Ku som motiv for å dikte

Ku-Lokk

Av Arne Garborg (født på Jæren 1851 og døde 1924. Diktet er  fra Haugtussa 1895.
Ku fra Konsmo

Aa Kyri mi vene, aa Kyri mi!
Her sviv me no glade i Sùmars Tid;
i Fjelle finn me dei finaste Straa;
i Dalen strøymer den stride Aa.
Og Vinden stryker so ljuv og linn
som signande Sus fraa den klaare Tind.

Aa Kyri mi gode, aa Kyri mi!
Her skal du vel trivast i grøne Lid;
her sildrar Kjelda med Surl og Skval,
og Grase er mjukt og Skuggen sval.
Ja Nordanaas-Lidi, der er det godt;
der gjæter Huldri kvar einaste Nott.

Aa Kyri mi snilde, aa Kyri mi,
aa hav det no godt denne vesle Rid!

Eg Ormen skal jaga som bit din Legg,
og Flugu og My og stingande Klegg.
Og Dagen skal gaa som den lette Vals;
og vil du kvile, eg klaar din Hals.

So lyder dei etter ditt Klokkespél,
naar heim me stundar ved Solegladsbìl;
daa kjem du so god med ditt fulle Jur
og slikkar ditt Salt framved Kjokøen-Mur.
So vert du mjølka og gjeng i Kve
og jortar og drøymer og søv i Fred.

Aa Kyri mi vene, aa Kyri mi!
Drøym godt um meg og den grøne Lid!
Der sullar me sæle den Sùmar lang;
til Hausten skal me paa Heimevang.
Daa kjem du til Gards som ei Dronning du,
og alle ropar: aa nei, for Ku! dæ æ bøse!!!!!

Ku fra Konsmo

Ordfører i Lyngdal Jan Kristensen med Lyngdalskua

Diktet Ku-lokk skildrer et nært, varm, vakkert, vennlig forhold mellom kua og fortelleren i diktet. Veslemøy finner fred sammen med dyrene.Når kua kommer hjem om høsten med fullt jur av melk, blir hum tatt imot som ei dronning. Diktet og Haugtussa er preget av ung kjærlighet, samfunnskritikk, naturlyrikk, mystikk og  naturen på Jæren.

Kuer hos Steffen Fidjeland på Rom.

 

Tekstvalg og bilde: Trygve Omland, 19.02.2019

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg