Den frådende Lyngdalselva nedenfor juvet ved Kvåsfossen.Bilde i Lister 20.12.2014
FOTO: Lyngdal kommune/ reguleringsplan laksetrapp Kvåsfossen
En helt alminnelig søndagstur etter gudstjeneste i Kvås kirke 6. april 2014 kan åpne øynene for store forskjeller mellom før og nå. Kona og jeg satte bilen ved Kvåsfossen, der alle kan se at noe ualminnelig stort skjer. Det skjedde også noe helt ualminnelig stort ved Kvåsfossen i 1930-årene da veien til Dydland, Fidjestøl i Kvås ble laget.
Et planforslag legger til rette for laksetrapp, adkomsttunell, visningsstudio, parkering, rasteplass, besøkssenter, turstier, utleiehytter og broforbindelse til Øyna Camping.
I 1947 ble det antydet at det aldri vil komme en laksetrapp forbi Kvåsfossen. Nå står snart en spektakulær laksetrapp snart ferdig.
Miljøvernminister Tine Sundtoft er invitert til å åpne den nye laksetrappa i Kvåsfossen i Lygna i slutten av april 2014. Dermed vil man fordoble den laksførende strekningen i Lygnavassdraget og utvikle Lygna til en av de beste lakseelvene i Sør-Norge.
Veien fra Kvåsfossen til gården på Dydland og Fidjestøl er nå stengt for biltrafikk. Kona og jeg begynte i dryssregn å gå den bratte, smale, svingete veien mot Dydland. Vi ble så fascinert av de mektige trærne, steinrøysene og utsikten til Lygna at vi gikk lenger enn planlagt. Hvordan klarte de å lage denne bratte veien midt mellom store steiner i et brutalt bratt landskap? De hadde ikke moderne utstyr, kraftige maskiner eller avansert teknologi.
Da jeg kom hjem, måtte jeg lese i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien. Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.
På denne bakgrunn kan vi lese om forarbeidet og finansieringen av prosjektet ved Kvåsfossen i dag. Ifølge plan- og driftssjef i Hægebostad, Odd Arve Kvinnesland, den 20.12.2013 holdes utbyggingskostnadene for tunnelen og trappa godt innenfor rammene på 12,6 millioner kroner. Videre har Sørnorsk kystnatur satt av tre millioner kroner, som inkluderer midler til utstilling og infrastruktur. Lyngdal og Hægebostad kommune har hver bidratt med 3,3 millioner kroner, i tillegg til at Vest-Agder fylkeskommune, elveierlag og andre har bladd opp for å få realisert laksedrømmen.
Vi har stor respekt for pionerene rundt Kvåsfossen både i 1930-årene og i vår egen tid. Det blir spennende å se et spektakulært opplevelsessenter snart ser dagens lys ved Kvåsfossen. Men husker vi da å fortelle om pågangsmotet og slitet som vår forfedre hadde for 70-85 år siden? Det var noe helt ualminnelig stort.
6. april 2014
Trygve Omland
Kilder
http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=19289
http://www.fiskeguiden.no/fiskeGuiden/index.php?side=NyheterTo&NewsID=2241
Lian, Oddleif, KVÅS GARD OG FOLK, 1989 s. 683.
Fra facebook:
Harald Søren StorakerJa, veien fra Kvåsfossen opp til Dydland er fantastisk. Det er utrulig i heile tatt å finne på å bygge vei i slikt terreng.
Det er også spennande demningar og vannkraft-anlegg oppe på Dydland/Fidjestøl. Eg har hørt at dei der oppe var tidlig ute med elektrisitet-anlegg. Det er i alle fall noen fine damanlegg for å stemme opp til vannkraft. Og det er et flott turterreng der oppe, å gå innover til Hestad. Ellers har eg også merka meg Fredrik og Dorthea Fidjestøl som det er bilde av i bygdeboka. Fredrik, f 1880, var svensk og traff Dorthea i Grimstad. Dei reiste til USA , gifta seg og fekk barn der. Så flytta dei til Norge og budde på Fidjestøl. Det må ha vore litt av ein overgang for Fredrik.
Normal
0
21
false
false
false
NO-BOK
X-NONE
X-NONE
MicrosoftInternetExplorer4
Krigsdagen 9. april 1940 til Dydland i Kvås
9. april 1940 reiste Teodor Stuestøl med kona og deira fem born frå Kristiansand til Dydland i Kvås. Dei hadde ei dramatisk reise med stopp på grunn av bensinmangel, men dei kom fram til Dydland. Dei budde i ei løe mens Teodor bygde ei tømmerhytte.
Kjell Stuestøl fortel i Lyngdalsboka 2007 s. 3.
Under andre verdenskrig og i åra etterpå gjekk borna på Dydland til Vemestad på skule. Det var lang veg, først ned fjellet til dalen og så utetter dalen frå Kvås til Vemestad. Det er om lag 6 km til saman, 3 km til Kvås og 3 km i dalen?
Utover hausten var det mørkt når vi gjekk og mørkt når vi kom heim.
Om vinteren var det verre. .. Det kunne vere strevsamt når skiene kladda. Kladdane kunne bli mange centimeter tykke. Vi skrapa snøen av og gnei skiene med grovt salt…
Det var farleg skrått og isete. Vi hadde då liggande ei øks som vi hogg spor i isen med så vi kunne komme forbi?
Alle gjekk på ski, unge som gamle, Dorthea Fidjestøl gjekk på ski med med fotsid stakk og kom susande nedover bakkane. Ho brukte ein kraftig stav, og bremsa, og i dei brattaste sat ho på staven.
Kan dette kallast ekstremsport?
Sjå meir om livet på Dydland i Kvås i Lyngdalsboka 2007.
Trygve Omland
9. april 2014