Norges nasjonalsang synges 17. mai kl 13
Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Denne sangen ble gradvis den mest anerkjente av de norske nasjonalsangene. Den 11. desember 2019 ble denne sangen vedtatt som nasjonalsang.
17. mai 2020 kl 13 skal vi synge fra Nordkapp til Lindesnes Ja, vi elsker dette landet. Avstanden er lang fra nord til sør. Kysten med de mange øyene er enda lenger. Men gjennom nasjonalsangen kan vi nå hverandre fra by og bygd, fra verandaer og veier, fra fjord og fjell, fra fattige stuer til Kongens Slott. Vi skal synge i håp om at koronaviruset sulter i hjel og smelter som is og snø.
Bilde 1 Sveinung Nesgård flagger for sin bror, Leidulv Nesgård i 2019, i havet utenfor restauranten Under i Lindesnes kommune helt sør i Norge.
Teksten til Ja, vi elsker dette landet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Den ble først trykt i Aftenbladet til Stortingets åpning 1. oktober 1859. Sangen var da tilegnet kong Karl 4, også kjent som Carl 15. Melodien er av Rikard Nordraak, og den ble sannsynligvis skrevet i 1863–1864. Sangen fikk sin endelige form i 1869. Den har åtte vers. Som regel synger vi kun det første og de to siste versene. Vers to til seks handler om viktige navn og årstall i Norges historie, fra Harald Hårfagre konge ca. 900-930 til freden og grunnloven i 1814.
Hva berører oss mest i nasjonalsangen vår? Sangen starter med det korte, positive ordet ”Ja”. Vi sier ja til å elske landet vårt, ja til å elske vår far og vår mor. Da Bjørnson skreiv nasjonalsangen, hadde han ingen barn. Derfor er ikke kjærligheten til barna tatt med, sier han. Det er et savn, synes jeg. På 17. Mai i vår tid står kjærligheten til barna i sentrum. Tre ganger synger vi i nåtid ”vi elsker”. Vi er uttrykk for en inkluderende holdning. Vi blir aldri ferdig med å elske og vise kjærlighet til landet vårt og folket vårt.
Landet og folket har vært gjennom harde tider. Jeg siterer noen setninger som viser det.
”Bønder sine økser brynte/hvor en hær drog frem.”
”Kvinner selv stod op og strede.”
”Hungersnød og krig” synger vi om i det verset som slår fast at ”frihet ble oss født”.
Nasjonalsanger har også gitt plass til å tenke på Gud, vår kristne tro og vår kristne kulturarv. I det andre verset synger vi om Olav den hellige som har malt korset inn i vår historie med sitt blod. I det syvende verset synger vi om å takke vår store Gud ”som landet vilde han beskytte, skønt det mørkt så du”. Gjennom kamp og gråt ”har den Herre stille læmpet, så vi vant vår rett.” Herren lempet, det vi si: Han har mildnet, tilpasset og flyttet på tunge byrder, så vi vant vår rett og vår frihet.
Så spør vi hverandre: Vil vi, når det blir krevet, slå leir om kjærligheten, freden og friheten, når landet stiger fram ”furet, vejrbidt?
1.
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.
8.
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Lyngdal Mai 2020
Trygve Omland
Se mer: https://snl.no/Ja,_vi_elsker_dette_landet
Bilde 2 Jeg, Trygve Omland, er et par måneder i 1992 vikarierende sokneprest i Vardø og besøker her Kiberg nordøst i Finnmark.
Norge fra sør til nord er fullt av muligheter til å feriere i.
