Vi feirer freden i 1945 i dag den 8. mai.Da kan vi dele historier som vi ikke må glemme.
På fredsdagen 8. mai 1945 hørte mange på radioen om ny fred og ny frihet. Budskapet skapte jubel. Gode norske kvinner og menn hadde gjemt radioer i vedstabler, i bikuber, i kubbestoler og på andre lure skjulesteder. Nå kunne de ta fram radioen og det norske flagget.
En kvinne fortalte meg at det var hennes tur til å høre på radioen 7. mai 1945. Da fikk hunhøre at Tyskland hadde kapitulert. Er det mulig for oss skjønne den gleden hun kjente?
En mann fortalte om 8. mai 1945under et møte på Lyngdalsheimen. Jeg var ute på fjorden og fisket, sa han. Så kom jeg opp til sentrum i Lyngdal. Der hørte jeg en radio som gikk for full musikk. Jeg trodde folk var blitt galne. Men så var det freden som var kommet. Lovsangen gikk også til Gud, tenker jeg.
I 1992, da vi trodde den kalde krigen var over, hadde jeg andakt i Nord-Troms side om side med den russiske ambassadøren i Norge. Vi ble minnet om russere som døde i Norge under 2. verdenskrig. Da leste jeg fra Bibelen: Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27.
Jesus sa til sine disipler og til oss like før han sonet for våre synder: Min fred etterlater jeg dere. Kan vi annet enn svare med lovsang til Gud? Forholdet mellom oss mennesker varierer, men Jesu fred er den samme.
Lyngdal 8. mai 2020
Trygve Omland
