Konsert i Lyngdal på Kulturlåven

Konsert i Kulturlåven Fjøsgalleriet i Lyngdal

 

Når fjøs og låve blir tomt for husdyr og tørt høy, blir fantasien utfordret. Hva nå? Hva skal vi bruke de gamle bygningene til? På Bergsager i Lyngdal har Liv Lehne stått i spissen for kreativ gjenbruk av et tradisjonsrikt, rødt gårdsbygg som har fåtte navnet Kulturlåven Fjøsgalleriet.

I går kveld 11. Juli 2019 var jeg på konsert på kulturlåven for tredje gang på tre år. Låven er full av redskaper fra gårdsdrift. På veggene så jeg blant annet høyriver og høygafler og mye annet som jeg husker fra min oppvekst på en liten gård i 1950-årene på Rom i Lyngdal.

 

Holk eller spann brukt til melk før, nå til blomster 

Før og under konserten kunne jeg forestille meg sangen fra fjøset før i tida: Kuer som rautet, griser som gryntet, hester som knegget, sauer som brekte. Det var konsert ved husdyr av ulike slag og med ekte kvalitet som vi savner mange fjøs i dag. Da passer det å føre videre konserttradisjonen i form av sang og musikk skapt av dyktige og skolerte kunstnere.    

 

Konserten  begynte med en flott, lokal artist fra Vigeland som heter  Cathrine Røksland. Syng mer, sa en tilskuer da hun hadde sunget tre sanger, og hun sang mer. Igjen hørte vi: syng mer, og hun sang mer, og applausen var sterk.

 

Kristin Minde

Kristin Minde var årets sommerartist på kulturlåven. Hun er fra Bergen og slapp i fjor sin første plate på norsk, kalt «Hjerteslag». Det var hennes tredje soloalbum. Sammen med sine musikere har hun spilt på godt besøkte konserter mange steder i landet. Kristins sanger er en blanding av pop, jazz og med innslag fra folkemusikktradisjonen.

 

Jonas Kilmork Vemøy (trompet/perk)

Hun hadde med seg jazzmusikerne Jonas Kilmork Vemøy (trompet/perk) og David Aleksander Sjølie (gitar). Kristin spilte selv på piano. Alt hadde høy kvalitet. Begeistringen blant tilhørerne var stor. Kristins sangstemme ble ekstra tydelig da hun sang en folkemelodi. Til slutt landet konserten i en kjent bedehussang som vi sang med i. Himmelske hender gir alt jeg, hos deg har jeg ly

Stor er din trofasthet, Herre og Fader
skiftende skygge når aldri din sti.
Du er den samme, din miskunn er evig, slik som du var, skal du alltid forbli.

 

Med denne fellessangen gikk vi fra kulturlåven med lovsang i hjertet.

 

Lyngdal 12. Juli 2019

Trygve Omland.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg