2. påskedag den 13. april 2020 var jeg på Lyngdal kirkegård for å se på gravene til mine besteforeldre og mine foreldre. ”Min hjelp kommer fra Herren” står det hugget inn i stein på mine foreldres gravstein. Når nær familie dør, kjenner vi på sorg og savn. Gode minner kan omskape sorgen, så den blir som en sti med blomster.
Også sorgen hører påskedagene til. ”Dere skal ha sorg, men deres sorg skal bli til glede,” sa Jesus til sine disipler før påske. Joh 16,20.
Maria Magdalena fikk se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. “Hvorfor gråter du, kvinne?” spurte de. Hun svarte: “De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.” I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. “Hvorfor gråter du, kvinne?” spør Jesus. “Hvem leter du etter?” Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: “Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.” Kort tid etter kunne Maria Magdalena fortelle Jesu disipler: ”Jeg har sett Herren. ”Sorgen ble byttet ut med glede. Den største gartneren skapte en sti med blomster. Joh 20,12-15.18.
Welhaven diktet om sorgen som drysset ned som dugg og ble til blomster.
”Men overalt, hvor sorgen
sin Dug har drysset ned,
der er en blomst oprunden
af grundens dunkelhed.”
En enkel refleksjon om sorgens sti fant jeg i en tale i Greipstad kirke påskedagen 19.04.1987 .
”Tårer i sorg tiner isen
og veter det tørre sinn,
gir spirer av nytt liv,
en sti med blomster til minne,
en duft fra det evige livs håp.”
Vi ser et bilde av Lyngdal kirke og en gravlund rundt kirka og to bilder av blomster.
Lyngdal 23.04.2020
Trygve Omland
