Det beste med å arrangere American Festival er å se hvor glade folk blir, forteller Tina Elisabeth Nilsen til avisen Lister 27. juni 2018. Festivalen feires for tolvte gang i år i Farsund kommune med Vanse som sentrum. Festivalen er en hyllest til kommunens amerikanske røtter, blir deg sagt.
Jeg var på festivalen i 2014 og tok da noen bilder av folkelivet og bilkortesjen. Når jeg ser tilbake på bildene fra 2014, blir jeg slått av hvor sterkt fargen rød står, spesielt på de mektige amcars som ruller majestetisk fram i folkehavet. Er fargen rød symbol for kjærligheten til Amerika og til det amerikanske flagget? Eller …?
Tina Elisabeth forventer at ca. 25 000 mennesker vil ta seg en tur innom festivalen. Vil de også i år se mye rødt?
Det er gøy å treffe igjen tidligere elever som jeg har hatt på Kristen videregående skole, enten det er på facebook eller ansikt til ansikt.
På Undeland Misjonsgård traff jeg i dag 22. juni 2018 en kar fra Audnedal kommune. Han var med på Undelandsuka og brukte separator på gammelt vis.
Har du lært dette på KVS, spurte jeg. Nei, sa han, jeg har lært det på Internett, sa han.
Hvem kjenner igjen denne mannen, Odd Arild Eikeland?
Nedenfor kimer blåklokkene velkommen i Undelandsuka til å møte Kristus, kreativ kultur og nydelig natur.
Ja, sa alle fem personene som ble spurt av en landsdekkende dagsavis for få år siden. Begrunnelsen var nok ikke helt lik. Korset i flagget er en historisk arv, sa en. Det er ingen grunn til å stryke vår kristne forankring fra grunnloven eller endre flagget som nasjonalt symbol, sa en annen. Flagget bør få være i fred, sa en tredje person og føyde til: Poenget kan uansett ikke være å fordrive kristendommen fra vår nasjonale erindring. Korset i flagget vitner om Jesu kors, minnet en fjerde person om. På spørsmålet om Framleis kross i flagget svarer en krigshistoriker og motstandsmann under 2. verdenskrig kort og godt: Ja.
Speidere i Lyngdal bærer det norske flagget høyt på vei inn til Lyngdal bo- og servicesenter 2016.
I appellen foran Servisesenteret 2016 siterte jeg speiderloven: En speider er en god venn. Jeg siterte også Moder Teresa som fikk Nobels fredspris i 1979: Vennlig ord kan være små og enkle, men de gir gjenlyd alltid.
Vi har godt av å lytte til hva presten Asle Enger forteller i ei bok om livet i tysk fangeleir 17. mai 1944. Frivillig fange heter boka.
Han forteller:
Avog til ledet jeg hele den norske kontingenten i klar tross mot våre voktere. 17. mai 1944 var en av gangene det skjedde.
Tyskerne var i særlig grad krakilske på denne tiden, og de formante oss med lyn i øynene at skulle vi ha 17. mai-gudstjeneste, fikk hverken nasjonalsangen eller kongesangen synges. Dertil måtte vi vær så god forstå at Hans Majestet ikke på noen måte ble omtalt eller hentydet til.
Joda, vi forsto godt at tyskerne ikke likte at vi gjorde slikt 17. mai.
En annen sak er hva vi selv likte. Da dagen kom, sang vi Ja vi elsker og omtalte vår kjære Konge og hans familie så mye vi bare orket.
(s. 90 i boka til Sverre Inge Apenes, J. W. Cappelens forlag 1982).
Jeg håper at det norske folk også i framtida skal vokse og gro ut fra sine kristne røtter i grunnloven. Et overveldende flertall av det norske folk er tilsluttet kristne kirkesamfunn. Flaggets historie og betydning må være en naturlig del av opplæringen i barnehager og skoler.
Debatten om det norske flagget i 17. mai-toget dukker opp igjen. Avis Vårt Land skriver i år 2018 den 16. mai om flaggdebatten som oppkonstruert. Bystyrerepresentant i Oslo for Miljøpartiet De grønne, Shoaib Sultan, har vært medlem av 17. mai-komiteen i Oslo i mange år. Han har aldri opplevd situasjoner med utenlandske flagg i 17. mai-toget, sier han. Han mener at minoritetmiljøer ikke ønsker å bruke flagg fra andre land. Det norske flagget er samlende som synlige røtter for Norge, tenker jeg.
Samtidig må vi gi plass og rom for nye og andre livssyn og religioner i det offentlige rom ut fra deres egenart. Ulik tro og ulike livssyn skal respekteres. De kan utfolde seg på offentlig steder som for eksempel i et offentlig folketog, på folkefester og på andre møtesteder de selv ønsker å bruke.
Religionsfriheten er en rett for alle mennesker. Det er ikke en rett for staten å blande sammen religionene eller til å fjerne religionene fra stat og kommune. Religionsfriheten er til for å brukes aktivt og åpent. Først da får vi et levende demokrati.
De demokratiske frihetene har kostet svette, blod og tårer. Vi må ikke glemme det i vår lettbeinte og ofte likegyldige, overflatiske og historieløse tid.
Olav Brunvand forteller fra spranget ut i friheten om en kamerat som måtte begraves. Han falt ved terskelen til friheten. Han ble svøpt i det norske flagget. Ja, vi elsker tonet med vemodig klang over fengselgården, og det glimtet i noen tåreblanke øyne.
Kampen for kjærligheten, rettferdigheten, friheten og håpet hadde kostet dyrt.
Vi skal heise høyt flagget med korset i midten i ærbødighet for alle som ble svøpt i det norske flagget etter kampen for friheten.
Vi skal også i framtida synge fra vår nasjonalskatt fritt og frimodig som en naturlig del av feiringa 17. mai:
Aleksander Rybak sang i Alleen i Lyngdal 9. juli 2011 kl 12. Jeg var der og fotograferte han på scene. Se på YouTube Aleksander Rybak, resan till dig, Lyngdal vist 2477 ganger.
Aleksander Rybak synger og spiller i Lyngdal sentrum på en enkel scene. I kveld skal han synge og spille på en større scene.
Eurovision Song Contest
Lørdag 16. mai2009 vant Rybak den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest med 387 poeng, noe som var ny poengrekord i konkurransen.[18] Det norske bidraget fikk et poenggjennomsnitt på 9,44 poeng fra hvert land. Det var da den høyeste totalsummen konkurransens historie. 169 poeng skilte Norge fra Islands bidrag på andreplass ? en seiersmargin på 78 prosent flere poeng enn annenplassen var største seiersmarginen siden dagens poengsystem ble innført i 1975. Wikipedia.
Nils Abrahamsen fra Lyngdal hadde mange flotte programmer i NRK Radio søndag morgen. Vi så han også på TV-skjermen i forbindelse med sangprogrammer. Jeg kom tilfeldig over hans navn.
Nils burde bli mer kjent blant oss som bor i Lyngdal i dag 14. april 2018. I 1998 ga han ut på Lunde forlag boka Sangtimen med Nils Abrahamsen. Det er 20 år siden denne boka kom ut, altså et lite jubileum. Siden vi liker kua her i Lyngdal, siterer jeg et lite vers fra denne boka:
Melke ku, du og du,
la nå melken strømme.
Når den står, snart vi får
tykk og deilig rømme.
Jeg, Trygve Omland, siterer fra Wikipedia: Nils Abrahamsen
Født 4. april 1945 (73 år)
Beskjeftigelse Journalist, dirigent
Nasjonalitet Norge
Nils Abrahamsen (født 4. april 1945 i Lyngdal) er en norsk sangmann og programleder for NRK.[1][2]
Han er oppvokst i Lyngdal, flyttet til Bergen rundt 1970 og skrev hovedfagsoppgave ved Bergen lærerhøgskole om Ten Sing i 1977. Så fikk han i 1978 jobb som programsekretær i musikk for NRK og ble den første ansatt utenfor Marienlyst. Allerede i 1979 var han på plass med Musikk landet rundt fra et orkesterkurs i Nordfjordeid.
Han ledet dobbeltkvartetten Bergen Jubilee Singers (etablert 1975) samt skrev både melodier og og arrangement. De vant prisen for årets kristne plate av ungdomsbladet Treff, for deres plate «Lead me».
Fra 1980 til 1992 ble han nasjonalt kjent som musikalsk ansvarlig i TV-serien Syng med oss som sendte direkte korsang fra Grieghallen under ledelse av Bjørn Tore André (1928?1996). Med Håkon Dahl ledet han i 1980 «Salmer og sanger vi gjerne hører», og året etter Musikk landet rundt: Fra Hordaland.
Høsten 1982 sa Sverre Kjelsberg (født 1946) at Abrahamsen hadde misbrukt hans Ellinors vise (forøvrig skrevet av Klaus Hagerup, født 1946) ? «ikke uvanlig» repliserte Abrahamsen i en avisnotis.[3]
I 1988 stod Den norske misjonsallianse bak da Abrahamsen besøkte norske kolonier i Hong Kong, Taiwan og Manila med den norske sekstetten «Freedom Quartet» som sang negro spirituals.[4]
I 1989 var Abrahamsen sentral da NRK dekket de 37. Festspillene i Bergen på P1 og P2. I og med NRK Hordalands utvidelse i 1992 ble han påtenkt å lage program for Norgesglasset sammen med Svein Haaland og Kjell Fuglehaug.
Etter tredelingen (til P1, P2 og P3) ledet han fra oktober 1993 Sangtimen på P1 søndagsmorgener,[5] et program som hadde sin siste sending 26. april 2015.[6] Fra 2005 ble det sendt fra hans hjemsted Stord.[7]
I går kveld 13.03.2018 var jeg på sirkus igjen ved Å barneskole i Lyngdal. Hva er det som får oss til å møte opp i sirkusteltet mer enn en gang? Forskjellene fra år til år er ikke veldig store. Jeg gikk i år fordi jeg ble spurt av sønnen om jeg ville ta med barna Thora og Berly.
Er det barnebarn som driver oss til å sitte sammen et par timer å se på artister, akrobater, klovner, sjonglører, sterke menn og spenstige kvinner, hissige hunder og dresserte hester?
Er det ønske om at barn og barnebarn skal få oppleve det som noen opplevde i sin barndom?
Er det gleden ved å føre videre våre gamle tradisjoner i en tid som er blandet opp med mye nytt og mange motstridende kulturer?
Er det blitt en vane for noen å gå på sirkus en gang i året?
Trenger vi noen ritualer, noe som gjentar seg og er gjenkjennelig i møte med alt det nye og fremmede?
Er det behov for å kjenne spenningen når artister svinger seg i fritt svev under telttaket som er fullt av stjerner?
Er det selve livet som utfordrer grensene våre for hva vi våger og hva vi mestrer ?
Er det alt dette, mye annet eller ingen spesiell grunn?
Hva mener du?
I år er det 250 år siden Philip Astley trakk opp en sirkel på en forlatt flate nær Waterloo i London og fylte den med artister og andre typer som ble starten på det moderne sirkuset. For 70. gang ruller Cirkus Arnardo i år på veiene i Norge med mange artister fra andre land, men uten elefanter, og godt er det. Dyrevern er viktig. Den lille runde sirkelen i sirkusteltet er ikke stor nok arena for en elefant som kan bli fire meter høy og veie mer enn ti tonn på det meste. På safari i Tanzania i 2004 så jeg mange elefanter i sitt rette element i naturen.
Bildet av cirkusdirektør Arild Arnardo i heftet om sirkuset 2018.
Alt i alt er jeg imponert over det artistene og familien Arnardo får til.
Bildet er tatt fra samme sted på facebook som nevnt ovenfor.
Vi får nok se og høre mer om Knerten i tida framover. Nylig fikk jeg med meg et aktivitetshefte på Expert butikk i Lyngdal.
På søndag var jeg i Danmark sammen med ei datter og to barn, og i den forbindelsen fant jeg fram brosjyrer fra en familietur vi hadde i 1996 til dette flate lille landet. I Magasin Danmark som var mer enn 20 år gammelt, var det en artikkel om Anne-Cath. Vestly. Den handlet om da hun syklet på Jylland for første gang 15 år gammel. Starten skjedde på Lillehammer. Sykkelturen satte varige spor i Anne-Cath sine sanser, der hun tråkket i vei sammen broren Mentz (Schulerud).
I likhet med mor, far, mormor og de åtte ungene i bøkene hennes opplevde hun både sol, regn og tordenvær. Hun og broren bodde selvfølgelig på ungdomsherberger, slik den kjente familien gjorde i en av bøkene hennes. Fortellingen om sykkelturen i Danmark er også presentert for lenge siden i radioens barnetime for de minst. Samtlige av hennes bøker er oversatt til dansk, i følge henne selv i Magasin Danmark. En dansk leser skreiv begeistret: Vi sprællede af grin da vi læste om mormor!
Prosjektet om Knerten og Ann-Cath. Vestly kan åpne dører for mer forbindelse mellom Danmark, Lister, Farsund, Kvinesdal og Lyngdal. Sykkelen kan bli et viktig symbol for familieparken.
Til slutt: Gaute Ubostad, får sykkelen en sentral plass i parken som link til Danmark og til boka Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark?
Når jeg får en bibel i hendene, da bøyer jeg den, lukter på den, jeg ser om sømmen i ryggen er fin, jeg blar opp og gleder meg når sidene faller mykt, at den er myk å bla i, skriver Hans Johan Sagrusten. Han har skrevet en spenningsbok om bibelmysteriet Aslak Bolts bibel: Den skjulte skatten. Norges vakreste bok, sier Sagrusten. Etter mange omveier, kanskje fra 1200-tallet, kom denne boka til Nidarosdomen. Så forsvant den igjen, og så ble den funnet innemurt i et hulerom i nordveggen på Nidarosdomen. Nå er den tatt godt hånd om av bibliotekarene i Deichmanske bibliotek i Oslo.
Sagstuen skriver om Bolts bibel: Bladgullet skinner som det var påført i går. Statistisk sett skal denne bibelen vises igjen i 2034. Den skal ikke utsettes for altfor mye lys.
Når jeg leser dette, tenker jeg at vi gjemmer ikke bort de vanlige biblene. Vi bruker dem, blar i dem og streker under viktige vers. Men tenker vi nok over at vi holder en skjult skatt, en skjønnhet i våre hender, en hellig bok?
Da jeg leste om Aslak Bolts bibel i dag, ble jeg ledet til et par vers i Bibelen om skjulte skatter.
Herren vår Gud sier:
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud. Jes45,3
Jesus Kristus sier:
Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Matt13,44.
Se mer i Vårt Land 15. november 2017 om Aslak Bolts bibel.
Norges ultimate entertainer 2017 er Adam Douglas. Han vant Stjernekamp på NRK i konkurranse med ti sangere. Adam er musiker, vokalist og låtskriver. For meg er han også mannen med hatten. Hatten med den brede bremmen er først og fremst trygghet, sier Adam i Vårt Land 4.11.2017.
I desember skal Adam ha julekonsert i Nordstrand kirke. Han vil da opptre uten hatt. Kirken er det eneste sted han spiller uten hatt. Det handler om å vise respekt for kirken. Så fort jeg kommer ut av kirken, er det rett på med hatten igjen. Det er fint å spille i en kirke, sier han. Kirken er et hellig sted, og det gir en ekstra ro.
Han gleder seg til å presentere sin jul som hører hjemme i kirken, sier han. Han har vokst opp som katolikk i Oklahoma City. I 2007 flyttet han til Norge. Ti år seinere seiret han i Stjernekamp.
Det er noen som har tatt meg hit, sier han. Hvem var det? Hvemvet, kanskje var det Gud, sier han.
Bildet er tatt fra https://www.facebook.com/adamdouglasmusic
Adam med hatten og brillene ser snill ut, ydmyk og full av liv, sprudlende og alvorlig.
Jeg har også hatt. Den har lenge hengt på en stumtjener godt skjult for folk flest. Jeg våger ikke å sette hatten min på hodet i det offentlige rom. Hva vil folk si, tenker jeg.
Siden Adam Douglas har vunnet i Stjernekamp på NRK med hatt på hodet, våger jeg å vise min hatt på facebook og trom.blogg.no.
Dronning Sonja var på besøk på Lista lørdag 28. oktober 2017 for å vise fram sin egen kunst. Dronningens kunst vekket begeistring. Mange sikret seg ett eller flere av bildene hennes. Utstillingen på Galleri Lista Fyr varer til 26. november i år.
Dronningen var strålende fornøyd, leser vi i Lister24 den 1. oktober. Eier av Galleri Lista Fyr og gallerist for utstillingen av dronningens kunst, Alfred Vaagsvold, forteller at hun skreiv et helt brev i gjesteboka, der hun takket.
Middagen på Nordberg Fort for dronningen skilte seg ut fra mange andre middager for kjente kunstnere. Det var alkoholfri servering. Galleri Lista Fyr har en alkoholfri profil. Under middagen ble det servert rabarbrasaft og kirsebærsaft.
Jeg har fotografert av bilde i Lister24 fra 1. oktober 2017 som var fotografert av Svein Gj. Gjeruldsen, det kongelige hoff.
Alfred Vaagsvold forteller at han kunne velge plommesaft fra Kongsgården, da han var på besøk på Slottet for å få tildelt kongens fortjenestemedalje. Inspirert av denne opplevelsen serverte vi druesaft fra Maberg på galleriet lørdag, forteller Vaagsvold. Slik kortreist drikkevare kan vi alle anbefale.
Det er en kunst å servere middag for kjente personer uten å servere alkohol. En selvstendig kunstner har mot til å bryte gamle vaner og skape alternative opplegg.
