Ser du der nede
der har vi vært
og der nede
og der og der og der nede
vi har til og med vært
helt nedi der
og se der da
husker du
der var det mørkt der
hahaha
men nå er vi oppe igjen

Takk for diktet. Jeg kjenner meg igjen i dette direkte, enkle diktet. Jeg ser tilbake på levd liv som har sine nedturer og oppturer.
Begrepet ned er brukt fem ganger i dette korte diktet. Ned er et minusord, et negativt ord. Ned-ordet drar meg dypere og dypere ned i mørket. Det er et åpent spørsmål hva slags mørke det handler om. Mørket har vært til stede der og der og der nede, helt nedi der, altså har det vært mørkt mange steder og til mange tider.
I dag ser fortelleren i diktet tilbake på mørketida sett ovenfra. Han/hun ser på livet nå i et tilbakeskuende perspektiv.
Ser… er det første ordet i diktet. Fokus er på det synlige. Det er viktig å ta utgangspunkt i det du ser med øynene her og nå. Men nå er du/jeg/vi oppe igjen, slutter diktet. Jeg er oppe i lyset, fri fra mørket. Her finner vi en kontrast mellom lyset nå og mørket før, mellom det du ser her oppe og mørket der nede.
Husker du det var mørkt der ned, spør fortelleren. Husker du hva du er kommet opp fra, hva du er fridd fra? Takknemligheten og gleden over det nye livet her oppe i lyset blir forsterket når jeg husker mørket som jeg var i.
Nå bryter jeg ut i et trefoldig hahaha. Det uttrykker lettelse, frihet og glede over det nye livet vi har sammen. Nå er vi oppe igjen. Fortelleren skriver både du og vi, både personlig pronomen i entall og flertall. Du lever ikke alene. Du og jeg og vi hører sammen i et flesskap.
Diktets figur ser ut som en brønn. Du ser ned i en dyp, mørk brønn som du har vært nede i, men nå er fri fra. Du ser ned i brønnens mørke, og du ser at du nå kan bryte ut i latter og leke med ord som hahaha.
Diktet har ingen komma eller punktum. Prosessen fra mørket til lyset har pågått uten pauser som en brønn uten trinn å trø på.

Ser du nå at vi er oppe i lyset?

Trygve Skaug har skrevet diktet.

Etter å ha lest diktet begynner jeg å tenke på en fortelling i Bibelen om Josef som ble kastet i brønnen.

Bildet er tatt fra Anne de Vries BARNAS BIBEL, Angsar Forlag.

Vi leser i 1 Mos 37,22-24: Så sa Ruben til dem (brødrene): “La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.” Dette sa han for å berge ham fra dem, så han kunne ta ham med tilbake til faren. Da Josef kom fram til brødrene sine, rev de av ham den fine kjortelen han hadde på seg. Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den.
I 1 Mos 37,25-50,21 kan vi lese videre om hvordan det gikk med Josef …

Tolkning av diktet ved Trygve Omland
Lyngdal 6. Mars 2019.