Predikant med parykk og gebiss
Interessen for å vite noe om barnevandringene har økt. Filmen ”Yohan” og restaurerte stier har vekket nysgjerrigheten.
Barnevandring kjenner vi til fra 1830 til 1910. Fattige barn, ofte i flokk, gikk til fots fra indre bygder i Vest-Agder til sentrale deler av Aust-Agder.
Barnevandreren Mathias Pedersen Møretrø Vatnestrand gikk fra Jerstad i Kvinesdal i 1842 til Møretrø i Reddal. Han var født i 1829, og han var ca. 13 år da han la ut på sin vandring. Han var tynn og avmagret, da han kom fram. Han drakk melk av sauene, da han gjette. Han kom inn i et tøft ungdomsmiljø i Landvik.
En søndag endret livet seg. Han fikk en ny retning, en ny sti. Han ble veiviser for andre i livets opp og nedturer. Han ble menneskefisker eller det vi kaller predikant.
Noen ganger kunne han overnatte på steder han var på som predikant. Knut Møretrø forteller en god historie om Mathias i Lister24 den 16.02.2019 . Han overnattet på Havstad. Mathias hadde gebiss. Det var nokså vanlig for eldre folk på den tida. Han hadde også parykk. Det var ikke så vanlig. Begge deler hadde han lagt fra seg på nattbordet da han la seg for kvelden. Da tjenestejenta kom inn om morgenen for å servere frokost til hedersgjesten, ble hun så forfjamset at hun mistet serveringsbrettet i gulvet. Synet av parykken og gebisset sjokkerte henne. Mathias var slagferdig, og han hadde godt humør. Det reddet situasjonen for tjenestejenta. Mange predikanter var kjent for treffsikre replikker og morsomme stubber.
Mathias døde i 1923 ca. 94 år gammel. Han hadde da som predikant hjulpet folk i sjelenød. Han hadde et varmt hjerte og en sterkt utviklet sans for rettferdighet.
Livet som barnevandrer og gjeter var nok en vond erfaring, men likevel lærerikt. Det vonde og vanskelige kan bli brukt til velsignelse for andre.
Bilder av bilder: Barnevandrersenteret på Konsmo
Lyngdal 17.02.2019
Trygve Omland.
Kilde: Møretrø, Knut, Den frøste barnevandrer, Lister24 16.02.2019.
0 kommentarer
