Jeg oppsøker Salme 23 i Bibelen – spesielt i vår tid med kriser, katastrofer og kamp mot koronavirus.

Jeg begynner å lese: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.”

Hyrden er symbol for den milde, myndige lederen som alltid er til stede for sauene sine. Hyrden går ikke bort fra sauene når ulver kommer for å drepe dem. De erfarer omsorg, vern og håp under alle slags forhold.

Bak bildet av den gode hyrde ser jeg en virkelig hyrde som vandrer i ørkenen for å finne daglig mat og drikke. Han arbeider hardt for å dekke de grunnleggende behovene i livet. Han lar oss ligge i grønne enger, i friskt og frodig gress. Når gresset er oppspist eller vissent og dødt, slår han seg ikke til ro på dette stedet. Han vet at det finnes gress og vann andre stede. Han lar seg ikke stoppe av heten som herjer i den brune ørkensanden.

Mange har erfart den trofaste omsorgen fra generasjon til generasjon. Et eksempel er Jakob i Det gamle testamente. Han bekjente sin egen tro og sine forfedres tro slik: “Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt. Gud har vært min hyrde fra første stund til denne dag,”

Den gode hyrde samler lammene med armen og løfter dem opp i fanget.

”Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.” Min hyrde, leser vi. Han er min, leser alle som tar imot Herren. Vi leser videre i nåtid at jeg mangler ikke noe. I troen på Jesus Kristus som den gode hyrde lever jeg alltid i Guds nærvær her og nå. Jeg er alltid på vei inn i Herrens omsorg.

Selv om jeg skulle mangle mye, som mat og medisiner, hus og hjem, klær og livsvern, så mangler jeg ingenting. Er ikke dette en selvmotsigelse? Hvordan kan dette henge sammen? Jeg er på leit etter å finne noen svar.

Vi forstår ikke alltid dybdene i Herrens løfter. Men vi kan likevel stadig på nytt sette fram våre tomme kar for Herren, og gi våre tomme hender til han som vil fylle oss med ny kjærlighet og ny kraft.

Guds gress gror alltid, og Guds vann renner alltid. Så skal vi dele av Guds overflod på en rettferdig måte.

Lyngdal 02.10.2020

Trygve Omland