Funn av 2000 år gammel hus på Rom i Lyngdal

 

Det er funnet rester fra to hus som kan være fra Kristi fødsel, skriver Torrey Enoksen i Farsunds Avis 4.04.2008.

Jeg refererer her til flere aktører som er engasjert i arkeologiske funn på Romsletta i Lyngdal.

1.Et langhus på Vestre Rom

 Frans-Arne Stylegar forteller om et bygg i låna på Vestre Rom i slutten av 1600-tallet. Det eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder som jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig. De to andre bygningene, årestua og fjøset, bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen i 1347-1351. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av. Kilde: Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar


2. Jeg fant, jeg fant noe på gr.nr. 156, 157, 158, og 159

 

Arkeologene er en slags askeladder. De finner og tar vare på små og store funn som folk flest overser.

Jeg har sett litt på funn på Romsletta som er gjort i nyere tid. Kilden er bl a Vest-Agder fylkeskommune ved Ann Monica Jensen Bueklev.  Det var slitsomt å ta seg fram i det arkeologiske fagspråket og de presise detaljene.

Jeg avgrenser meg til funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159. Kristiansand 30/4-2008.

For å gjøre det enkelt plukker jeg ut noen stikkord og setninger fra artikkelen til Ann Monica Jensen Bueklev. Vi kan så fantasere ut fra funnene, og prøve å lage våre egne bilder av fortiden.

Funn på gr.nr 156 bnr 1.

Det ble funnet et flintavslag rett ved et plogspor og et skår av høymiddelalderkeramikk, Grimston ware. Skåret stammer trolig fra buken på en kanne og blir oftest datert til midten av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet. Høymiddelalder-keramikk opptrer vanligvis i middelalderbyene. Det er mer sjeldent at man finner denne typen keramikk i mer landlige omgivelser.

Under sjaktingen ble det avdekket et sandholdig rødbrunt lang med noe trekull i tre av sjaktene.

Det ble funnet et ildsted som virket svært utvasket og fire skår av keramikk og et par flintavslag og et skår av en bakstehelle. I samme sjakten ble en trekantformet steinsettingfunnet.

Det ble funnet biter av smeltet bly og steintøy, en håndtakskjerne, samt en del av hengebryne.

Det ble funnet et skår av steingods. Dette skåret har en randform som er typisk for middelalderkeramikk. Petter Molaug mener at dette skåret kan dateres til 1500- eller 1600-tallet.

Det ble funnet en skilling fra 1771 og en medaljong med hempe. Det kan være rester av utkast fra en gårdsbosetning.

Fire mindre stolpehull som dannet et kvadrat med ganske lik avstand mellom stolpehullene, ble funnet.

Oppsummering av funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159.

På 156/3 ble det registrert 15 strukturer hvorav 8 av disse var stolpehull med skoningsstein, to bestod bare av trekull og var 2-3 cm dype.

På gårdsnummer 156/9 skal det ha vært et sandtak, som nå er fylt igjen med stein og søppel.

Det ble funnet bosetningspor i form av stolpehull på høydedraget som strekker seg fra Rom gårdsbarnehage og nordøstover med retning mot E-39.

Ved Liteåni ble det funnet flere avslag og to pilspisser samt en meisel. Ved Litleåni ble det i østre del av planområdet påvist flere hull etter staur.

Det ble også funnet fire stolpehull og et kultur/dyrkningslag og ulike nedgravinger ved elva.

To, muligens tre hus, kom klart fram under sjaktingen. Hus I ser ut til å være en treskiped konstruksjon med parstilte takbærende stolper med en ytre rekke av veggstolper. Hus II virker også å være en treskiped konstruksjon hvor den ytre veggrekken var ganske klar, og to klare takbærende stolper ble også funnet. Ett av disse ble snittet, og det viste seg å være en kraftig stolpe med skoningsstein.

Fire stolper dannet en kvadratisk konstruksjon. Her ble det avdekket større nedgravinger av udefinerbar art.

På en oppløyd åkerlapp øst for Rom gårdsbarnehage ble det funnet to pilspisser i flint med retusjert tange, en meisel i bergart, et mulig bor, en skraper, en håndtakskjerne i flint samt en rekke avslag, og et par flekker ved åkervandring.

Jeg viser ellers til grundig fordypning med mange bilder på Internett: http://www.vaf.no/dm_documen?/roms%c3%a5s_09-05299_hnirz.pdf

 

3. Spor fra vikingtida

Pål Nymoen skriver at det er spor fra vikingtida på Romsletta. Det er funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Kilde: Steinalderen iblant oss av Pål Nymoen, publisert 03.02.2011 på Internet.


4. Uvanlig middelalderbygning på Romsletta

Zanette Glørstad forteller om et funn av en uvanlig middelalderbygning på Romsletta i Lyngdal sommeren 2012. Det dreier seg om et stort område på Rom, nordøst for Lyngdal sentrum. På den høyeste hellingen i dette bølgende åker-landskapet ble det funnet levninger etter et 8 x 16 meter stort treskiped hus, med usedvanlig kraftige, doble veggstolper.

En datering plasserer bygget i tidlig middelalder, ca 1000-1200 e.kr. Det er ikke kjent andre liknende funn, og byggets funksjon er ukjent. Både stolpenes størrelse – samt at de er doble – indikerer imidlertid at det har hatt en massiv takkonstruksjon, muligens med to etasjer. Det er usikkert hvorfor man har valgt å oppføre bygget som et treskiped hus, og benyttet den da gamle skikken med takbærende, jordgravde stolper i midten. Finnes det paralleller til dette, og hva kan huset har blitt brukt til?

Kilde: http://www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2013/bilder/program_main2013.pdfS e:www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjestefo..

Referent Trygve Omland

9. mai 2015

Spennende funn i sanden på Rom i Lyngdal

Til venstre E 39 og til høyra Draglands hus.

Utgravinger på Romsletta før Handelsparken kan bygge videre. Bildet her og nedover tok jeg 20. juni 2012

Hva kan disse bildene fortelle oss? Hva har vært her før? Hva har foregått?

Se artikkelen på Lyngdal historielag og bloggen min trom.blogg om funn av rester etter gammelt hus som  kan være 2000 år.

Trygve Omland

9. mai 2015

Fredsvandring på Odderøya

 

Dagen før fredsdagen 8. mai var jeg på vandring på Odderøya i Kristiansand sammen med fem venner. Bildet av treet som har slått ut sitt fyldige, fagre hår på Fiskebrygga i Kristiansand, kan stå som uttrykk for lengselen om fred i verden.

 

Ved veien opp til TV tårnet lå det piggtrå som minnet meg om mennesker som er stengt inn i ufrihet, undertrykkelse og tortur.

 

Midt mellom konvall på spranget ut i blomstring sto et gammelt furutre med en et langt sår. Barken som skulle beskytte treet, manglet i et stort område fra roten og oppover. Følgen var at treet hadde begynt å råtne. Det minnet meg om at vi trenger et troverdig forsvar som er lik beskyttende bark mot trusler og krig.  

 

Ved slutten av vår fredsvandring fikk jeg øye på fotavtrykk som kan minne om føtter i fredens tjeneste. Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Rom 10,15.

Vi stakk innom et antikvariat med ca 15 000 bøker. Jeg kjøpte ei lita bok for 10 kr som bar tittelen Ord om fred.  Siden vi var i et tidligere militært område, ble boka et symbol for fred og frihet.

Tankene går i dag til en opplevelse i Nord-Troms sommeren 1992. Jeg skulle opptre som prest sammen med den russiske ambassadøren i Norge for å minnes og hedre russiske soldater fra 2. verdenskrig som var gravlagt i Norge. Slik jeg husker det i dag, leste jeg Jesu ord om fred: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27. Jeg ba fadervår som har mange motiver til fred og forsoning.

Min bønn til Gud er at vi får leve i fred med Russland, og at vi får se mer forsoning og fred mellom mennesker i hele verden.

Trygve Omland

8. mai 2015

Gris på KVS i norskundervisningen

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Inspektør ved KVS, Ole Fladstad, foran det nye bygget. 

Elever ved Kristen Videregående Skole (KVS) skulle lære i norskfaget å være instruktør. De skulle selv velge hva de ville instruere om. Ei gruppe valgte å instruere de andre i klassen om hvordan man setter ei sprøyte på grisen. Instruksjonen skulle foregå inne i grisehuset. Men elevene ville ikke gå inn der grisen var fordi lukten var så vondt og vemmelig. Instruktørene måtte ta en gris med ut til døråpningen i grisehuset. Elevene som ikke var instruktører, sto ute i frisk luft og så på. Jeg sto inne nær grisen. Det ble som en teaterforestilling med scene og tilskuere.

Instruktørene begynte å undervise sine medelever. Grisen ble nervøs, så det ut til. Plutselig sprutet det ut av grisens åpne kanaler både bæsj og urin. Jeg ble nesten truffet av en stråle. Det må vi kalle griseflaks. Instruktørene ga oss en levende illustrasjon om hvordan man må takle det pratiske livet.

To uventede fontener fra en gris er ikke lett å glemme. Er det andre der ute i det praktiske liv som husker denne episoden fra det gamle grisehuset. Nå er grisehuset revet og grisen spist opp, vil jeg tro.  Elevene og lærerne må nå finne andre arenaer når de skal lære å bli gode instruktører.

Bildet jeg tok 4. mai 2015 viser det nye bygget på KVS som ytre sett likner det gamle grisehuset, men innvendig er helt annerledes.

I front på bildet står inspektør ved KVS, Ole Fladstad.

Trygve Omland

KVS Lyngdal vokser

 

 

Fra venstre leder av Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, og rektor Ståle Andersen.

Bordbønn i spisesalen.

Kristen videregående skole i Lyngdal gir ungdommen utdannelse med høy faglig kvalitet. Både undervisningen og det sosiale miljøet skal preges av Guds trofaste kjærlighet.

Mandag 4. mai var det innvielse av nok et nybygg. Gamle bygninger er også oppdaterte til fremtidens behov.

KVS tilbyr studier i Naturbruk, Idrett, IKT og Studiespesialisering på videregående nivå.

Dette må jo være et drømmested for elevene, sa ordfører Jan Kristensen (H) etter at han hadde fått en omvisning. Det er nye internater, klasserom, treningsrom, møtesal, garderober og et helt nytt uteområde.

Jeg la merke til at det var kommet opp en bordbønn på veggen i spisesalen. Dermed fikk jeg oppfylt en gammel drøm. Det er viktig å lære en kristen bordbønn i vår tid. Se bildet av bønnen I Jesu navn går vi til bords.

Se også bildet av leder av Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, og rektor Ståle Andersen. De står på tunet som er skolens åpne hjerte og ansikt utad. Bak og til side for de to lederne ser vi nybygget som likner det gamle grisehuset i ytre stil. Her har de tatt vare på en viktig del av skolens historie, samtidig som bygget dekker nye behov fremover.

Vi er mange ansatte og elever nå og før som gleder oss over de nye rammene ved skolen. De åpner for en kreativ, pedagogisk undervisning. Vi gratulerer alle som har et forhold til KVS.

Trygve Omland

5. mai 2015

Ser vi flyktningene som mer enn tall?

Ser vi flyktninger som individer, personer, enkeltmennesker, små hjelpeløse barn med rett på en trygg framtid? Ser vi at hvert enkelt medmenneske som får hjelp til å leve, er en verdi i seg selv?  Ser vi at Norge kan gjøre en forskjell for noen få flyktninger om Stortingets flertall velger å ta imot 10 000 syriske flyktninger i 2015-2016?

Kan vi bli inspirert i flyktningarbeidet av norsk innsats for mennesker i nød før i tiden?  

Da jeg var bataljonsprest i Libanon for FN i 1983, var det et selvmordsangrep i Beirut. 300 kg sprengstoff eksploderte. Rundt 300 soldater i en internasjonal fredsstyrke ble drept, de fleste var amerikanere.  I Norge hadde vi den samme dagen Aksjon Menneskeverd på TV, og i Libanon.  Vi i den norske FN-styrken var med via vår lokale Radio Norbatt. Vi samlet inn 28 000 kroner. I Beirut herjet brutaliteten, men vi lot like fullt de tusen blomster blomstre for menneskeverdet.  

I 1993 kom det 12 000 flyktninger fra Bosnia til Norge.  Hele 272 av landets 430 kommuner tok imot dem.

I 1999 etablert den norske regjeringen en luftbro for å ta i mot 6000 flyktninger fra Kosovo.

Norge har også en fortid preget av behov for utvandring og flukt.

Har vi glemt at norske menn og kvinner før i tiden valgte å flykte eller flytte fra Norge som var preget av fattigdom eller mangel på frihet eller hard undertrykkelse og krig?

Har vi glemt at 800 000 har utvandret fra Norge til USA?

Har vi glemt at 50 000 flyktet fra Norge til Sverige under krigen i 1940-1945?

Vi skal hjelpe flyktninger der de er i flyktningleirer nærmest mulig sitt eget land. Er vi ikke alle enige i det? Men samtidig må et av verdens rikeste land ta i mot flere syriske flyktninger i vårt store, lille land. Stortinget må øke integreringstilskuddet til kommunene slik at flere kommuner kan ta i mot flere flyktninger.

Libanon er et land på størrelse med Rogaland fylke, og har en befolkning på cirka fire millioner. I dette bitte lille landet finner vi 1, 3 millioner flyktninger fra Syria. Skal disse flyktningene få mer hjelp fra Norge og mange andre land i verden?

Trygve Omland

4. mai 2015