For et par dager siden ble jeg grepet av et dikt som jeg deler her og nå. Jeg leser det om igjen og om igjen.

LAUDA FRA SKRIFTESTOLEN

Jeg søker de gamles trøst

Jeg går til min Herre Jesus

Han kjenner mine veier

Han talte mine salte tårer

Jeg sørger over mine synder

Jeg bekjenner for nådens Herre

Han elsker meg fremdeles

Hans kjærlighet bærer i evighet

Herre Jesus ta imot meg

Jeg luter mot korset som lyser

Dette diktet er skrevet av Arnold Eidslott, født 10. juni 1926 i Ålesund og død 19. april 2018. I mer enn 40 år arbeidet han i Televerket.

Diktet er det siste i boka Flukten til katakombene, utgitt av Gyldendal Norske Forlag/Oslo1982. Han ga ut 17 diktsamlinger, og han fikk mange priser.

Lauda i overskriften kan komme fra det latinske ordet laud som er en kort form for laudabilis. Det betyr rosverdig, og det var en topp karakter ved eksamen på universiteter.

Begrepet skriftestol er mest brukt i den romersk-katolske kirka.

En skriftestol er et rom i kirka der presten hører en troende person bekjenne sine synder.

Presten har taushetsplikt. Han opptrer på vegne av kirka, både når han ilegger synderen bot og gir han absolusjon som betyr tilgivelse.

I diktet er det ikke en prest som tar imot bekjennelsen av syndene. Jeg-personen går rett til Herren Jesus, nådens Herre, og bøyer seg mot korset som lyser.

I vår evangelisk-lutherske kirke er skriftemålet i hovedsak sprunget ut fra Joh 20,22-23: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» (Joh 20, 22-23.)

Det viktigste jeg sier og hører i skriftemålet er dette: I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn tilsier jeg deg syndenes forlatelse.

Går jeg til min Herre Jesus, kan jeg rose han, prise han og lovsynge han. Korset er min skriftestol. “Jeg luter mot korset som lyser.”

Bildet er tatt i Lyngdal Frikirke.

Lyngdal 22.10.2020.

Trygve Omland.