I 2018 var vi på tur til Lina Sandells barndomshjem i Frøderyd. Det var den 30. tur på rad i regi av Si-reiser som nå heter Plussreiser. Jeg ble intervjuet om denne reisen under ei festhelg på Sola, der programmet for Plussreiser sommer og høst 2020 ble presentert.
Under forberedelsene til intervjuet oppdaget jeg at Lina Sandell-reisen ikke bare handlet om en kvinne, men om tre svært forskjellige kvinner i Sverige. Alle har satte dype spor etter seg. Jeg velger ut noen få sider ved disse.
Birgitta av Vadstena som levde fra 1303 til 1373, grunnla Vadstena kloster. Hun fødte åtte barn. Det blir påstått at hun allerede som barn hadde syner, og det hevdes at hun hadde over 700 visjoner som hun skreiv ned i fire store bind på 1400 sider. Det hevdes at hun så jomfru Maria som satte en krone på hennes hode, og at hun så hvordan Kristus ble pint og døde på et kors. Sammen med mannen dro hun på pilegrimsferd til Nidaros og Santiago de Compostela. Interessen for å gå til fots på en slags pilegrimsreise har reiseselskaper fanget opp som en moderne trend. Selv om Birgitta av Vadstena står for en fremmed kirke for meg, så liker jeg å bli kjent med hennes påvirkning i historien.
En annen kvinne som jeg hadde lest og hørt mye om før reisen, var Lina Sandell (1832-1903). I sangboka, som er mye brukt på bedehusene i Norge, er 39 av hennes sanger. I den nye salmeboka for Den norske kirke er 10 av hennes sanger med. En av de mest brukte sangene er ”Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare”. Hun diktet denne sangen da hun var i 18-20 års alderen. I følge tradisjonen satt hun i et gammelt asketre da hun laget sangen. Fokus i sangen er Guds omsorg og trygghet som Guds barn har, enten de er i medgang eller motgang.
Mellom de solide greinene i det ca. 300 år gamle treet hadde Lina fått laget gulv og benker der hun kunne sette seg ned og finne ro og fred. Asketreet er godt over 300 år gammelt. Det vitner om kraften og varigheten i Guds skaperverk både i naturen og i Linas sanger. For meg er det godt å vite at jeg er trygg i Guds hender selv om jeg kan føle meg utrygg.
Eva Spångberg (1923-2011) er en tredje kvinne i Sverige som vi fikk lære noe om. Vi ble godt kjent med medmennesket og skulpturkunstneren Eva Spångberg gjennom videofilm, fortellinger og figurer plassert ute i naturen på en illustrerende måte. Eva Spångberg har laget en modell av templet i Jerusalem. I mange år fortalte hun til besøkende om jødenes historie, høytider og tempeltjeneste. Totalt er Eva Spångberg representert med sin kunst i ca. 500 kirker, og da ofte i form av julekrybbe. Hun var sterkt engasjert i sosialt arbeid. Hun gikk ut på torget i Væxjø og pratet med rusmisbrukere for å overtale dem til å bli med på gårdens hennes. Hun kalte seg ikke kunstner, men forkynner i tre. Hun skar ut trefigurer. Jeg ble fascinert av hennes evne til å kombinere kunst og omsorg.
Lyngdal 5.02.2020
Trygve Omland