Gamle fortellinger kan vekke ny interesse når man blir pensjonist. Jeg fant ei spesiell historie i en tale jeg holdt i Greipstad kirke 4. November 1979. Temaet var ”Ut av trengsel – inn i lovsang”.

Signe kunne en gang ikke finne hjem på vidda fordi tåka var tett som graut. To netter sov hun ute under en berghammer. Hun var uten en matsmule, og hun ble vissen i kroppen og litt redd.

Hun forteller. ”Da gjorde jeg noe lurt, jeg knelte ved en berghammer og ba om hjelp fra min skaper. Og i samme øyeblikk ble jeg fylt av en kraft som jeg ikke kan forklare. Men frykten var som blåst vekk. Og da jeg løftet hodet, så jeg at skoddhavet hadde delt seg. En vei med tykke vegger på hver side lå der og viste meg retningen. Men det rare var at bak meg var skodda like tykk. Jeg er ikke i tvil om at noen hjalp meg den gangen. Ja, det er jeg så sikker på som jeg heter Signe.”

Fortellingen har jeg tatt fra Hans Meliens bok ”Viddas mor”.

Den kom ut på forlaget Grøndal & søn. Oslo i 1975. Den handlet om samekvinnen Signe Danielsen fra Elgå som ble født 1895.

Vil du lese mer om Signe, kan du åpne her: https://www.grenselandet.no/…/signe-danielsen-med…

Illustrasjonsbildet er tatt nær Kvåsfossen i Lyngdal.

Foto og valg av tekst:

Lyngdal 9. Nov. 2020

Trygve Omland