Den siste huslegen

Doktor Lande på ski om natten under krigen
 
Jeg fikk boken om Dr. Lande Den siste huslegen som gave til jul. Forfatteren Helge Alvin Rosfjord tegner et mangesidig bilde av Sverre Lande som legestudent, allmennlege og huslege. Vi møter et medmenneske som er sterkt engasjert i å styrke helsetjenesten. Han støttet motstandsarbeidet og Milorg under krigen. Han stimulerte det kristne arbeidet i bedehusene og i kirken som dirigent for flere sangkor og som organist. Han var samfunnsengasjert på mange måter, spesielt når det gjaldt utvikling av skoler.
Her vil jeg avgrense meg til å dele et par historier fra boken som får fram noe særpreget ved Sverre Lande og hans kone Tone f. Sandnes.
 
Dr. Lande var huslege, han oppsøkte pasienter i hjemmene når de ikke kunne komme til legekontoret. Det ble mange spaserturer og lange skiturer vinterstid – ofte om nettene. Enkelte turer kunne være på tretti kilometer. Dr. Lande forteller.
Det var mange ganger et forferdelig slit. Når det var barsler var det bare å gå – så jeg hadde blodsmak i munnen. Det var ikke snakk om å hvile, det var bare å gå. Selvfølgelig. Den lengste skituren var en natt under krigen. Jeg spente på meg skiene ved Moe-bygget i Alleen, gikk videre til Årnes, Lasta, Øvsteland, over heia og inn til Herad. Jeg startet klokka ni om kvelden. Men den gang var jeg ung og sprek, så det gikk greit.
Denne skituren om natten skapte stor bekymring for kona Tone når hun oppdaget om morgenen at Sverre ikke var kommet hjem.
 
Fortellingen om Dr. Lande er også en fortelling om hans kone, Tone. Det viser en annen historie.
En dame fra Fleseland ved Jåsund ”va gla i han Sverre”. En dag ble datteren bedt om å kjøre henne til Lande, hun hadde fått så vondt i beinet. På kjøreturen til Alleen var hun i dårlig humør og grudde seg for legebesøket
Datteren satte av moren ved legekontoret mens hun selv gikk for å handle i Alleen. Etter en stund gikk hun tilbake for å hente moren, som snart kom ut fra venterommet, som et helt nytt menneske.
– Det tok litt tid dette. Jeg ble bedt inn til Tone til kaffe og der ble vi sittende og prate så mye.
– Men hvordan gikk det med foten? Spurte datteren.
– Å nei foten den glemte jeg helt å kjenne etter.
Dette eksempelet viser at det sto en gjestfri kone bak Dr. Lande.
 
Ekteparet Lande var omgitt av en atmosfære av raushet. Sammen skapte de trygghet.
Takk, Helge Alvin Rosfjord, for at du skreiv denne boka om Dr. Lande. Du har hjulpet oss med å ta vare på en viktig del av vår lokale historie. Jeg har sitert fra boken de to historiene om Sverre og Tone. Jeg håper det er smaksprøver som gir mersmak på å lese hele boken.
Lyngdal 8. Januar 2019.
Trygve Omland.
Bildet av Sverre Lande på forsiden av boken.

Julesymbol: Juletre med kuler.

“Kanskje skal vi som savner mamma skrive navnet hennes på ei kule og henge den på juletreet,” sa en studentprest i Vårt Land 12.12.2018. “Da jeg-savner-deg-juletreet ble satt opp i fjor i Gjøvik og Lillehammer, hadde jeg akkurat mistet bestefaren min,” sa en sykepleiestudent. “Å henge opp en kule med hans navn gjorde at jeg fikk utløp for det savnet.” Var dette en god ide? For noen kanskje, for andre ikke.

Ny bruk av kuler på juletreet

Kulene på juletreet kan brukes til noe mer enn pynt. Mange kuler er skjøre og svake. De kan fort bli knust, viss de ikke er av plast. Slik er livet. Det som var vakkert som ei fargerik kule kan lett bli til noe vondt og vanskelig. For meg ble det en ny tanke å bruke kuler på juletre som en mulighet til å reflektere over sorg og savn og smerte.

Julens juvel, Jesus, møtte tidlig både varme og ondskap. Gud elsket sin Sønn med evig, varm kjærlighet. Josef og Maria sørget for at det nyfødte Jesus-barnet ble svøpt og lagt i en krybbe. De ga han varme og vern så langt det var mulig. De fikk plass i et husrom eller et oppholdsrom i et privat hus eller et gjesterom eller på samme plan som husdyrene. Det greske ordet for husrom kan ha flere nyanser enn vi får med i ett ord på norsk. Se mer Luk. 2,7.

Samtidig sørget maktmennesket kong Herodes for at Jesus ble truet på livet fra fødselen av. Den hellige familien, Josef, Maria og Jesus, ble fort flyktninger som rømte fra sitt eget land til Egypt. Herodes lette etter barnet Jesus for å drepe det. Jesu familie ble i Egypt til kong Herodes var død. Se mer Matt 2,13-15.

Juletre med kuler kan også bli et sted der vi minnes flyktninger i vår tid; knuste familier, knuste hjem, knuste hus, knuste relasjoner og knuste drømmer om en trygg framtid. Knust som knuste kuler på et juletre.

Mens vi ser på juletreet med mange kuler, kan vi synge et vers fra Gustava Kiellands sang:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hverandre.

Lyngdal 12.12.2018

Trygve Omland.

Kilde: Guttormsen, Arne, Vårt Land 12.12.2018 intervju med studentprest Anne Anker Bolstad og sykepleiestudent Julie Helberg.

Bilde 1: Fra thNEL1 PGJ9 bing.com.

Bilde 2: Fra Bilde av bilde – julefeiring i Tanzania 2004.

Bilde 3: Fra thVTH297A9 bing.com

Nytt år til å lytte og undres i

Bibel fra 1904 som mine besteforeldre på Rom fikk i bryllupsgave i 1913.
Å leve er å lytte og undres
Vi kjenner til bare en fortelling om Jesus som ungdom. I Luk 2,40-52 leser vi om Jesus som 12-åring.
Jøden Jesus vokste opp i en kultur som ga rom for spørsmål, samtale og svar ut fra de hellige skriftene. Legen Lukas beskriver Jesus som lyttende. Unggutten er levende opptatt av de svarene som de jødiske lærerne i tempel kommer med. Jødiske skriftlærde underviste i den ytre forgården i tempelet i Jerusalem. Læreren satt på en stol, og elevene satt på bakken foran. Elevene satt ved lærerens føtter og lyttet. De stilte spørsmål og besvarte spørsmål.
Jesus deltok i den vanlige undervisningen. Hans spørsmål og svar i samtale med de skriftlærde vakte oppsikt. Alle som hørte på Jesus, undret seg. De undret seg over at den unge gutten var så forstandig og vis. Da hans foreldre så han igjen i tempelet, undret de seg over å finne han der i en slik situasjon. De ble slått av undring. Her brukes et sterkt ord om undring som også kan inneholde glede og frykt.
Jeg undres over Jesu og Marias bruk av ordet far. Din far, sier Maria til barnet sitt. Hun omtaler Josef som Jesu far. Jesu svar gir en annen bruk av ordet far. Han kaller tempelet sin Fars hus. Tempelet som Fars hus er Guds hus, og Jesus er Guds Sønn. Han må derfor være i tempelet. Som Guds Sønn må han være i sin Fars hus. I Fars hus hører han hjemme. Josef er hans menneskelige, juridiske far, og Gud er hans guddommelige Far som unnfanget han i jomfru Maria ved Den Hellige Ånd.
Her ser jeg kimen til kirkens bekjennelse til Jesus som ”Guds enbårne Sønn…Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud … av samme vesen som ” Gud vår Far i himmelen. Se den nicænske trosbekjennelsen.
Vi lytter til et mysterium, en hemmelighet, som bare Guds Ånd kan åpenbare for oss. La oss lese i Bibelen og lytte til Guds ord. Å leve er å lytte og lære av Gud selv.
Vi leser og lytter til et utdrag fra fortellingen om Jesus som 12-åring. Han lyttet.
Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: “Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.” Men han svarte: “Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Luk 2,46-49.
Lyngdal 7. Januar 2019
Trygve Omland.

Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum

Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum.

Lyngdal Landbruksmuseum trenger et løft for å bli et levende møtested mellom fortid, nåtid og framtid. Lyngdalskua kan bli husdyret som tar landbruksmuseet på sterke, strake bein og viser det fram for alt folket.
Siden Lyngdal kommunestyre valgte å vende seg bort fra kuas posisjon blant lyngdøler, må kua finne nye markedsplasser å beite på. Landbruksmuseet ligger bortgjemt i et bygg på dyrskueplassen og bare venter på å bli sett og tatt i bruk. Kua rauter med kraft at den er ledig på markedet. Jeg tror ikke vi finner noen bedre identitetsmarkør og markedsfører for landbruksmuseet en vår historiske ku.
Senterpartiet satte i gang en underskriftskampanje for å bevare Lyngdalskua i det nye kommunevåpenet. Se Lister24 den 20. november 2018. Det viste seg at 1250 skreiv under på at de ville beholde Lyngdalskua som kommunevåpen i den nye kommunen.
Før Lyngdal kommunestyre satte seg ved julebordet for å nyte et velfortjent festmåltid, slaktet de folkevalgte Lyngdalskua som kommunevåpen mot ti stemmer.
Hva skal den nye kommunen med røtter i landbruket gjøre med Lyngdalskua? Jeg har en drøm om at de fleste beboerne i Audnedal og Lyngdal kan gå sammen om å gjenreise Lyngdal Landbruksmuseum som et moderne samlingspunkt for alle med interesse for hvordan mat har blitt produsert. Jeg håper at mange av de 1250 som skreiv under på å redde kua som kommunevåpen, vil støtte en ny giv for landbruksmuseet.
Jeg håper ordfører Jan Kristensen vil gripe tak i den unike muligheten vi har nå til å bruke Lyngdalskua som frontfigur for å bygge opp et nytt landbruksmuseum.
Ildsjelene bak Landbruksmuseet fikk kulturprisen et år. Har vi glemt det, eller ser vi en ny inspirasjon fra ildsjelene til å satse på nytt?

Bilde fra Lyngdalsboka 1989. Ommund Fidjeland og lyngdalskua.

Lyngdal 4. januar 2019.
Trygve Omland.