Buss- og båttur
på smale veier
og bølger å bryne seg på.

Lyngdal Historielag arrangerte buss- og båttur søndag 16. august 2015 i overskyet vær uten regn på sjøen og med små bølger på havet. Båtturen startet i Høllen i Søgne kommune og endte på Båly i Lindesnes kommune. Vi spiste en velsmakende middag og et innbydende koldtbord på Lindesnes Havhotell. Jeg fotograferte langs kysten med min enkle iphone 5.

Båten brukte under fire timer fra Høllen til Båly. Vi var 36 påmeldte personer i båten pluss to som skulle ha vært med Søgne Historielag til Songvår fyr. De gikk inn vår båten ved en feitakelsetil. De trodde det var båten til Songvår. Men denne turen var avlyst uten at de visste det. Dermed måtte de være med til Båly og hentes der med bil. Disse to personene fungerte som guider for en liten flokk da vi passerte Harkmark og Mandal.

Restauranten Bølgen og Moi som vi ser på bildet, har kapasitet til 68 personer ved lukkede arrangement. I tillegg har vi et selskapslokale med plass til 38 personer, hvor dere har panoramautsikt over Ny-Hellesund. Perfekt for en Sørlandsk gourmetopplevelse.

Les hva Trond Moi sier om Verftet: Ny-Hellesund ? for et sted, for en historie, for en plass og for et verft! Hele stedet traff meg midt i magen og siden har min magefølelse vært i storslag. Ny-Hellesund gjør at man blir ydmyk og gir meg en følelse av historie og lange perspektiv.

BØLGEN & MOI startet i 1995 da mesterkokk Trond Moi og vinkelner Toralf Bølgen tok over Kafé Piruetten på Henie Onstad. De ville lage landets beste kafé, og klarte det etter noen krevende år. http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=181993.

Havbukta ligger på Helgøya, like ved Olavsundet, og ble bygget i 1842. Kolleger som Gabriel Scott, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg besøkte Vilhelm Krag i Havbukta.

Den 52 mål store eiendommen, som består av to boenheter, ble i april 2011 taksert til 12,5 millioner kroner.

Havbukta brenner. Jeg ser en voldsom røykutvikling. Det er det gamle huset, Vilhelm Krags hus, som brenner, sa nærmeste nabo, billedkunstneren Ingrid Juell Moe, til Fædrelandsvennen klokken 14.

http://www.fvn.no/lokalt/sogne/Vilhelm-Krags-bolig-i-Ny-Hellesund-totalskadet-i-brann-2381636.html 21. mars 2013.

 Roald Reme har kjøpt eiendommen Havbukta i Ny-Hellesund. … Vinduene er restaurert, og panelene er nummerert og kommer opp helt likt, sier han.www.fvn.no/lokalt/sogne/Roald-Reme-har-kjopt-Havbukta-2637530.html. 09.07.2014  fvn.no.

Vilhelm Krag skreiv i diktet øen om sola som sto opp om morgenen:

Guldmorgener!

Naar sol netop rinder
og underet sker:

Solboblen løftes
af ukjendte hænder
langsomt fra kimingen,
slipper
og svæver
mod evigheden.

Jeg har varige minner fra besøk i Ny Hellesund da jeg var prest i Søgne prestegjeld 1978-1988. Hver sommer var det en stor basar ved skolehuset i Ny Hellsund. Tunet foran skolehuset var fylt opp med svært ulike mennesker fra mange kanter av landet. Mange var på sommerferie og ville gjerne få med seg en unik kulturopplevelse..

– Det kom sterke reaksjoner da basaren ble avlyst etter å ha vært en tradisjon i 150 år. Vi besluttet derfor at vi måtte gjøre så godt vi kunne for å få den igang igjen, sier Harald Sødal.

Det blir god gammeldags basar i tillegg til salg av kaker og kaffe. Jostein Andreassen kommer og skal fortelle historier om nye Ny-Hellesund, i tillegg regner Sødal med at de får til å ordne et korps som skal stå for musikken.
– Vi får også besøk av misjonærparet Mia og Asbjørn Våreland som jobber for utsatte kvinner i Nepal. Overskuddet fra basaren kommer derfor til å gå til Nepal i år, sier han. http://www.bsnett.no/nyheter/Det-blir-basar-i-Ny-Hellesund—188565.html18. juli 2014

Et hellig minne om Herrens nattverd i et hjem på øya kommer for meg. Jeg er sammen med en gammel mann som får brød og vin sammen med ordene: Dette er Jesu legeme og Dette er Jesu blod.

 

Trygve Omland

Lyngdal 17. august 2015

 

Piren pirret meg i går ettermiddag. Jeg slapp ned i sjøen ei regle med svarte, rusta kroker uten agn på. En bitte liten pir var rask til å nappe i en av krokene. På et øyeblikk dro jeg opp ti pir fra havet ved Svennevik i Lindesnes kommune. En pir plumpet ut i sitt rette element igjen, og godt var det. Vi kunne ikke få plass til mer enn ni pir i ei steikepanne. Pirene pirret meg til å lete etter dikt om pir eller makrell. Jeg fant et dikt som maler fram spenningen og stemningen i sjøen når makrellen biter på nakne kroker.

Her er nok plass til en pir til likevel, men det er ikke så lett å se når du fisker.

Makrellen er her

Av Trond Rudsli, 09.07.2009

Det plasker i havet fra tusen kropper,
som flyr for fangsten er nær
Først hit, så dit, de er overalt,
Det er ingen tvil, makrellen er her
Det rykker og napper i stang og snøre,
det spraker i panner og koker i kar
Uansett hvilken tid, uansett hvilket vær,
Det er ingen tvil, makrellen er her

En haug med båter er alle på vei,
til steder hvor makrellen holder seg
Kasser og bøtter i hopetall,
skal fylles slik at det lønner seg
Vel er det hysteri nedi vannet,
men det er det også der ovenpå
For alle vil ha av den overflod,
og sjansene for det er gode nå

Ooops, det rykker igjen,
hvor mange makreller denne gang tro
Full harpe er full uttelling,
i forrige rykk ble det bare to
Men denne gang drar det mere,
til begge sider, både opp og ned
Havet er gavmildt på slike dager,
til glede for alle som opplever det

Kilde: http://fortellinger.net/tekster/dikt/trond_rudsli/makrellen_er_her

Foto og tekst som innledning til diktet: Trygve Omland

Lyngdal 14.08.2015

 

 Makrellstim som skapte spenning og stress

 

Hvordan går det med makrellfisket i år? Er makrellen kommet nær land? Har noen sett makrellstimer i år?

Makrellen på bildet fikk vi for noen år siden. Bildet er tatt i ei vanngate inn til Svinør utenfor Åvik i Lindesnes kommune. Sammen med min datter, Anne Torhild, fikk jeg godt med makrell. Det var en stille, solrik dag på sjøen. Slik var det ikke på makrellfiske i min barndom.

Da jeg var barn, var jeg med pappa for å fiske makrell.
Vi kom inn i en stim. På et øyeblikk var mange kroker fylt med makrell som vimset vilt i alle retninger. Pappa ble kvalm. Men han måtte jobbe hardt likevel for å redde fisken inn i båten. Fiskeren som hadde tatt oss med ut på sjøen, så at pappa ikke hadde gebisset i munnen lenger. Han ble redd for at pappa hadde spydd gebisset i sjøen. Flere ganger kjørte vi båten til det samme området der makrellen svømte i stim. Fangsten ble stor, og gebisset kom på plass igjen. Under makrellfiske gjelder det å ta vare på gebisset.

Trygve Omland

Lister videoklubb var på tur til sykkelbyen Sandnes 9. juni 2015. Vi leide en minibuss med plass til ni personer.  På Vitenfabrikken Jærmuseet i Sandnes så vi en sykkel med plass til ti personer. Er det en utfordring til at  vi bør satse på å sykle sammen på en sykkel for å spare miljøet for klimautslipp?

Dette er min første sykkel fra ca 1954. Tenk ca 60 år gammel. Syklene har utviklet seg. Men ti på en skykkel, er det mulig?

 

Jeg sitter bak på sykkelen til pappa, Andreas Omland, som har tatt meg med til Omland på sykkel. Det må være  ca 1946-47, tenker jeg. Han som står til venstre  på bildet er Konrad Sakarias Pedersen  Omland født i 1867. Han er  nabo til pappas foreldre og onkel til pappa.

 En sang ved festreisene.

 Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
 Hvor skal min hjelp komme fra?

 Min hjelp kommer fra Herren,
 han som skapte himmel og jord.

Salme 121,1-2

Verdens aktivitetsdag 10. mai 2015.

Naturlos/arrangør: Lyngdal kommune, Lyngdal Kultursenter KF og Lister Friluftsråd.

Konsert på Månen ved Lila Elveseter Abrahamsen.

Fra Månen ser vi Rosfjord camping og Kristen videregåenden skole

Fra Månen ser vi Lyngdal campingpark. midt i bildet.

Fra Månen ser vi Rosfjord hyttepark med 65 tomter.

Takk til Naturlos og alle som medvirket til en uforglemmelig tur til Månen. Vi fikk en eventyrlig utsikt og oversikt over Lyngdal i vekst mellom de to fjordene.

Trygve Omland

10.mai 2015

 

Borhaug.

Lista fyr.

Til høyre for veien til Lista fyr.

Utenfor i sør og vest bryter havet på mot steinmoloen på Borhaug, mot tunge steiner langs strandkanten, mot Lista fyr og veien inn til fyret. Salt pisker ansiktet. Vinden vipper lua av hodet. Det er folkevandring til Lista fyr. Fascinert filmer folk på tross av det skumle saltet som suser gjennom lufta.

Bølgene brummer brutalt, velter innover fra det uendelige, vokser i høyden som skummende fossefall, dunker mot steinurene som tordenlyd, synger som en blendende, blå salme, skråler som en sint, ruset mann.

Skyene henger tunge over havet som en mor moden for å føde, som et krøllete hår på et grått, gammelt hode, som snøskavler snudd opp ned.

Havvannet skyller inn over veien, vannet drar med seg tang og tare som legges igjen som visittkort på beitemarkene og veien, og vannet truer hvite høyballer med høyvann.

Sola gløtter mellom sprekker i skylaget, og smiler lurt med sikte på stille, skyfrie dager.

Jeg bøyer meg ydmykt for Han der oppe, Majesteten, Den Mektige Skaperen av himmel og jord, hav og hei, fjord og fjell.

Jeg reflekterer over ord i starten og slutten av Bibelen.

Og Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1 Mos 1,10.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Åp 21,1.

I tidens morgen var havet ufarlig og bare fascinerende. Da menneskene gjorde opprør mot sin skaper, ble havet truende. Havet senker skip og stjeler menneskeliv med sine kaotiske krefter. Havet har blitt en grådig gravplass. Men himmelens og jordens Herre vil igjen gjøre havet lik Edens hage til et fredfylt og fruktbart sted.

Trygve Omlands inntrykk

etter besøk på Lista under stormen og orkankastene lørdag 10. januar 2015.

Fotograf for alle bildene er Sigbjørn Utland.

Undelandsuka 23.-29. Juni er verd et besøk. En gammel heiegård gir en annerledes og overaskende opplevelse.Her er noe for alle aldersgrupper.

Uka ble åpnet St Hanskvelden ved orfører Jan Kristensen.

Ingebjørg Omland ved Lygna 28.05.2012

Ser du øynene, nesa og munnen i steinen? Vind og vann lager vakker kunst.

Ved Lygna 28.05.2012.

Gammelt tre ved Lygna sier: For glem meg ei. Lygna 28.05.2012.

 

Livet langs Lygna eller Lyngdalselva

Søndagsturen 11. mai 2014 gikk fra Strømnesveien på Bringsjord i Lyngdal langs elva Lygna eller Lyngdalselva i retning Kvelland. I en skråning til venstre for veien var det et lyseblått teppe av forglemmegei. Det var som en bønn fra fortiden om å ta vare på minnene om livet langs elva og i skogen. Lygna har sitt utspring i Lygnevatnet øverst i dalen. Elva er ca 5 mil lang.

Jeg glemmer ikke fra min oppvekst at Tobias Rosfjord på Srømnes f. 1902 var en personlighet som ble lagt merke til. Sønnen Edvin f. 1943 husker jeg som god i friidrett og fotball.  Jeg kjente igjen hovedbygningen på gården til Tobias fra 1952. Jeg husker at han støpte røde takstein i en form som ga en elegant runding på stein som vannet kunne renne i.

Jeg undres over at veien langs Lygna er holdt i god stand. Hvorfor bygde de vei her? Var det for å komme inn til lauvskogen og granskogen? Hvor gammel er veien? Vi hører skarp fuglesang og en underlig knirkelyd, en lang lyd som kanskje kommer fra samspill mellom vind og trestammer. På høyre side står det noen merker i jorda som kan minne om at det er gjort forsøk med en eller annen plante. Hvem vet noe om dette? Ei langstrakt eng vitner om at enda er det noen som driver med gressproduksjon. En liten haug med lort røper at her hadde det vært hest på besøk. Sammenhengende spor på veien forteller oss at skogens konge har nylig vært her. Nokså ferske merker av kvasse tenner i hassel og større trær tyder på at her er det bever. Men hvor er beverhytta i den stride strømmen i elva? Der veien slutter, fant vi store beinrester. Har det foregått slakting av elg her?  

Fra hovedveien langs elva går det mange sideveier i skogen og opp i den bratte lia. Før i tida ga eiketrærne økonomisk gevinst. Hva skjer med de store, gamle trærne nå? Et sted så vi rester etter en bom. Nå var der fri ferdsel.

Da veien mot Kvellandsfossen stoppet, gikk det en smal sti videre. Men to kraftige bjørker hadde brutalt kantet over stien og satt kjepper i hjulene for vår vandring videre. Vi satt på noen steiner ved elva i Kvellandsfossen naturvernområde og spiste kanel-i-svingene.

Jeg siterer fra internett om naturreservatet: Større edellauvskogforekomst (alm-lindeskog) med stor artsrikdom og innslag av sjeldne plantearter. Innslag av svartor-strandskog og blåbær-eikeskog. Typisk er innslag av lundgrønnaks. Området er vurdert som svært verneverdig i Natuvernrådets landsplan for edellauvskogreservater og ble derfor fredet som naturreservat. Verneformålet er å bevare en større edellauvskogforekomst.

http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001454

For noen år siden ble jeg som gjest i 40 årsdagen til Kjell Aunevik satt ut i Lygna i en kano ovenfor Skrumoen sammen med Lennart Hatlehol. Vi skulle ta oss fram gjennom den lille fossen under Presthølbrua og ned til Misjonsmuseet. Lyngdalselva åpner for mange muligheter for ferdsel, der vi kan oppleve den frodige naturen fra ulike synsvinkler. Jeg føler meg mest trygg til fots. Da ser jeg best blomstene langs veien: Hvitveis, skogsfiol, løvetann, skogsstjerne, konvall, bittekonvall og frem for alt forglemmegei.

Vil du som leser dette, fortelle mer om livet langs Lygna eller Lyngdalselva fra Strømnes til Kvelland, så vi ikke glemmer det? Jeg vet f eks lite om lakse- og ørretfiske.  

Skogsveien fra Srømnes til Kvelland er en pedagogisk skattkiste for skoleundervisning i naturfag. Blir den brukt til det?

Lyngdal 11. mai 2014

Trygve Omland

 

Blir du med på en rolig vandring langs en sti i rause og romslige Korshavn?

Utgangspunktet er skiltet  Aldersrogade som får oss til å tenke:

Høy alder + sans for ro + syn for at en kroglete, smal sti kan være den rette og sanne veien

til de skjønne, små skattene.

Løft ditt hode, du gamle gutt,

om et håp eller to blir brutt,

kan du rusle i ro

og finne nye gleder

når man er to.

Litt vann, litt jord og et lite frø mellom gråfjell gir grunn til liv og vekst for en strandnellik.

Du skal ikke tråkke med jernskodd hæl i den myke, milde mosen. 

Ser du ikke de små og det som er smått,

har store muligheter i seg til fred og ro,

til frihet fra krangel og krig?

Jeg gikk inn i den mørke hulen. Men jeg kom fort ut igjen. Jeg hørte ikke hjemme der.

Hva kan jeg likevel lære av huleboerne gjennom alle tider om å finne roen, stillheten, våren, livskraften, mangfoldet, nøysomheten, kontakten med meg selv…?

 

Huleboer Ida Løken (19) har vakt oppsikt i verden etter 300 døgn under en kampestein i fjellet. Ida spretter som ei fjellgeit opp steinrøysa i Aurland. Våren har kommet til Sogn og Fjordane. Dagbladet 28.04.2014.

Snøhulemannen fra Vestlandet er nesten 60 år gammel. Han har bodd ute i naturen de siste 30 årene. I en stille protest mot et materialistisk samfunn, har han en filosofi om å bruke minst mulig penger. Han lever ute, bor i huler, kjøper klær på Fretex og spiser mat som har gått ut på dato.” VG 20.02.2010.

 

Mystikken i en granskog viser fram mørket og den døde marka,

der lyset er stengt ute,

og de mektige, tette greinene

tetter igjen for

solkraften.

Himmel og hav som en blå salme

Stein sprengt i stykker av tålmodig samspill mellom mykt vann og fast is

Midt i dette universet gror livet vilt, voldsomt og vakkert

Har vi ro til å se det, stillhet til å sanse det?

Mystikk betyr å lukke øynene,

myse for å se den indre, usynlige virkeligheten.

Åpner vi øynene, ser vi kontrastene.

Blomster som bærer solens farge

i grøftekanten.

Vi har følgt den smale stien i skogen på Korshavn, korsveien til livets havn.

Vi ser løvetann som er ugress elle ren urt alt etter som vi velger å se det.

Hvem var det som sa at smal er den vei som fører til livet?

Hvem sa: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!
Mark 6,31.

Bilder og refleksjoner etter en vandring søndag 4. mai 2014.

Trygve Omland

 

 

Barnebarn og farmor dekker bord med tur-mat.

Steingjerdet skiller mellom naboer og viser ryddet mark i skogen.

Onsdag i den stille uke kjørte barnebarnet Thora, kona og jeg opp til veien inn mot Landrud i Lyngdal. Skogen og fjellene åndet av stillheten. En sprudlende elv danset, og fugler sang våren inn.

I en gammel uttale ble stedet kalt landri.  Betydningen av navnet Landrud er oppryddet eller gjenryddet land.

En gammel gravhaug vitner om bosetning i eldgammel tid. Lange og mange steingjerder forteller at her er klare grenser mellom eiere, og her har menneskene for mange hundre år siden ryddet bort store og små steiner, samlet dem i hauger eller laget dem til gjerde. De har  ryddet bakker og små sletter til dyrket mark. Lukten av svette ligger enda i lufta som fantasibilder. Vi ser store hender og bøyde rygger. De rydder nytt landskap som kan gi grunnlag for å leve.

Gården på Landrud må ha blitt avfolket og lagt under Bjodland. Den ble bosatt på nytt omkring 1640 og skyldsatt. I 1723 var Landrud  bakker og lier badet i sol, og gården hadde en flomkvern. I 1900 var det tre hustander og elleve personer på Landrud. I dag var det en postkasse igjen ved veien inn til Landrud og to våningshus med låve til lenger inne i heia. Veien, våningshusene og det ryddete landskapet var velstelt og vakkert. Mose i mange ulike grønnfarger kledde gjerder og jorder.

På en stor stein med en tallerkenformet vannpytt  spiste vi boller med rosiner og drakk kakao. Vi feiret den stille uke i et landskap som enda pustet i stille åndedrag i en støyende verden.

Fra disse heiegårdene på Landrud går det linjer ut over i mange retninger.

 I november 1700 ble en person med navnet Landrud sammen med flere andre dømt til å betale en bot. De hadde forsømt sin plikt til å skysse øvrigheten ved deres reiser til tinget eller de hadde unnlatt å møte fram da noen soldater skulle føres fra Korshavn til Farsund.

Et ektepar fra Landrud ble viet i den gamle Å kirke i juli 1847. Mesteparten av den gamle kirka var da revet, men koret sto igjen.

En mann fra Landrud ble gift i USA med en kvinne fra Sveits. De fikk en sønn som ble gift og som bosatte seg i Canada. En annen sønn druknet i Sør-Afrika.

Bjodland kvinneforening som ble stiftet i 1882, nådde langt ut gjennom sitt misjonsengasjement.  Anne Bertine Landrud, født 1851 og død 1942, var med i foreningen. Bertine fødte ti barn, tre av dem dro til USA.

Flere personer fra Landrud bosatte seg i USA.

Evald Landrud startet i 1928 bilverksted i Alleen sammen med broren Gilset.

Landrud hørte til Bjodland skolekrets som ble sentralisert til Å skole i 1966.

Dette er noen få eksempler på at en heiegård er utgangspunktet for spennende hendelser lokalt, nasjonalt og globalt. Vi trenger ikke dra på tur langt av sted for å oppleve levd liv med lange linjer historisk og geografisk.

Jeg tar gjerne i mot mer informasjon og rettelser.

Trygve Omland

16. april 2014

Kilder:

Lien, Oddleif, LYNGDAL III GARD OG FOLK 1986, s. 495-501.

Røksland, Lars, 250 år med skole, 1989, s. 86-87.

Svennevik H. J. og Wåskeland E. M., MISJONSARBEID I LYNGDAL GJENNOM HUNDRE ÅR, 1946, s. 112.