Doktor Lande på ski om natten under krigen
Jeg fikk boken om Dr. Lande Den siste huslegen som gave til jul. Forfatteren Helge Alvin Rosfjord tegner et mangesidig bilde av Sverre Lande som legestudent, allmennlege og huslege. Vi møter et medmenneske som er sterkt engasjert i å styrke helsetjenesten. Han støttet motstandsarbeidet og Milorg under krigen. Han stimulerte det kristne arbeidet i bedehusene og i kirken som dirigent for flere sangkor og som organist. Han var samfunnsengasjert på mange måter, spesielt når det gjaldt utvikling av skoler.
Her vil jeg avgrense meg til å dele et par historier fra boken som får fram noe særpreget ved Sverre Lande og hans kone Tone f. Sandnes.
Dr. Lande var huslege, han oppsøkte pasienter i hjemmene når de ikke kunne komme til legekontoret. Det ble mange spaserturer og lange skiturer vinterstid – ofte om nettene. Enkelte turer kunne være på tretti kilometer. Dr. Lande forteller.
Det var mange ganger et forferdelig slit. Når det var barsler var det bare å gå – så jeg hadde blodsmak i munnen. Det var ikke snakk om å hvile, det var bare å gå. Selvfølgelig. Den lengste skituren var en natt under krigen. Jeg spente på meg skiene ved Moe-bygget i Alleen, gikk videre til Årnes, Lasta, Øvsteland, over heia og inn til Herad. Jeg startet klokka ni om kvelden. Men den gang var jeg ung og sprek, så det gikk greit.
Denne skituren om natten skapte stor bekymring for kona Tone når hun oppdaget om morgenen at Sverre ikke var kommet hjem.
Fortellingen om Dr. Lande er også en fortelling om hans kone, Tone. Det viser en annen historie.
En dame fra Fleseland ved Jåsund ”va gla i han Sverre”. En dag ble datteren bedt om å kjøre henne til Lande, hun hadde fått så vondt i beinet. På kjøreturen til Alleen var hun i dårlig humør og grudde seg for legebesøket
Datteren satte av moren ved legekontoret mens hun selv gikk for å handle i Alleen. Etter en stund gikk hun tilbake for å hente moren, som snart kom ut fra venterommet, som et helt nytt menneske.
– Det tok litt tid dette. Jeg ble bedt inn til Tone til kaffe og der ble vi sittende og prate så mye.
– Men hvordan gikk det med foten? Spurte datteren.
– Å nei foten den glemte jeg helt å kjenne etter.
Dette eksempelet viser at det sto en gjestfri kone bak Dr. Lande.
Ekteparet Lande var omgitt av en atmosfære av raushet. Sammen skapte de trygghet.
Takk, Helge Alvin Rosfjord, for at du skreiv denne boka om Dr. Lande. Du har hjulpet oss med å ta vare på en viktig del av vår lokale historie. Jeg har sitert fra boken de to historiene om Sverre og Tone. Jeg håper det er smaksprøver som gir mersmak på å lese hele boken.
Lyngdal 8. Januar 2019.
Trygve Omland.
Bildet av Sverre Lande på forsiden av boken.
0 kommentarer
