Mitt første forsøk på å skyte fugl.

Fuglane av Tarjei Vesaas fascinerer og fenger som roman, film og teater. Søndag kveld 10.03.2019 så vi Fuglane som teater i Lyngdal kulturhus.

Tidligere på dagen gikk jeg forbi et fugleminne fra 1950-årene på veien til Birkestøl. Jeg var med min kamerat Sigmund Steinsland på fuglejakt for første og eneste gang. Med geværet i fast grep gikk jeg og glodde etter fugl. Brått fløy det opp en fugl. Jeg løftet geværet lynraskt og dro av et skudd. Men fuglen fløy frekt videre og vekk. Mitt første skudd ble en fiasko. Jeg hadde glemt å ta av sikringa på geværet. Mattis i Fuglane likte nok at fuglen var fri til å leve videre.

Romanen Fuglane kom ut i 1957. Det viktigste symbolet i romanen er tittelen på boka. Fuglen kan være et symbol på ønsket om å bryte ut av det innestengte livet, ut i friheten, ut fra forestillinger som kan bli et fengsel.

Rugda er en sky fugl som kommer tilbake til Norge om våren i mars-april. Fuglen bruker det lange nebbet sitt til å spise smådyr i skogbunnen. Med nebbet sitt prikket rugda en hilsen til Mattis i en søyle.”Du er du, stod det.”

Mattis fortalte en jeger om et rugdetrekk som i Mattis verden har fløyet over huset til søskenparet Mattis og Hege. Denne drømmen om rugdene forandret mye i hans univers. Det var en erotisk opplevelse, et varsel om jenter som kom til han. I drømmen har Mattis muskler i skjorta som sprenger.

Mattis sørget dypt og fortvilet da en jeger skyter ei rugde og dreper henne med ei blyladning i vingen. Mattis passer godt på den døde fuglen i varme armer, og han plasserer den døde fuglen under en stein og mumler: ”Og så er lokket lagt over auga. Og så har elvane slutta å gå.” Er dette et truende varsel om noe farlig som kan ramme Mattis og Hege? Kan den døde fuglen være et bilde på Mattis?

Jeg tenker Mattis var fornøyd med at jeg ikke skjøt ned fuglen i mitt første forsøk på å være jeger. I mitt andre forsøk som jeger husket jeg å slå av sikringen, og jeg syntes fuglene falt flott ned i skogen. Men jeg fant ingen død fugl. Også det ville Mattis ha likt.

Mattis var venn med fuglene. Han hadde lært seg fuglespråket, og han fant seg mer til rette i naturen, i skogen og blant fuglene. Han var en usikker, fremmed fyr blant andre mennesker som mestret arbeidslivet og sommerferien.

Se bildet: Her prøvde jeg å skyte en fugl fra veien mot Birkestøl i Lyngdal  i ca. 1960.

Lyngdal 12. Mars 2019.

Trygve Omland