Jeg har fått en fornyet kjærlighet til altertavler. Nylig skreiv jeg om altertavla i Greipstad kirke i sør. Nå vil jeg meditere litt om Vardø altertavle i nord. Mens mye kan virke usikkert og ustabilt i vår tid, kan vi stoppe opp en stund og se på altertavler. De kan fortelle om kristen tro som har tålt voldsomme vindkast. Jeg sammenlikner det med båter i Barentshavet i nord.

”Min båt er så liten og havet stå stort, men Jesus har grepet min hånd.”

Jeg vikarierte som sokneprest i Vardø kirke en kort periode vinteren 1992. Da sto jeg foran altertavla under gudstjenester, under begravelser, under lysfest og glede over soloppgang, under 50 års minnegudstjeneste for Vardø sykehus som brant i 1942 under krigen. Den nye tid møtte meg, da jeg sto sammen med barn fra Russland og fortalte om altertavla.

Den første kirken i Vardø ble bygd i 1307 og var den første kirken i Finnmark.

Kirken er den fjerde kirken som står i Vardø. Den ble reist etter at den forrige kirken brant ned som følge av krigen i 1944. Dagens kirke ble innviet 5. oktober 1958.

Kirka passer inn i byens hovedgate som ender opp i kirkas hoveddør. Vi går inn i kirka og ser på altertavla.

Triangelet over Kristus minner om Gud i tre personer.

Kristi ansikt kommer til oss i solgule farger og med en hellig glorie rundt hodet. Jesus er verdens lys.

Kjortelen Jesus bærer er preget av grønnblå farger. Grønt kan stå for liv og håp. Blått er himmelens og havets farge. Jeg blir minnet om at vi trenger en høy himmel over den værharde hverdagen.

Den unge, oppstandne Kristus Jesus er plassert midt i altertavla, og han ser rett på oss. Kristus er lyset i midten med to lys på hver side.

Rundt Kristus-bildet er det fem små kors på hver side. Det kan minne om Jesu fem sår, to i hendene, to i føttene og ett i sida.

Når vi ser oppover i triangelet, kommer en due mot oss, et symbol for Den hellige ånd. Dua er inne i en ring som kan minne oss om evigheten. Under Kristus-bildet ser vi duer som kan peke på Åndens gaver.

Feltet under viser tolv fisker, og vi kan tenker på Jesu tolv disipler. De fikk mulighet til å bli menneskefiskere.

På det røde teppet nederst ser vi en bukett med korn. Det får meg til å tenke på innhøsting, framtid og håp.

Det store røde teppet får meg til å takke for Guds store kjærlighet. Fra det tomme korset taler Gud til oss om frelsen som er fullført. Korset på alterbordet har noe innhold fra norsk furu, og det er kledd med oliventre. Det er som om noe norsk og israelsk er vevd sammen.

Vardø kirke, som vi ser i dag, er den fjerde kirka i Vardø. Kirka som Guds folk lever videre under skiftende og vanskelige tider.

”Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. /”

Trygve Omland

Lyngdal 29.04.2021

Kilder:

Alter våre Tavler, Olava Øverland, fotografi Bo-Aje Mellin (som jeg tok bildet av), Det Norske Samlaget, Oslo 1995. S. 16-17 (bilde).

Omsatt til nynorsk av Sigurd Vederhus.

Wikipedia om Vardø kirke