FNs eldredag: Gje meg handa di.

FNs internasjonale eldredag ble markert i Lyngdal kulturhus i går 28. september 2017 under god ledelse av Bjørn Bækkelund. Programmet var variert og fyldig. Hvis jeg skal velge en rød tråd i det tre timer lange arrangementet, blir det sangen Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Ekteparet Kaldo og Margot Kiis fremførte den varme, vare sangen sammen med mange andre vakre tekster og melodier.

 

Bildet er tatt fra Flyktningerådets plakat under et besøk i Henie Onstad kunstsenter 26.-06.2008.

 

Gje meg handa di kom også som et rop  fra UNICEF. Det er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i 190 land. I år går midlene fra årets TV-aksjon til UNICEF’s arbeid for barn som vokser opp i noen av verdens verste konfliktområder: Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan. De skal få hjelp til skolegang, fortalte Anita Mørland.

Gje meg handa di passer godt som symbol i foredraget til Harald Sødal om russeren Ivan Korotja. Han fortalte om skjebnen til den russiske krigsfangen Ivan fra 2. verdenskrig som hadde mange grusomme opplevelser. Midt i alt det vonde ga han selv handa si som hjelp til andre, og han tok imot andres hender. Bare en vendte tilbake er tittelen på boka som Sødal har skrevet om Ivan. Den kom ut på Arkivet Forlag i 2006. Eilif Tveit fra Misjonskirka hadde til slutt Ord for dagen. Han leste fra Jes 53,5:        Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Ei såret hand kan bli til hjelp for en som har fått sår i handa si. Profetien peker på Jesus som viser sårene i hendene sine til hjelp, helbredelse og frelse.

Gje meg handa di, ven,når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Lyngdal 29. september 2017.

Trygve Omland

 
 

 

 

 

Sideblikk i Setesdalen: Fjellgarden Hovden.

Eventyr om smuler og gjenbruk.

Dagene etter den store folkefesten på Åpta Misjonssenter med auksjon og loppemarked 22. juli kan skape verdifull ettertanke. Er ikke dette bra?

 


 

Bildet. Arnold Dragland studerer Norges bebyggelse før auksjonen begynner.

Mange mennesker samles om gode formål i samfunnet, i kristelige organisasjoner og i menigheter.

Mange arbeider gratis og frivillig i kreative fellesskap før auksjonen og hele året etterpå, og under selve auksjonen 23 personer på torsdag, 30 på fredag og ca. 60-70 på lørdag.  

Miljøarbeidere i Det Norske Misjonsselskap har samling for barn og hvem som helst i kirkekjeller.

Mange får en god holdning til å motvirke bruk- og kastmentaliteten og finner glede i å ta vare på gamle gjenstander. Mange fører videre verdifull kunnskap om fortiden knyttet til interiør, verktøy, kultur, kunst, bøker, sport og mye mer. Gjenbruk har blitt en viktig motivasjon og inntektskilde for mange kristne organisasjoner og andre.

 

Et slikt bildet ser jeg for meg på kjøkkenet der jeg vokste opp på Rom. Mamma var svært interessert i de kongelige.

 

Dette mønsteret kjenner jeg igjen. Koselig å se på. 

Mange gjenkjenner opplevinger i fortid når de ser ting på nytt.

Tankene mine flyr til Askeladden i eventyrene og Andreas i Bibelen.

Askeladden er den yngste unggutten og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt. Han så små ting som andre overså, og så tok han vare på det. Ofte fikk han bruk for det andre kastet.

Joh 6,8-14 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: 9 Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange? 10 Da sa Jesus: La folket sette seg. Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. 11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille. 13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. 14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette må være profeten som skal komme til verden!

Lykke til med å dele det som mange ikke ser noe stort i.

Trygve Omland

Lyngdal 23. juli 2017

Eventyrstien ved Farsund Resort et eventyr.

Kortreist ferie kan anbefales. Vi trenger ikke kjøre mer en ca. 20 min i bil fra Rom i Lyngdal før vi er i et eventyrlig kulturlandskap i Farsund kommune kalt Farsund Resort i Bjørnevåg.

 

Utsikt fra eventyrstien til en del av Bjørnevåg.

 



Ei råtten rot kan gi grobunn for et nytt tre. Eventyrstien i Bjørnevåg leder oss fram til ei ung bjørk i en skog som er spesielt rik på eiketrær. 75 % av all eikeskog i Norge finnes på Sørlandet. Veksten for eika blir best på dyp ,næringsrik, moldrik, frisk jord.  Nederland og England kjøpte tidligere opp store kvanta eiketømmer langs hele Sørlandskysten for å bygge både handels- og krigsskip. Fortsatt brukes eik i moderne trebåter. Den eldste eika her i landet med uthulet stamme er over 2000 år. 

 



I gamle dager var styving en metode for å berge nok dyrefor til vinteren. Gårdene før i tida hadde ofte ikke nok jorder til å slå gress på, så det ble mat nok til husdyrene for hele vinteren.  Bøndene måtte derfor plusse på avlingen med lauv og greiner fra lauvskogen. En slik måte å redde dyrene på var i bruk helt opp til 1950-årene. Jeg var med morfar på Birkestøl da han høstet ospelauv og la det inn i høyløa. 

Styva trær har tykk, grov stamme nederst. Folk har klippet av årsskuddene i en årrekke som for til husdyrene. Når en slutter med styvingen, får mange sideskudd på treet utvikle seg videre, og det blir store, breie trekroner festet på en gammel, mosekledd stamme. Se bildet over. Slike trær så vi flere av under vår vandring på eventyrstien.

 


Eventyrstien førte oss langs mosegrodde steingjerder og høye menneskeskapte gjerder som skulle holde dyr borte fra skogen fordi det ble forsket på den. I denne trollske stemningen i skogen kan det passe med et utdrag av et dikt av Paal-Helge Haugen kalt    ( steingjerde ).
 Se mer om diktet på trom.blogg.no med tittelen Steingjerdet er et slitesterkt skriftspråk. De to første og det siste verset er slik: 

det var steingjerda
som batt verden
saman
strake band frå elva
til fjellet
varme å sitje på
i sommarkvelden
—-
dette er slitets steinar
dette er historiens skrift
 

                      

 Denne grinda står på eventyrstien og holder husdyr på  sin rette  plass. Mine tanker går videre til et annet eventyr om å   kjenne og respektere hverandre når vi møtes. Halldis Moren Vesaas har skildret dette på en var og vakker måte i diktet Ord over grind.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjaldt oss to,

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Trygve Omland

Lyngdal 18. juli 2018.

Kilde: Heftet Eventyrstien av Farsund Resort.

Kors i Korshamn? og på Kvitsøy!

Har det stått et steinkors i Korshamn? Under konserten i Korshamn kapell 16. juli 2017 fikk vi fikk høre spennende og sannsynlige argumenter for at en slik tanke er mulig.

 


Korshamn kapell fra 1906. Et kors er lett synlig på toppen av kirkespiret.

Et kors kan være havnekors, seilingsmerke, bønnekors, minnekors eller et signal om at kristen tro har nådd fram til et sted.

Bildet er tatt fra Norsk kirkehistorie  Bind I av Carl Fr. Wisløff s. 53.  Tekst: De nakne steinkorsene på Vestlandet er tause vitner fra landets kristningstid. Her ser vi  korset på Kvitsøy i Rogaland.

 

Jeg minnes et steinkors jeg så på Kvitsøy.

Da jeg besøkte det kristne ungdomsskolelaget på Kvitsøy i 1975, festet det seg et syn i notatene mine. Jeg så et høyt, gammelt kors plantet på den bakkete og bare øya i et meget værhardt område. Korset var lutret av salt og storm. Korset er  3,9 m høyt.

Det ser ut som et havnekors, et seilingsmerke for skip som kommer inn fra storhavet til Leiasundet.

Korset står bare 200 skritt fra en gammel kirkeruin som er kjent fra 1100-tallet. Ikke langt fra disse kirkeruinene ligger den såkalte Bispehaugen.

Engelske misjonærer kan ha reist korset på 900-tallet. Olav Haraldsson og Erling Skjalgsson gjorde et forlik ved korset i 1016.

Korset på Kvitsøy, blant mange andre kors langs kysten, er symbol for dype røtter som vi trenger enda. Korset er seilingsmerke og viser til en trygg havn på livets hav, på tidens skiftende bølge.

Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.

Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.

 

Korset viser kursen?

Trygve Omland

Lyngdal |7. juli 2017

 

Paradisbukta i Farsund klar til konsert med Helene Bøksle.

I går kjørte vi en tur til Farsund for å finne Paradisbukta. Kysten var klar. Helene Bøksle skal ha konsert i Paradisbukta 20. juli 2017. Først kjørte vi forbi Paradisbukta uten at vi visste det.  Vi snudde kort tid etterpå og fant et koselig, stille sted hvor stilige trær sto i geledd og tok imot oss. Der var få parkeringsplasser, og få mennesker. Jeg lurer på hvordan dette blir på torsdag. Blir det trafikk-kaos, eller kommer de fleste til konserten via sjøen eller på sykkel eller til fots?

 

Bildet viser inngangen til Paradisbukta, slik jeg ser det.

Paradisbukta er et perfekt sted til å ha konsert, ser det ut til. Scenen kan stå sentralt med hav og himmel og øyer som kulisser. Naturen er utstyrt  med steiner som kan brukes til seter. En svak helling i landskapet og en halvsirkel til tribuner minnet om et amfi. Mellom steinene ligger det nyslått gress. Lukten kunne minne om både hav og hei, tang og tørt høy, hvis en enda har luktesans. Om vi ikke kommer på konserten, så  har vi sett den praktfulle Paradisbukta. Vi har Helene Bøksle sin juleplate.  Den kan vi tenke på eller høre på en eller annen gang.

Helene fikk sitt store gjennombrudd i 2009 med juleplata Det hev ei rose sprunge som solgte til platinaplate, til tross for at den ikke ble markedsført, ifølge Wikipedia.

Etter å ha vært i Paradis i Farsund, blir jeg nysgjerrig på ordet. Hva betyr ordet? Paradis er et persisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert med Edens hage eller Himmelen. Se mer grundig forklaring i Wikipedia. 

Mange husker scenen og samtalen på korset mellom Jesus og en røver. Så sa den ene røveren: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis. Luk 23,42-43. 
 

Trygve Omland

16. juli 2017.

 

Harpespill i Kulturlåven i Lyngdal

Kulturlåven Fjøsgalleriet i Lyngdal er et funn for de som liker å oppleve musikk og sang i kreative rom. Fredag 14. juli 2017 var vi ca. 25 personer fra forskjellige kommuner samlet til harpespill i en låve som i løpet av ca. 20 år er omskapt til konsertsal, landbruksmuseum, selskapslokale og møtelokale.

Kuturlåven var dekorert med hvite, blafrende lys, kraftige, kortreiste jordbær, kaker og kringler, blomster og servietter. Kommunen med kua i byvåpenet har grunn til å være stolt av evnen og viljen som Liv Lehne har vist ved å omskape gårdsbygg til brukervennlige kultursaler.

 

Bildet av harpespiller Runi Wold-Kristiansen på kulturlåven.

Runi Wold-Kristiansen tok oss med inn i en vakker toneverden gjennom sitt harpespill. Harpe er et eksklusivt instrument i Norge i dag. Det kan synes som om harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn tid. Det er blant de eldste kjente instrumenter i historien, og det var i bruk allerede 3000 år før Kristus i blant annet Egypt og Mesopotamia. Ordet harpe er nevnt i 18 vers i Bibelen. Et eksempel er Jes38,20:

 Herren vil frelse meg.

 La oss spille på harpe

 foran Herrens hus

 så lenge vi lever.

 

Bildet av veggen nær harpa er en del av gårdsmuseet.

Da jeg lyttet til herlig harpespill i gårdsbygget, fantaserte jeg om lyder fra kuer, sauer og hester. Veggen ved siden av harpa var kledd med sager og andre skogsredskap som kan skape rytmisk musikk. Kniven på veggen fra en slåmaskin førte tankene mine til musikken som høres om morgenen når duggvått gress blir slått. Den trekantete harpen ble for meg en døråpner til hverdagsmusikken på en gård. Gårdslivet i Lyngdal før i tiden med lukt av ku og høy ble ført inn vår tid, der alt på låven er reint og ryddig.

Takk til Liv og Runi for en kuul kulturkveld som var gratis, og takk for at dere sender gavene i kollekten til Kenya for å fylle litt mat i sultne mager på en barneskole.

Jeg likte spesielt godt tonene til sangen Lær meg å kjenne dine veier.  

1Lær meg å kjenne dine veie / og gå dem trøstig skritt for skritt! / jeg vet at hva jeg fikk i eie, / er borget gods, og alt er ditt. / Men vil din sterke hånd meg lede, / jeg aldri feil på målet ser, / og for hvert håp som dør her nede, / får jeg et håp i himlen mer.

2Lær meg å kjenne dine tanker / og øves i å tenke dem! / Og når i angst mitt hjerte banker, / da må du kalle motet frem. / Når jeg har tenkt meg trett til døden, / si så hva du har tenkt, o Gud! / Da kan jeg se at morgenrøden / bak tvil og vånde veller ut.

3Men lær meg fremfor alt å kjenne / din grenseløse kjærlighet, / den som kan tusen stjerner tenne / når lykkens sol for meg går ned. / Den tørrer tåren som den skapte / og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, Den gir oss mer enn den tok.

Trygve Omland, Lyngdal 15. juli 2017.