Elgjakta er i gang. Hummerfisket er i gang. Høstens ritualer er i gang. Mine tanker tar veien til fiskeren i romanen Kilden eller Brevet om fiskeren Markus.

Kilden er skrevet av den norske forfatteren Gabriel Scott (1874 – 1958), først utgitt i 1918.

Fiskeren Markus beskrives som ”den kloke enfoldighet”.

Han kjenner fugl og blomster og gleder seg over skjønnheten rundt seg. Både fisk og hummer kan han få, ofte når ingen andre får noe.

Den fattige fiskeren Markus funderer over Guds eksistens med utgangspunkt i ei hummerteine.

“Teinen har sikkert nok sin frembringer, en teine kan vel ikke gjøre sig selv? De kloke hoder smiler og spør ? Og hvad er så en teine mot verden?”

Hummerteinen har ikke blitt til av seg selv, av ingenting. Mennesker har frembrakt eller laget hummerteiner av forskjellige slags materialer. Men hva er en teine i forhold til verden?

Bak verden står Gud som har skapt av ingenting. Han bringer frem alt levende liv i havet, på jorda og i luften.

Markus fordyper seg i naturen. Det er hans vei til det guddommelige. Han fylles med den største undring når han ser sammenhengen i landskap, planteliv og dyreliv. Han er nøysom, ydmyk og enkel. Han lærer av det enkle liv i naturen å se uendelige perspektiver der andre går forbi uberørt.

Jeg slår opp på Bibelens første vers og leser:

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 1 Mos1,1.

Det hebraiske verbet som brukes her – skapte – står alltid med Gud som subjekt.

Bildene som jeg har tatt på Havika på Lista viser havet der hummeren bor.

Kilder: Bibelen, Romanen Kilden, Wikipedia, tekst av Frode Thoup og https://aschehoug.no/kilden

Lyngdal 7.10.2020.

Trygve Omland.