trom

 Luther-turen som vi var med på 9.-16. september 2017, ble arrangert av Blå Kors i Kristiansand.  I Berlin ble Blå Kors synlig for meg på en uvanlig måte. Vi fant fort fram til en moderne kirke i sentrum av Berlin kledd innvendig i blått glass. Den blå fargen favnet for meg himmel og hav og hele universet. Den korsfestede Kristus møtte oss i et kunstverk på veggen over alteret. Mens jeg skriver dette, går tankene til 2 Kor 5,18: Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche er en protestantisk kirke. Den ble bygget i nyromantisk stil mellom 1891 og 1895 til minne om keiser Vilhelm I av Tyskland, som hadde samlet Tyskland.

Kirken ble totalskadet under vest-allierte bombeangrep mot Berlin i 1943. Mellom 1951 og 1961 bygget Egon Eiermann dagens kirke. Det 68 meter høye gamle tårnet ble integrert i en ny bygning som et minnesmerke for krigens redsler. Se mer i Wikipedia.

I Berlin står Keiser Wilhelms minnekirke med tydelige arr etter bombingen av Berlin under 2. verdenskrig. Rundt kirken står julemarkedet.  Fremover kommer minnekirken til å stå som en påminnelse om det mange opplever som tyskernes 11. september og 22. juli. 

Vi deltok i en kort fredsgudstjeneste i det blå kirkerommet. Presten ledet oss i bønnen Vår Far, som Martin Luther satte høyt, og leste Herrens velsignelse over oss. Jeg siterer noe som handler om fred.

Gi oss idag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.

Herren velsigne deg

og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg

og gi deg fred!

4 Mos 6,24-26.

Lyngdal 20. septembe 2017

Trygve Omland

Vi bodde to netter i Berlin City Center på Hotel Crown Plaza. Det var ikke langt fra stedet som ble rammet av ondskap, vold og drap for ni måneder siden. Tolv mennesker ble drept og 48 skadet da en lastebil kjørte inn på et julemarked i sentrum av Berlin 19. desember 2016.

Jeg forstår ikke at mennesker kan drepe uskyldige medmennesker blindt og brutalt. Ondskapen har røtter som ikke råtner, men gror opp i nye former. Terroren fører til frykt og tårer. Terroren truer og tyner tilliten mellom mennesker, miljøer og myndigheter. 

Bilde 1 ble tatt 11.09.2017 nær markedsplassen midt i Berlin. Blomster og lys, mange røde lys, tolker jeg som uttrykk for blodige tårer i sorg og i protest mot terroren. Kjærligheten, barmhjertigheten og rettferdigheten lever videre og gir håp.

Mange ganger har vi bekjent i forbindelse med dåp og i gudstjenester: Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. I den eldste kristne kirke regnet de ikke bare med at det eksisterte én god Gud. De visste at det finnes en ond makt, ja, et mangfold av onde makter som vi må si nei til med ord, og i holdning og handling. Enda legges det ned blomster i Berlins sentrum som tårer etter terroren. Vi minnes de som ble berørt og de som ble drept bare noen dager før vi skulle feire fødselen til Guds Sønn, Jesus Kristus, fredsfyrsten. Han sa og sier til sine disipler: Salig er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Matt 5,9.

Bilde 2, tatt 11.09.2017, viser døpefonten  i den nye keiser Wilhelms minnekirke. Kirken står oppreist med kort avstand til terrorhandlingen. Martin Luther sier i sin forklaring om dåpen at den er et nåderikt livets vann og et bad som gjenføder ved den Hellige Ånd, som Paulus sier i brevet til Titus 3,5-8.

500 års jubileet for Martin Luthers reformasjon utfordrer oss til å grave fram hans lille katekisme fra 1531 og lese hva han skriver om det femte bud:

Femte budet
Du skal ikke slå ihjel.

Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe ondt, men hjelper ham når han er i nød.

Lyngdal 19. september 2017

Trygve Omland

På et misjonsstevne på Hekkfjellet i Eiken fikk kona og jeg høre om en Luther-tur i regi av Kristiansand Blå Kors. To ganger tidligere hadde vi meldt oss på en slik tur. En gang ble turen avlyst på grunn av få påmeldte, og en gang var vi for seine til å få plass. Jeg sier: Gi ikke opp. Dra til Hekkfjell. Der kan du få overraskende informasjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I klokketårnet i Berlin med utsikt over byen.

På Luther-turen kan du også bli overrasket over spennende opplevelser. Turen handlet ikke bare om 500 års jubileum for Martin Luthers oppdagelse av evangeliet om frelsen ved troen alene på Jesus alene.

Den lokale guiden tok oss med opp i den kjente Utsiktsplattformen i Berlin 145 m. o. h.. Vi skuet ut over Tysklands hovedstad i alle retninger. Det var som et panorama. Synet av fotballarenaen førte tankene tilbake til 1936.

Bronselaget er betegnelsen på det norske fotballandslaget som i OL i Berlin i 1936 tok en overraskende tredjeplass. I de innledende rundene vant det norske laget over Tyrkia (4-0) og Tyskland (2-0), sistnevnte kamp med blant andre Adolf Hitler og Joseph Goebbels blant tilskuerne. Dette var første og siste gang Hitler så en fotballkamp. 

Tankene går også tilbake til en stor, svart friidrettstjerne i 1936, Jesse Owens. Han vant fire gull og USA ble beste nasjon foran Tyskland som arrangerte OL. Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt om den svarte og germanerne

Synet fra Utsiktsplattformen i Berlin kan hjelpe oss til å stå opp mot nazismen i gammel og ny utgave. Vi vil ikke ha nazister som marsjerer fritt i gatene i Kristiansand eller andre  byer.  Vi sier tydelige NEI til nazismen. I 1936 skreiv Arnulf Øverland diktet  Du må ikke sove.   

Kilde: Wikipedia.

Lyngdal 18. september 2017.

Trygve Omland

I går kveld var det elgmøte for Åsane Jaktlag i Lyngdal. Vi var 15 menn samlet på låven til Svein Herdal. Burde det ikke være et aktuelt tema i valgkampen å gjøre det mer attraktiv for kvinner å jage og skyte elg, hjort og rådyr?

Lederskapet serverte  to slags kaker med høy kvalitet, kraftfull kaffe og velsmakende bringebærsaft fra Vintlands produksjon. Steffen Fidjeland ledet elgmøtet på en klok og kunnskapsrik måte. Stemningen sto i taket iblant. Noen prøvde å fyre opp under optimismen ved å fortelle om spor etter elg og bæsj som kunne brukes som bevis på livstegn i de små skoger.

Vi mimret om den ene gangen vi skøyt fem elg på morgenkvisten. Jeg skrøt av skogen vår som er så stor at jeg kan spytte i den uten å treffe naboer. Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Elgjakt er ingen liten eller lett sak hvis man feller en diger okse som må dras gjennom skogen i myr over busker og i høyt gress, opp bakker og ned i bekker. Elgjakt uten å se elg kan bli en solid, sosial solskinnshistorie som lyser opp i høstmørket når regnet hamrer hevngjerrig på vinduene. Vi kan ikke forvente å få i pose og sekk, både elg og sol. I år varer elgjakta helt til jul. Vi går en lovende jakt i møte etter et gjennom vellykket elgmøte på låven i Herdalen.

Elgjegerne sitter ikke lenger på låven i koselig kameratskap og spiser julegrøt med nissen. Nå er det  alvor, og nissen blir med på lasset sammen med skogens konge. Så blir det julegrøt og godsaker fra skogens villmark. God jakt.

Jeg er 73 år og avskiltet som jager, men enda har jeg sosiale antenner, og er fornøyd med å se på gamle bilder fra jakta før i tida.

Trygve Omland

Lyngdal 8. september 2017

I går 6. september 2017 var jeg tilbake i Søgne igjen sammen med gode venner. En gang i året reiser vi på dagstur til steder  inne i landet og ved kysten. I år var Søgne gamle prestegård og Søgne gamle kirke hovedattraksjonen. Magne Haugland tok oss med på en vandring med glimt til 9800 år tilbake i tid og fram til vår tid. Han øste av sin rike kunnskap og fortalte på en levende måte. Takk. 

Magne Haugland tok dette bildet med Søgne gamle prestegård i bakgrunnen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne modellen av hodeskallen kalt Sol viser Norges eldste skjelettfunn.

Haugland forteller her om den to meter høye runesteinen som har følgende tekst: Øyvind reiste denne steinen etter Gunvald, sin sønn.

Dette er en oversiktlig rekonstruert grav som kan være fra folkevandringstida 400-600 e. Kr. Sannsynligvis er den eldre.

Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson arbeidet på flere av sine bøker på Søgne gamle prestegård, blant annet Mellom slagene, Arne, Halte-Huldra og Faderen.

Utenfor sakristiet i Søgne gamle kirke er en søster til Bjørnstjerne begravet, Mathilde Bjørnson. Se det vakre minnet Bjørnstjerne har skrevet: Hun holdt den lange uge i sygdoms trengsel ud. Gikk så en søndags morgen sin kirkegang til Gud.

Vi er inne i Søgne gamle kirke fra ca. 1640. Her ble Bjørnstjerne og Karoline vigd 4. september 1858 til ektepar av Peder Bjørnson, far til Bjørnstjerne. Den dagen gråt Karoline, og hun var ikke den eneste, det var også en dam av tårer ved alterringen, der Peder Bjørnson sto og talte til brudeparet, skriver Edvard Hoem i sin biografi om Bjørnstjerne Bjørnson.

Langs galleriet i kirka og på veggene er det malerier blant annet av profeter og apostler og fortellinger om Jesus. 

Jeg har mange rike minner fra Søgne gamle kirke fra gudstjenester, dåp, vielser og samlinger om sommeren, da jeg var prest i Søgne prestegjeld 1978-1988.

Trygve Omland

Lyngdal 7. september 2017.

Jeg skal til Søgne gamle kirke onsdag 6. september 2017 sammen med familie og venner. Derfor mimrer jeg litt om Søgne gamle kirke (Gamlekjerka) som er fra ca. 1640. Den er muligens den største severdigheten i Søgne kommune. Prekestolen i kirka er kanskje det eldste inventaret, og enda eldre enn kirka.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Søgne gamle kirke. Bildet er tatt fra Søgneguiden på internett.

Jeg var res. kap. i Søgne prestegjeld 1978-1988. Mange minner fra denne tida dukker opp. Jeg ser for meg den store barnedåpen, en lang kø i midtgangen med foreldre og faddere og rundt ti dåpsbarn. Jeg ser for meg en stor forsamling av ungdommer på nyttårsgudstjeneste kl 23-24. Jeg ser meg selv fortvilet gå rundt i kirka før en gudstjeneste 28. januar 1979. Jeg hadde reist fra konfirmantleir på Naglestadtoppen 28. januar 1979 til gudstjeneste i Søgne gamle kirke. Da viste det seg at jeg hadde glemt bibelen min. Vi fant ingen bibel i kirken, men gudstjeneste ble det. Det er en historie som trenger mer plass. Jeg fant manus til en vielse 21. mars 1981, der jeg siterte salmestrofen: I bygge skal huset på ordets klippegrunn, så rokkes ei muren i stormværets stund. Vi har sunget mange ganger: Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle.  Mister vi Bibelen eller bibelens innhold, så må vi leite etter den til vi finner den. Jeg skal nå gi noen få glimt fra Søgne gamle kirke som står her enda.

Skriftlige kilder fra 1344 nevner prest og prestegård på gården Søgne, så trolig har det vært en enda eldre kirke her. Fra 10. juli 1604 hadde Søgne egen sogneprest.

Søgne gamle kirke er en langkirke, godkjent for 270 personer. Kirkeskipet sies å være en av landets eldste bygninger i bindingsverk. Kirka har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-1700-årene. Ti store felter med bilder på veggene illustrerer den verden vi møter i Det nye Testamente i Bibelen. Vi ser bilder av apostler, arkantusranker, drueklaser, lotusblomster et skriftebånd.

I 1830 beordret biskop Johan Storm Munch at kirken skulle overmales, og i 1833 ble alt innvendig overmalt med “blaagraa Oliefarve” og siden med hvitt. Hvorfor skjedde dette? Var bildene utydelige og nedslitte, var de smakløse, eller var motivvalgene og formaningene for strenge?  I årene 1954-1957 ble overmalingene fjernet og dekorasjonene restaurert.

Bjørnstjerne Bjørnson ble viet til Karoline Reimers her 11.09.1858 av sin far, sogneprest Peder Bjørnson.

I 1859 ble det bestemt ved kongelige resolusjon at Søgne gamle kirke skulle rives. Folk øst i bygda sto opp mot det og hindret rivingen. Kirken ble da privateid fram til ny vigsling 98 år seinere.

Rett utenfor sakristiet, på nordsida av kirka, ligger Mathilde Bjørnson begravd. Hun var søster til Bjørnstjerne og døde 26.06.1865. Dikteren har minnet henne med et vakkert gravmæle: Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud.

Kilde med sitater fra:

Søgneguiden 2017, Søgne gamle kirke ved nyvigsling 1957, Søgne prestegjeld 400 år Jubileumsskrift 2004,

Trygve Omland

Lyngdal 4. september 2017.

Dyrskue i Lyngdal er å møte mange mennesker i stadig bevegelse mot ukjente mennesker. Iblant får vi øye på gode venner. Vi pratet med seks personer fra Finsland, der jeg var prest i ti år fra 1978. Selv om det nesten er 30 år siden jeg sluttet der, så er kontakten helt på topp. En gammel bil kan også gi gode følelser fra før i tida. På bildet ser vi en rød, liten lastebil. Den får meg til å tenke på turer med Dyrskuets store og trofaste mann, Ommund Fidjeland. Han hadde en blå lastebil som han brukte som turbil for  familiemedlemmer og naboer. Vi satt på lasteplanet uten hjelm og sikkerhetsbelte i løse hagebenker under åpen himmel. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ennå er det dyr på Dyrskue i Lyngdal. Jeg kom likevel  ikke fram til avdelingen for dyr. Det begynte brått å regne, og det hadde jeg ikke regnet med. Paraplyen lå parkert hjemme, og på snora tørket vi tøy. Jeg søkte ly hos Skogeierlaget, der de kokte kaffe, og vi pratet om bioenergi og moreller som det var få av i år på våre kanter. Frost i vår og mye regn i sommer ødela mye av morellsesongen. Kiwi kunne i år tilby moreller fra Tyrkia. Men er det noe å satse på når vi lengter etter kortreiste bær? Men vi klarer oss lenge med en svart kaffekjele som dufter av skog og sterk grut.

Gråtassen gir meg gode minner. Min kamerat, Sigmund Steinsland, var en mester på traktorsetet. Han styrte tilhengeren med sand fra sandtaket i Skrumoen som om han hadde vunnet NM i traktorkjøring. Men traktoren hans var og ble grå. På Dyrskue hadde traktorene fått en ansiktsløfting, ja, vi kan vel kalle det en make up. Traktoren jeg så var fargerik og litt fin på det. Han var doven, ble kjørt rundt på en lasteplan. Verken dyr eller traktorer er som før i tida. 

En brølende, brautende og blankpolert maskin ba meg stoppe opp. Det var et mini sagbruk som minnet meg om Rom sagbruk. Før var det et stort sagbruk og nå har blitt et stort forretningsbygg. Det er ikke bare Dyrskue som lever av å forandre seg. Jeg hadde ungdomsjobb på Rom sagbruk, jeg rullet ut hunved og la det i fine lag til salgs. Nå er det på tide å tenke framover. Snart er det  en ny høytid med juletre, lys, flagg, glitter og glans. Dyrskuet har også en åndelig dimensjon med gudstjeneste og Frelsesarmeen. God jul.

Trygve Omland

Lyngdal 3. september 2017.

Trygve Omland med glimt fra Dyrskuet i 1958.

Hva Dyrskuet er og burde være, var tittelen på en stil jeg skreiv i 1. klasse på Lyngdal Realskole i 1958. Jeg fant den i kjelleren som er full av ved og viktige kilder om så mangt.  Læreren skreiv som kommentar til stilen: Du burde hatt mer om den siste del av oppgaven. Jeg hadde bare fire linjer om hva dyrskuet burde være. Jeg hadde skrevet at Dyrskuet burde gå mer stille for seg. Det burde ikke være så mye fyll og bråk som det er særlig da om kvelden. Her er setningen skrevet slik den ble etter at læreren hadde rettet den. Jeg manglet virkelig positive visjoner for Dyrskuet som 14 åring. Mange kreative personer har siden satt et positivt preg på Dyrskuet. I Lyngdals Avis leste jeg i dag at det ville bli utført 5000 dugnadstimer før alt er ryddet vekk igjen. Fredag kveld er det familiearrangement fritt for alkohol. Alle dere frivillige menn og kvinner fortjener ros for deres innsats over lang tid til glede for mange fra nær og fjern.

Hestekonkurranse 2012.  

Jeg fikk lov i 2012 til å bli avbildet sammen med denne hesten. Takk til hestens eier. En slik hest hadde vi ei stund i min oppvekst.

Dyrskuet begynte i 1857 som ren husdyrutstilling. I år kan vi lese 32 sider i Dyrskue MAGASINET 2017 Lister om et rikt mangfold av utstillinger. Jeg fant bilder av dyr på nesten halvparten av sidene i Magasinet. Jeg har inntrykk av at hesten har styrket sin  stilling på Dyrskue. Lørdag 2. september kl 09.00 skal Sørlandets største hestemønstring iscenesettes. I min oppvekst hadde vi hest som arbeidsdyr. Slik er det ikke lenger. Jenter har i stor grad overtatt omsorgen for hesten som ridedyr. I stilen fra 1958 skreiv jeg at de aller fleste dyrene på Dyrskueplassen var fine og feite. Bygda kunne være kry av dem. Noen bønder sto og holdt på store, brølende okser. Rundt dem sto det fullt av folk i en ring. Inne i ringen gikk en dommer rundt og så på oksene for å bedømme dem og gi dem den premien de fortjente. I en liten bjørkelund sto feite, fine kuer til salgs. Prisene ble diskutert. Selger satte oftest prisen svært høy. Bonden som kanskje skulle kjøpe ei ku, begynte å prute.

Stilen min var mangelfull. Men jeg fikk likevel et lite glimt av min opplevelse på Dyrskuet i 1958.

Lyngdal 31,08.2017.

Trygve Omland

I dag den 30. august 2017 forbereder jeg meg til en andakt på barnemøte kl 17 på Å bedehus. Her er noen tanker jeg arbeider med. Jeg vil ta med tre briller, en skitten tallerken og et norsk flagg. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor bruker jeg briller? Hvorfor er det viktig å finne de brillene som passer til meg? Jeg vil gjerne se Guds godhet.

Og Gud sa etter at han hadde skapt planter, trær og alt : Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 1 Mos1,29.

Se på en skitten tallerken etter middag, og takk Gud for skitne tallerkener. Se, du fikk mat i dag også. Du ble mett. Ser du samtidig de som sulter, de som ikke ser en skitten tallerken? De har bare sett en tom tallerken. Se hvor god Gud er mot oss. Han vil at vi skal dele Guds godhet med de som mangler daglig mat og middag. Jeg bruker briller for å se Guds godhet, og for å se behovet for Guds godhet.

 Noen sier: Herren har forlatt meg,

 Herren har glemt meg.

Men da svarer Gud:

Kan en kvinne glemme sitt diende barn,

 en omsorgsfull mor det barnet hun bar?

 Selv om de skulle glemme,

 skal ikke jeg glemme deg.

Se, jeg har tegnet deg i mine hender. Slik taler Gud til oss. Jes49,14-16a. 

Hendene har vi alltid med oss og nær oss. Vi kan lett åpne hendene og se på håndflaten. Der kan vi skrive noe eller legge en lapp om noe vi må huske på. Gud har tegnet deg i sin hånd, så han ikke skal glemme deg. Jeg tenker at det står skrevet i Guds hånd: JEG GLEMMER DEG IKKE. Jeg bruker briller, så jeg kan lese hva Gud har tegnet i sin hånd.

Midt i flagget vårt ser vi et kors. Det blå korset ser for meg ut som to armer på en kropp som tar imot oss. Kom å se at korset er tomt. Jesus sa på korset: Det er fullført. Alt som Gud krever av oss har Jesus gjort for oss, i stedet for oss. Det blå korset er som et kryss over alt galt vi har gjort. For oss blir da korset et stort pluss i livet.

Da Jesus hang på korset, tegnet han deg inn i sine ender. En røver som ble straffet på et kors sammen med Jesus sa til en annen røver: For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt. Så sa han: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis. Luk 23,41-43.

Jeg bruker briller, så jeg kan se og lese i Bibelen om Jesus som tok med seg en røver inn i paradis. Røveren ba bare om at Jesus måtte huske på ham i sitt rike, og det var nok til å bli frelst og reddet fra Guds dom.

Vi takker for at  vi ser hvor god Gud er. Han deler ut sin godhet i alt godt han har skapt, han glemmer oss ikke, han tar i mot oss når vi ber om å bli husket på. Minneordet blir da: GUD GLEMMER DEG IKKE. HUSK PÅ DET!

Hva husker vi nå etter denne andakten?

1.   Hvorfor bruker jeg briller?

2.   Hvorfor skal jeg se på en skitten tallerken?

3.   Hvorfor har Gud tegnet oss i sine hender?

4.   Hva kan det blå korset i flagget vårt fortelle?

5.   Hva sa Jesus til røveren som ba om å bli husket på?

Trygve Omland, Lyngdal 30.08.2017.

Søndag 27. august 2017 var en historisk dag på Lyngdal bedehus. Det var oppstartfest for tre organisasjoner – Indremisjonsforbundet, Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon – som har gått sammen om å starte en bedehusforsamling. Vi er inne i en utvikling i Norge der nye kristelige forsamlinger vokser fram og vokser sammen. Jeg tror Lyngdal bedehus får besøk av ledere på bedehus andre steder som vil se og lære av prosessen i Lyngdal med sikte på å bygge forsamlinger på bedehusene.

Da vi kom til Lyngdal bedehus i dag, måtte de sette fram flere bord og stoler for å gi plass til de som kom. Vi var ca. 120 til stede, både barn, unge, voksne og eldre. Jeg ble overrasket at det kom  så mange. Variert og velsmakende koldtbord med kaffe og kaker til var med på å sveise oss sammen. 

Indremisjonskorpset slo an tonen. Leder i styret, Birger Sløgedal, ønsket velkommen og leste fra Salme 1, 1-3. En stor gruppe med forsangere dro oss i gang med sangen Videre med Jesus. Ti barn sang friskt og frimodig om Jesus. Med håndspåleggelse ble det bedt for tre personer som er eldste i forsamlingen og for Alt Halvorsen som skal være forsamlingsleder. Halvorsen talte om det bibelske og luthersk hovedbudskapet Nåden alene ut fra Ef 2,1-10 og mange andre ord fra Bibelen. Onsdag 30. august skal Halvorsen tale om temaet: Disippel ? følge meg.

Fra venstre på oppstartfesten, Hilde Haanes Halvorsen og Alf Halvorsen, som begge har vært misjonærer i Mali utsendt av Normisjon. Alf skal være forsamlingsleder i Lyngdal bedehusforsamling. 

Framover må forsamlingen, som hadde 70 medlemmer før festen begynte, legge vekt på å bygge ut tilbudet til barn og unge. 

Lyngdal 27. august 2017

Trygve Omland.