Guds tilbud om nåde
Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
Om syndene deres er som purpur,
skal de bli hvite som snø,
om de er røde som skarlagen,
skal de bli hvite som ull.
Jes1,18
Lyngdal 15.12.2017.
Foto og valg av tekst: Trygve Omland.
Gode tradisjoner må vi ta godt vare på. I dag var vi fire mannfolk på før-julsgrilling på Høylandsredet. Nysnø stoppet oss, så vi ikke kunne kjøre inn til Birkestøl i Lyngdal. Guttegjengen Glad var Bjarne Kringlemoen, Helge Rom, Reidar Rom og jeg. Vi slo oss ned i skogen mellom tykke, høye grantrær. Jordgulvet var dekorert med frisk, fin mose. Lett snø drysset over oss som en vennlig hilsen fra oven.
Bilde1. Reidar Rom tilbyr kaffe kokt i det fri av ypperste kvalitet i en gammel, hel-svart kjele.
Reidar hadde med seg tørr, selvhogd, kortreist ved som raskt ble til et lite bål, og vi kunne grille koteletter, pølser og Lisbeths eventyrlige potetkaker. I den trollske eventyrskogen steig latteren ofte mot store høyder. En kullsvart kaffekjele skaffet fort varme i kroppen. Bjarne hadde tatt med seg sunne grønnsaker, noe som gledet meg vilt. Jeg forsøkte å følge opp den grønne, sunne linjen fra Bjarne med å tilby tomater, gulerøtter og agurk, men med nedslående resultat. Derimot var interessen betydelig større for å spise søte småkaker. Jeg må innrømme at jeg drakk klassisk Coca cola som den eneste. Helge serverte eksklusiv moltekrem med topp kvalitet, alt forsvant.
Bilde 2. Jeg ser fornøyd på kjelen fra Birkestøl. Hvilke spisested kan tilby bedre mat og drikke enn dette?
Innenfor en tidsramme på to timer rakk vi over mange sentrale emner å mimre over som f. eks. at det ble født ti barn i det første huset på Nenningsland på slutten av 1800-tallet, og seks av dem reiste til Amerika, at Nenningsland kvinneforening fra 1926 kunne ha opp til 15 kvinner i arbeid for å støtte misjonen i Finnmark og blant samer, at det var innbrudd og hærverk i hytta på Birkestøl i 1983 da jeg var i Libanon for fredens sak, at det var militærøvelse opp til Birkestøl som førte til fornyelse av veien.
Bilde 3. Julebord i skogen overgår alle dyre restauranter når det gjelder natur og utsikt.
Lyngdal 15. desember 2017.
Trygve Omland.
Et høydepunkt i 2017 var å følge noen spor etter Martin Luther i forbindelse med hans 500 års jubileum.
Kristiansand Blå Kors tok oss med til blant annet Lutherstadt Wittenberg 12. september 2017. Vi skulle bli mer kjent med Martin Luther og hans reformatoriske oppdagelse.
Bilde: Folk foran kirkedøra i Wittenberg som minner om de 95 tesene som ble slått opp som utfordring til å drøfte viktige saker.
På den bakgrunnen hilser jeg alle en rik jul med Jesus i sentrum, og en berikende meditasjon over nåden som kom til Europa på nytt med Luther. Jeg anbefaler deg som leser dette å ta en reise i Luthers fotspor.
En dag studerte Luther begrepet rettferdighet i Rom. 1,17. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. En ny forståelse av Guds rettferdighet forandret Luthers lære og liv. Han hadde lenge vært opptatt av spørsmålet: Hvordan kan jeg finne en nådig Gud? Nå oppdaget han at Guds rettferdighet i Rom 1,17 ikke er den strenge, dømmende rettferdighet over en fattige synder. Guds rettferdighet betyr at vi blir rettferdiggjort og forløst ved Kristus Jesus. Det er ikke vår fortjeneste, men det er uttrykk for Guds barmhjertighet. Gjennom nådens rettferdighet ser Gud i nåde på synderen som tror på Jesus.
Bilde: Kilden til Guds nåde er Jesus Kristus som døde for våre synder og sto opp igjen fra de døde til vår rettferdighet for Gud.
I tårnet i klosteret har Den hellige ånd åpenbart Skriften for meg, skreiv Luther. Noen år etter denne oppdagelsen i tårnet, skreiv Luther i 1545 at nå føler jeg meg gjenfødt som en som er kommet gjennom åpne dører inn i paradis.
Gratulerer med 500 års jubileet.
Lyngdal 14.12.2017.
Trygve Omland
Posten skal fram. Når posten ikke kommer fram i tide, skjønner vi hvor avhengig vi er av posten. Postens historie er interessant som speil for utviklingen. I adventstida er posten enda en viktig aktør for å fram juleposten med brev, kort og pakker.
Jeg siterer fra Digitalt museum.
Poståpnerier i Lyngdal: Navn 4580 BERGE I AA og BERGE I LYNGDAL
Typer poståpneri: Autoritetspost http://kulturnav.org/f1c1480f-6268-4820-bcab-a8e96bb2fd58
Jeg har fremhevet navn som jeg er spesielt interessert i.
Postkasser på Rom i Lyngdal der poståpnere har bodd fra 1839: Tobias Bergersen Rom 1.02.1839 og Gunhild Regine Tobiasdatter Rom midlertidig fra 14.08.1886.
Denne steinen som ligger der postmestere på Rom bodde fra 1839, kan ha vært brukt av postbud som måtte stig av og på hesten.
Historikk
BERGE I AA og BERGE I LYNGDAL eller ØVRE BERGE I LYNGDAL.
Etter Jørgen Jørgensens befaring av hovedpostrutene i 1689 nevnes BERGE I LYNGDAL som “poståpneri”, dvs. postgård. I posthistorien er stedet i 1706 og senere i 1750-årene nevnt som utgangssted for Lister bipost. Antakelig har Berge vært i virksomhet fra ca siste halvdel av 1600-tallet.
BERGE I AA/BERGE I LYNGDAL ble offentlig poståpneri fra 4.8.1758 under navnet REFSVOLD. Det er imidlertid lite kilder som bekrefter opprettelsen.
Poststedet skal først ha ligget på gården Oftedal, senere på Øvre Berge og i 1720 på gården Aarnes.
I Postmuseets første fortegnelse 1808 over poståpnerier som skal forsynes med nytt segl grunnet kongeskifte (Christian VII døde fredrik VI overtok), er navnet på poståpneriet endret til REFSVOLD I LYNGDAL poståpneri.
I portotabeller og fortegnelser 1812-1847 er navnet bare REFSVOLD, i 1855 er navnet LYNGDAL eller LYNGDAL (REFSVOLD) i Lyngdal prestegjeld, Lister fogderi, under Christiansand postkontor.
Ved Kgl.res. 30.7.1812 ble det opprettet ukentlig bipost mellom Refsvold i Lyngdal og Farsund.
I 1838 hadde Refsvold forbindelse med hovedpostruten Christiansand — Stavanger tre ganger ukentlig og med Farsund to ganger ukentlig. Sistnevnte rute ble ved Kgl.res. 4.10.1852 utvidet til fire ganger ukentlig i tiden januar–mars hvert år. Sirk. 51, 15.10.1852.
Poståpneriet og bipostene fra Lyngdal til Farsund og mellom Hægebostad og Lyngdal ble fra 1.7.1888 lagt under Farsund postekspedisjon. Sirk. 16, 25.6.1888.
Poståpneriet lå i 1891 på gården Grøndokken og flyttet i 1907 til gården Lia.
Poståpneriet ble fra 1.6.1970 lagt under Kristiansand S postområde. Sirk. 18, 28.5.1970.
Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.11.1973 ble poståpneriet benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk status av postkontor B fra 1.6.1974, Sirk. 19, 19.6.1974.
Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postboksadressatene under postkontoret 4580 LYNGDAL tildelt postnr 4575 LYNGDAL .
Ifølge Norske filatelistika nyttet poststedet først (ca 1856) 3-rings kassasjonsstempel nr 189 og fikk tilsendt datostempel av 1-rings type med antikva eller stenskrift bokstaver den 5.3.1859.
(4580)
Poståpnere/styrere/postmestre:
Bjørn Nielsen nevnes 1686-1697.
Rasmus Nielsen Berje nevnes i 1701.
En timeseddel i 1834 attestert av Mads Poulsen.
Gårdbruker Tobias Bergersen Rom 1.2.1839.
Gunhild Regine Tobiasdatter Rom midlertidig fra 14.8.1886.
Landh. Fredrich Bostedt 23.10.1886.
Frk. Dina Bostedt 15.8.1900.
Benedikte Skoland (gift Larsen Kvavik) 1.9.1912 (f. 1891).
Olav Kvavik midlertidig fra 4.10.1951, fast 1.12.1951 (f. 1924).
Førstepostfullm. Bjørn Egil Seland 1.3.1990 (f. 1945).
Postmester Bjørn Egil Seland 1.5.1998 (f. 1945).
Kilde: https://digitaltmuseum.no/021166441642/4580-berge-i-aa-og-berge-i-lyngdal-postapneri
Rom i Lyngdal 12.12.2017.
Trygve Omland
Mine foreldre, og spesielt min mor, var engasjert i Den norske Sjømannsmisjon. Hun var aktiv med i kvinneforeningen i Lyngdal som støttet arbeidet blant våre sjømenn. I god tid før jul ble vi trukket inn i innsamling av julegaver til våre sjømenn i utlandet. Poenget med gavene var ikke å måle verdien i penger. Gavene var gode bekreftelser på at våre sjømenn hørte til i den store norske familien. De var ikke glemt av folket på fastlandet. På nyåret var det spennende å se om vi fikk takkebrev fra en glad mottaker av gaven. Oppslutningen om å gi julegaver til våre sjøfarere er ikke lenger like god.
Sjømannskirkens julegavetradisjon startet i 1872. På 1960- og 70-tallet ble det på det meste samlet inn og formidlet over 36 000 julegaver årlig. Gavene inneholdt en håndskrevet julehilsen og ble delt ut på sjømannskirkenes julefester, til sjøfolk på sykehus og om bord i norske båter som ikke fikk feire jula i havn. Kilde: http://les.sjomannskirken.no/hjem/julebrevet-fra-norge/
Tradisjonen med julegaver til fremmed har funnet nye veier. Diakon Jan Hananger sier i Hilsen fra kirka at også i år vil det være behov for oppmuntringsgaver til lyngdøler. Matkasser med juleinnhold er svært poppulært, sier han. Julegaver til barn med opplysning om alder og kjønn tas imot med takk. Gaver kan leveres på Lyngdal kirkesenter innen 15. desember, sier Hananger.
I Larvik bruker de julegrana i byen som redskap til å formidle gaver. Det henger mange dekorative kort på treet. Hvert kort inneholder et ønske fra barn om julegave. Folk som oppsøker grana, plukker ned de kortene som de vil følge opp. Folk går så til en butikk og kjøper gavene de vil gi. Så går de til en pakkesentral med gavene. I 2016 ble det delt ut mer enn 1000 slike gaver. Alt skjer uten at identiteten til barna blir avslørt. Du kan lese mer om dette i en artikkel kalt Eit tre med mening i boka Du grøne, glitrande. Ei hyllest til juletreet, av Oddgeir Bruaset, 2017.
Bildet er fotografert av fra boka Du grøne, glitrande, s. 260, skrevet av Oddgeir Bruaset, Vigmostad og Bjørke forlag 2017. Foto: Bjørn-Tore Sandbrekkende Østlands-Posten.
Tankene mine flyr tilbake til fremmede som ga gaver til Jesus. Vi leser i Matt 2,11:
De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
Kristen jul er å gi med glede, gi til de som har lite, gi til fremmede.
Lyngdal 11. desember 2017.
Trygve Omland
Etter 2. verdenskrig og foran faren for atomkrig trenger vi å søke sammen i et nei til bruk av atomvåpen og i et ja til å være et bål som varmer og lyser. Jeg merker meg de positivt ladede ordene i diktet: vi, gi, ta på deg, vær et bål, strål varme, hender finner hender, skulder støtter skulder, barm slår varmt mot barm, du er varm.
Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg ? no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm.
Fra 1945
Ser vi mulighetene her for lys og varme? Ser vi sammenhenger mellom diktet og veden? Hva betyr det at du er et bål?
Lyngdal 10.12.2017.
Trygve Omland.
Jeg har fått lov til å legge ut noen bilder tatt av Børge Dahlstrøm fra jule- og jubileumskonserten i Lyngdal Kulturhus 5.12.2017.
Hurra for 60 år med korpsmusikk.
Bak korpset i 2017 bildet av det første styret i 1957.
Dirigent for korpset i 2017 er Kristin Lande Dahlstrøm i midten, til venstre ordfører Jan Kristensen, til høyre Ståle Andersen fra Indremisjonsforbundet.
Dirigent i korpset i 20 år, Einar Reitan, til venstre, Ø. Flaat som en av lederne for konserten, tidligere dirigent Tor Svennevik til høyre.
Musiker og mye annet, Alf Hagen.
Lyngdal 9.12.2017.
Trygve Omland
I går 7.12.2017 hadde jeg andakt i Lyngdal Pensjonistforening. Over 50 var samlet langs langbord som var pyntet til advent og fest. Vi fikk servert velsmakende bløtkake, eksklusiv fiskesuppe, kaffe, kaker og saft. August Fjeldskår fortalte på en dramatisk måte om liv og død på sjøen, og vi sang kjente og kjære julesalmer. Planen var at vi skulle ha sunget enda mer. Men tida rakk ikke til. Her deler jeg noe fra andakten om en julesalme: Her kommer dine arme små.
Biskop Brorson foran Ribe Domkirke i Danmark. Vi har vært der som turist.
Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, ble jeg spurt en gang. Jeg satte meg ned for å tenke over det. Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små. Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.
En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.
Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.
På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans.
Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld.
Et sideblikk til Norge i dag gir oss noe å tenke på. Vi kaster mat som kunne mette en million mennesker, skrev en person på verdidebatt i Vårt Land.
Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.
Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen. Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små.
Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene.
Alt dette triste er ikke bakgrunnen for Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732.
Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.
Han skriver folkelig om vanlige folk.
Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.
Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.
De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!
Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.
Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.
Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.
Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen. I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:
Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
Trygve Omland 8.12.2017
Under Indremisjonskorpsets jule- og jubileumskonsert i Lyngdal kulturhus 5.12.2017 sang vi som fellessang bl. a. utvalg fra Et barn er født i Betlehem. Salmen passer godt foran julehøytiden og i jubileumsfeiring.
Bilde: Plakat fra Tanzania som vi fikk til jul, da vi feiret jul i Tanzania i 2004 sammen med Anne Torhild og familien.
Den latinske julesalmen som dansken Grundtvig oversatte, var fra 1300-tallet. Den ble trykt i 1820 med overskriften: Julesang for christne Børn. Lindemann laget i 1870 den melodien som er mest brukt. Salmen er med i Norsk Salmebok fra 2013 med ni strofer eller vers både på bokmål og nynorsk. Sangboken fra 1955 hadde 11 vers. Vitner ikke dette om at salmen har en evne til å leve videre gjennom ulike tider og store kulturendringer?
I Norsk Salmebok fra 2013 kan vi lese at vers 4-5 er en eldre oversettelse.
Men okse der og asen sto,
og asen sto
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!
Av Saba kom de konger tre,
de konger tre;
gull, røkelse, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!
Før Grundtvig oversatte Et barn er født i Betlehem, opplevde han en åndelig forandring ti år tidligere. Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv. Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren.
Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen.
Vi merker det i strofen i en annen salme: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..
I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig en mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skal være.
I Norsk Salmebok 2013 fant jeg en strofe eller vers i Et barn er født i Betlehem som jeg ikke finner andre steder. Har noen en forklaring på det? Slik lyder strofen om Guds eget ord som jeg savner:
Han selv som er Guds eget Ord,
Guds eget ord,
Han kom i kjød og ble vår bror.
Halleluja, halleluja!
Lyngdal 7.12.2017.
Trygve Omland.
Barnemøtene på Å bedehus avsluttet høstens arrangementer med risgrøt, julekaker, kaffe og saft i dag 6.12.2017. Ca. 40 barn, foreldre og besteforeldre var samlet rundt fire store bord. May Britt Omland ledet festen. Hun fyller mange roller. I går kveld spilte hun i Indremisjonskorpset som hadde 60 års jubileum i Lyngdal kulturhus. En gang møtte jeg henne i Rinnan byggefelt på Rom med et dyr i band som kan gi interessante assosiasjoner ut fra Bibelen.
Oddbjørg Fredriksen spilte til julesanger som ble sunget med begeistring. Rundt ti gutter ledet an i bønnen Vår Far i himmelen. Barna ble engasjert under andakten gjennom spørsmål og svar. Mange barn vant forskjellige ting. Barnebarnet Jens Harald var stolt over å vinne et par Mickey Mouse strømper.
Andaktsholderen som vi ser på bildet, la vekt på julens virkelige innhold: Barnet Jesus som er vår frelser. Jul er at Jesus kommer til oss. Bildet under viser hvordan de på Å bedehus formidler juleevangeliet visuelt.
Takk til alle som arbeider for å gjør julens juvel Jesus kjent for barn.
Lyngdal 6.12.2017.
Trygve Omland
