Kan korarbeid igjen vokse i kirke og bedehus?

Sterk nedgang i kirkens korarbeid. Det var overskriften i Vårt Land 1. Juni 2018. Analysen handler om korarbeid i Den norske kirke fra 2008 til 2017. Tallmateriale var hentet fra KOSTRA. Det mest utfordrende er at antall kor og kormedlemmer blant barn og unge har gått sterkt ned. Trosopplæring, innsparing og holdninger blir det pekt på som årsaker til nedgangen. Se mer om årsaker i Vårt Land s. 26-27.

 

Rom musikkor ble startet i 1961, altså for 57 år siden. Inger Herdal skreiv ved 10 års jubileet at Borgny og Margot fikk ideen til et kor. Enda synger Rom musikkor, mest på bedehus, og de øver på Å bedehus.

 

Jeg tenker tilbake på egne erfaringer med kristne kor i kirker og bedehus. Selv om jeg ikke har sunget i kor mer enn en gang, har jeg sett stort på korarbeidet. Den ene gangen jeg sang var i Spangereid kirke da kristenrussen fra Farsund gymnas hadde misjonsmøte. I 1963-1964 samlet vi inn 23 000 kr til en kirke i Sør-Afrika. Slike kor som varer en kort tid, et halvt år, har stor betydning for fellesskap og forkynnelsen av Guds ord. Da jeg var feltprest på Evjemoen i 1971, hadde vi eget kor for soldater som varte enda kortere enn kristenrusskoret. Likevel ga koret liv og vitalitet til det kristne vitnesbyrdet i militærleiren.

Da jeg var skoleungdomsprest 1972-1977, hadde Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag sang- og musikkfestivaler sammen med Indremisjonsselskapet. Laget fikk også egen sang- og musikksekretær. Satsing på sang sto sentralt. Da jeg jobbet i Det norske Misjonsselskap, hadde vi besøk i Åpta kirke av Lagskoret fra Salangen i Troms. Kirka var full av folk som ga koret fra nord stående applaus.

Da jeg var residerende kapellan 1978-1988 i Finsland, Greipstad og Søgne, var korarbeid i kirkehus og bedehus et kraftfullt ledd i gudstjenester og møter. I hele Søgne prestegjeld var det mange barne- og ungdomskor som var ledet av frivillige medarbeidere. Korene var viktige redskaper i trosopplæring for nye generasjoner. Korene trakk med seg foreldre som ville følge opp sine barn. Blandakor og musikkor var slitesterke, og disse korene for voksne styrket fellesskap og åpnet mulighetene for å nå lenger ut med budskapet om Jesus Kristus. Greipstad blandakor hadde fester der kormedlemmene ba med seg gjester.

Da jeg var sokneprestvikar ca. halvannen måned i Vardø i 1992, opplevde jeg noe enestående. I en begravelse i Vardø kirke sang tre kor. Hun som var død, hadde vært levende engasjert i korarbeid. Kor med hvite luer sto sterkt i Vardø, så det ut til.

Arbeidet i kirke og bedehus må prioritere korarbeid høyere i framtida. Frivillige i kor legger ned mye tid og krefter, og det må legges godt til rette for at de kan trives og utvikle seg som ledere i kor. I en strammere kirke- og bedehusøkonomi må kantorstillinger og sang- og musikkledere få noe breiere plass i budsjettene. Pensjonert organist, Jorunn Moen,

 stimulerte til korarbeid ved å gjennomføre en rekke sommerkonserter i Lyngdal kirke. Korsang har mange viktige ringvirkninger. Det er viktig å tenke på at kor er en kilde til rekruttering av prester og andre ansatte, sangere og musikere, og nye kormedlemmer i framtida.

Lyngdal 2. Juni 2018.

Trygve Omland.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg