Lokal mat på Rom i Lyngdal

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hva husker jeg om lokal mat på Rom fra oppveksten i 1950 årene?

·        Kjøttsuppe med klimper, makrellsuppe, sylta makrell, kjøttkaker med poteter og ertestuing, morrpølse, middagsrester.

·        Flesk, kjøtt og fisk som lå saltet i tønner i kjelleren.

·        Hermetiserte modeller, plommer og pærer på norgesglass.

·        Kål, kålrabi og gulrøtter som ble dyrket på gårdene.

·        Rå saft av blåbær og tyttebær, ripssaft, og rips kokt til saft.

·        Syltetøy av rips, tyttebær og blåbær som vi plukket selv.

·        Selvplukkete jordbær.

·        Flatbrød, potetkaker, lefser som ble lagt på gårdene.

Du som leser husker sikker mer. Hva spiste du i 1950- årene?

Trygve Omland

Framtida på Rom i Lyngdal viser fortida?

?Alle minner er fremadrettet, de handler egentlig om fremtiden, ? skrev en klok mann. Vi som har vokst opp på Rom i Lyngdal har mange minner og rike røtter, og vi ønsker at fortida skal være med å forme framtida.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lyngdal handelspark er et nytt begrep i landbruksområdet på Rom. Det blir nok ikke skapt grunnlag for mye smørproduksjon på matjordene her lenger. Butikkene på Rom må vel spe på med smør fra utlandet. Mangel på smør er et signal om at landbruket må styrkes fra fjord til fjell. Vi må stikke fingeren i jorda og spørre hvor vi kommer fra. Fortida fortjener en plass i framtidas handelspark.

Siden begrepet park er kommet med som en del av navnet på det nye næringsområdet, må vel det åpne for grønne områder. Jeg håper at handelsnæringen på Rom gir plass til hager med frukttrær og all?eer med trær som har røtter fra Rom. Alleen Senter trenger en all?e med grønne trær, viss ikke navnet blir endret til Rom Senter. Grantrærne ved det gamle gamlehjemmet på Rom er grunn god nok til å plante noen grønne, glitrende ?lys?. Eller betyr park kun asfalt smurt utover matjorda, så det blir plass til noen bilparker?

Jeg har mange ønsker for den nye parken på Rom. La de små gårdsbrukene med kuer, kalver, hester, høns og griser utfordre fantasien når nye møteplasser for barn skal skapes i handelsparken. La steingjerdene ? slitets steiner ? bli synlige mellom bygninger fra to til seks etasjer. La sagbruket som var på Rom før få fortelle om tømmerhogst og husbygging fram til vår tid. La noen grinder eller leder minne oss om stengsler langs den gamle postveien. La torg og hagesenter med kortreiste blomster, busker, bær, frukt og grønnsaker minne om Hagens og Lehnes pionerarbeid. La den fargerike fortida blomstre mellom butikker, bussterminal og blytunge bygg.

Graver vi i gamle papirer, finner vi omtale av fiskeri, kvernsted, potetkjeller, badstue, buvei og kirkevei. Arkeologene har gravd i matjorda og funnet spennende spor av liv langs Litleåna. Her er mange muligheter til å gjøre minner om til fremadrettete fargeklatter i et nytt kulturlandskap.

Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar sa i følge Farsunds Avis 7.12.2011 om lyngdøler: ?De har ikke vært spesielt flinke til å ta vare på det gamle.? 

Viss det er sant, skal det være sant i framtida? Minner handler egentlig om framtida.

Trygve Omland   

Arkeologiske utgravinger på Rom

1.     Spor fra vikingtida. På Romsletta er det funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Funntetheten tatt i betraktning, kan tiltakshaverne ifølge Fayej få en svært dyr utgravning på hendene?.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kilde: Steinalderen iblant oss av Pål Nymoen, publisert 03.02.11 på Internet.

     2.  Yngste bygg i låna på Vestre Rom i slutten av 1600-talletDet eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig.De to andre bygningene ? årestua og fjøset ? bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av. Kilde: Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar

3.     Et langhus i Lyngdal i 1871

Da antikvar Nic. Nicolaysen i 1871 var i Lyngdal i Vest-Agder for å undersøke gravhauger, benyttet han anledningen til å studere tre bygninger i gamletunet på Vestre Rom. Han oppfattet disse bygningene som de eldste i området, og som de eneste ?der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning?. I Fortidsminneforenings årsberetning for 1871 gir Nicolaysen en bygningsarkeologisk beskrivelse av bygningene på Vestre Rom. Det dreier seg om et langhus eller, rettere, ei lån med tre hus plassert tett sammen, gavl mot gavl. Beskrivelsen er interessant fordi den bidrar til å tette lakunen mellom den forhistoriske langhustradisjonen og skikken med sammenbygde hus i nyere tid, som i Vest-Agder først og fremst kjennes fra Lista og innlandsbygdene i Flekkefjord og Sirdal. (Utdrag).

    4.  Uvanlig middelalderbygning på Romsletta

Zanette Glørstad

Funn av en uvanlig middelalderbygning på Romsletta i Lyngdal sommeren 2012.

Kulturhistorisk museum: et stort område på Rom, nordøst for Lyngdal sentrum. På den høyeste hellingen i dette bølgende åker-landskapet ble det funnet levninger etter et 8 x 16 meter stort treskipet hus, med usedvanlig kraftige, doble veggstolper.

en C14 ? datering plasserer bygget i tidlig middelalder, ca 1000-1200 e.kr. Det er ikke kjent andre liknende funn, og byggets

funksjon er ukjent. Både stolpenes størrelse – samt at de er doble – indikerer imidlertid at det har hatt en massiv takkonstruksjon, muligens med to etasjer. Det er usikkert hvorfor man har valgt å oppføre bygget som et treskipet hus, og benyttet den da ?gamle? skikken med takbærende, jordgravde stolper i midten. Finnes det

paralleller til dette, og hva kan huset har blitt brukt til? I innlegget vil bygget og mulige tolkningsforslag presenteres nærmere?

Kilde: http://www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2013/bilder/program_main2013.pdfS e:www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjestefo..

    .

 
5. Konklusjon på Romsåsen. Det ble ikke registrert synlige fornminner i det aktuellle området ved den visuellesynfaringen. Østre deler av boligfeltet ligger under bergknausen hvor gravfeltet med id: 3421ligger, og planleggingen av dette boligfeltet må ta hensyn til fornminnets beliggenhetn ndgsiktlinjer.Kristiansand07.05. 2010Ann Monica Jensen Bueklev

Trygve Omland Blogg 4. mars 2014

Bankens første lokale på Rom etter maleri av Herløv Åmland, s. 161 i Lyngdal Sparebank  1864-1964.

Har vi bruk for en bank på Rom?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Neste år er det 150 år siden Lyngdal Sparebank startet på Rom. Er behovet for en bank på Rom mindre i 2014 enn i 1864?

Planen for Lyngdal Sparebank ble undertegnet den 15. juli 1863 av A. O. Bergsaker, Lars Foss og Gabriel Agersmyr. Den ble bifalt ved kongelig resolusjon av 30. januar 1864. Den første startkapitalen besto av en garanti for 1000 spd fra felleskommunen (herredene Lyngdal, Austad og Kvås). Denne garantien ble ikke effektiv og falt bort da baken opparbeidet seg et eget fond av samme størrelse.

Se O.Lians bok Lyngdal II Gard og Folk s.293-295 om hvor banken var. Det må være der Lyngtunet er nå. Otto Rom bygde nytt hus på br nr 3 etter å ha skjøtet eiendommen i 1920 og Gustav Roland bygde nytt hus på østsiden av veien da i 1931. Når ble huset revet? Kan det være før 1920 og i forbindelse med at Otto Rom bygde nytt hus?

Lyngdal Sparebank ble startet 28. mai 1864.  Styret for banken ansatte så Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys. I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen. Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964 og DET NORSKE NÆRINGSLIV Vest-Agder fylkesleksikon, Bergen 1953, s. 687-688.

Jan Aase opplyser på facebook Lyngdal før i tiden at Vanse Sparebank ble også stiftet i 1864 og banklokalene var der kassereren bodde på Østhassel. Åpningstiden var fra kl 2 til kl 4 hver lørdag! Det er interessant se å se likheten mellom Vanse og Lyngdal.

Ny bank på Rom?

Finnes det i dag i 2014 en bank som våger å flytte til Rom eller på nytt opprette en filial på Rom på tross av utviklingen innen nettbank og nyere kommunikasjonsmuligheter? Hvordan tenker Sparebanken Sør og andre banker om fremtiden for bank på Rom. Det er nok ingen på Rom i dag som vil tilby gratis lokale, men det er mye penger i omløp i Handelsparken.

Pluss og Sør fusjonerer – storbank på Sørlandet.

Styrene i Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør har vedtatt en intensjonsavtale om å slå sammen de to bankene. En fusjonert bank vil få økt konkurransekraft, og vil dermed bli mer attraktiv for kunder og ansatte. Avtalen ivaretar balanse og likeverd mellom bankene, og likeverdet skal også være styrende for forhandlingene som gjenstår før endelig fusjonsavtale Skrevet 12. mars 2013. https://www.sor.no/felles/om-sparebanken-sor/nyheter/storbank-pa-sorlandet/

Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss fusjonerte 1. januar 2014.

Trygve Omland

Oppdatert 1. april 2014