Gjennom ti år fra 1978 til 1988 sto jeg mange ganger foran altertavla i Finsland kyrkje ved dåp, konfirmasjon, nattverd, vielse, begravelse og gudstjenester. Altertavla er et samlende midtpunkt i kirka. Den har et viktig budskap til oss mennesker i forskjellige situasjoner. Får du lite ut av liturgien og prekenen, kan du sitte i meditasjon og male fram bilder av Kristus og hans disipler.

For fattige folk som kom til kirka, var altertavla en kulturell og kristen rikdom. Om ikke altertavla i Finsland kyrkje i dag er den opprinnelige, så er i alle fall motivet det samme som ble nevnt på 1700-tallet. Altertavla var og er et kunstverk som når ut til mange som ikke ellers ser kunst. Den knytter sammen mange generasjoner i et lokalt kristent fellesskap.

Rammen rundt altertavla er preget av norsk nasjonalromantikk på 1800-tallet med rosemaling og treskurd. Den utskårne akantusranken og søylene kan minne om Oslo domkirke og altertavler videre ut i den internasjonale verdenen.

Inne i rammen for altertavla ser vi et sentralt motiv i vår kristne tro. Jesus Kristus sitter midt på langsiden med ansiktet vendt mot oss. Han innstifter nattverden sammen med sine disipler skjærtorsdag, han innbyr oss til å ta imot syndenes forlatelse. Disiplene sitter rundt et bord og danner en halvsirkel.

De blir som en åpen favn som tilbyr fellesskap og måltid. Vi er velkomne til å ta imot Jesu legeme og blod. På alteret ligger det en hvit duk som minner oss på renheten og lyset som kommer fra Kristus i nattverdens måltid. Seks disipler er kledd i rødt, i pinsens farge, symbolet for kjærligheten.

Jesus er den eneste med glorie over hodet som et tegn på at han er hellig. Glorien er formet som en stjerne, og det kan være en påminnelse om stjernen som ledet de vise menn til Jesus og hans fødested, eller det får oss til å tenke på solen som gir lys og liv.

Jesus er den største personen i bildet, og det understreker at han er den viktigste. Den lille personen som tydelig lener seg mot Jesu, er Johannes. Han lente seg tilbake mot Jesus, leser vi i Joh 13,25. Han var den yngste av disiplene.

Jesus gjør en gest med to fingre bøyd nedover og tre rettet opp mot himmelen som uttrykk for hans velsignelse eller tale.

Judas som forrådet Jesus, har enda ikke forlatt Jesus ved nattverdbordet.

Øverst på altertavla ser vi Kristi himmelfart. I Luk24,51 leser vi: ”Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.” Vi ser også øyet og trekanten som minner oss på at Gud ser oss og har omsorg for oss, og Gud er treenig.

Utsmykningen av Finsland kyrkje er mye rikere enn det jeg gir plass til her. Jeg viser til min kilde, Elen Bente Syverstad, som har skrevet en grundig artikkel med bilder i jubileumsboka om Finsland kyrkje 200 år, 1803-2003.

Lyngdal 24.05.2021

Trygve Omland