode minner. Min kamerat, Sigmund Steinsland, var en mester på traktorsetet. Han styrte tilhengeren med sand fra sandtaket i Skrumoen som om han hadde vunnet NM i traktorkjøring. Men traktoren hans var og ble grå. På Dyrskue hadde traktorene fått en ansiktsløfting, ja, vi kan vel kalle det en make up. Traktoren jeg så var fargerik og litt fin på det. Han var doven, ble kjørt rundt på en lasteplan. Verken dyr eller traktorer er som før i tida. 

 

 

 

En brølende, brautende og blankpolert maskin ba meg stoppe opp. Det var et mini sagbruk som minnet meg om Rom sagbruk. Før var det et stort sagbruk og nå har blitt et stort forretningsbygg. Det er ikke bare Dyrskue som lever av å forandre seg. Jeg hadde ungdomsjobb på Rom sagbruk, jeg rullet ut hunved og la det i fine lag til salgs. Nå er det på tide å tenke framover. Snart er det  en ny høytid med juletre, lys, flagg, glitter og glans. Dyrskuet har også en åndelig dimensjon med gudstjeneste og Frelsesarmeen. God jul.

 

 

Trygve Omland

Lyngdal 3. september 2017.