Hvordan blir Josef  fremstilt i malerkunsten?

I Bibelen er navnet Josef nevnt 193 ganger. Josef var et vanlig navn i bibelsk tid. Her tenker jeg på Josef som er omtalt i juleevangeliet. Luk2,4: Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, ? Luk2,16: Og de (gjeterne) skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Vi kan lese flere steder i Bibelen om Josef, f. eks. Matt 1,18-2,23.

Josef fra Nasaret, tømmermannen, har levd i skyggen av Jesusbarnet og Maria. Jeg tror at Josef ofte var taus, undrende og spørrende. Traus og trofast. Beskyttende for barnet og barnets mor – jomfru Maria. Lojal og lydig mot Gud, Maria og Jesus. Rettskaffen og rettferdig. Ærlig og ydmyk. Kjærlig og hengiven til Maria og familien. Jeg tenker at Josef var et ja-menneske.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dette bildet fikk vi i Tanzania av vår datter Anne Torhild og  familien jula 2004.

Josef vender ansiktet bort fra Maria, mens Maria stråler av glede med Jesusbarnet trygt i sine hender. Hva føler Josef: Ydmykhet? Blyghet? Usikkerhet? …?

Jeg har ei bok fra 2002 som viser eksempler på malerier om Josef fra Nasaret skrevet av Gisle Hollekim. Jeg fokuserer på hvordan Josef blir malt når jeg studerer maleriene.

På altertavla i Jakobskirka i Oslo fra 1880 står Josef nesten skjult bak Maria og barnet.

På 1400-tallet blir han fremstilt som en gammel mann av den flamske maleren G. Vrelant.

På 1600-tallet blir han malt av en italiener med en stav i hånda med blomster på som tegn på at han skulle gifte seg med jomfru Maria.

Rundt 1590 ble han malt med et fraværende ansikt bak Maria og Anna, Marias mor, som er helt hengiven til barnet Jesus.

El Grego fremstiller Josef som Kristi beskytter med armene rundt den unge Jesus mens mørke skyer truer.

Rafael maler Josef med en blomstrende stav ved siden av en konkurrerende frier som brekker sin stav.

En ukjent kunstner malte på 1500-tallet den hellige familie som hviler under deres flukt fra kong Herodes til Egypt, og midt i bildet møtes blikket fra Josef med Jesu hengivne øyne.

Dore fremstilte Josef på flukt til Egypt med Maria og barnet på ryggen til eselet, og Josef ser bakover av frykt for fiender, tenker jeg.

I 1514 fremstilte en flamsk maler Hvile på flukt fra Egypt, der Josef gir en rund gave til Jesusbarnet, og han er kledd i en rød kappe, mens Maria er kledd i blått.

Georges de la Tour fra Frankrike malte motivet Josef, tømmermannen, der lyset fra Jesus strømmer over den gamle og krokete Josef og velsigner hans arbeid. Dikteren Paal-Helge Haugen kaller det straum av nåde.

En spansk maler har fremstilt Josef i en serie med bilder satt opp utendørs i 1974 som viser kontrastene i Josefs liv mellom sorg og glede.

På 1600-tallet malte  F. Zubaran motivet Josef krones til helgen av Jesus som voksen med et stort kors på venstre side.

Utvalg av eksempler ved Trygve Omland, Lyngdal 19.12.2016.

Jeg laget juletrefot og adventstake på sløyden. Juletrefoten har jeg nettopp brukt på ny til et lite tre på låpte. Barnebarn pynter treet og plukker deretter godterier fra kurver laget av barna da de var små.

På Rom i Lyngdal bor en mann med mange gode juleminner. Blant annet om den gangen familien brukte skråtobakk som premie til den som fikk mandel i grøten.
Publisert: 17.des. 2014 10:52 i Lister24 Oppdatert: 17.des. 2014 11:20

AV: Redaksjonen

– Det er stort å kunne samle familien med barn og barnebarn rundt seg, og trekke fram både gamle ting og fortellinger for å formidle det videre til kommende generasjoner, sier Trygve Omland med et stort smil.

Han og familien samles noen ganger rundt juletider nede på gården for å spise grøt med mandel i.

– Jeg synes vi kommer litt nærmere det opprinnelige der du vet, stall og krybbe, sier han og viser vei under låvebrua og inn i fjøset med båser, en grisebinge, og et spiltau med plass til hesten, sier han, og legger til:

– Her kan vi sitte, rett ved krybba.

Han kommer på en liten historie om bestefaren.

– Han brukte Asbjørnsens skråtobakk, og den kunne være premie til den som fikk mandelen i grøten. Siden ingen av oss andre kunne ha skråtobakken, ble det til at vi gjorde oss stor flid med at bestefar skulle få mandelen. Og skråtobakken ble gjemt på et sted som ikke var så vanskelig å finne. Jeg mener å huske at den ble lagt oppå et skap i bestefars stue, sier han og ler litt.
Grisejuletre

Det er ikke mye som er forandret i det gamle fjøset. Krybba har merker etter at hesten har gnagd litt på kantene, båsene har slitasjemerker der kuene har lent seg inntil.

– Min far satte noen ganger opp et lite juletre oppå kanten av bingen til grisen, forteller han.

– Da blei det jul i fjøset også. Og ute, mellom huset og veien, ser jeg for meg kornband til fuglene.
Torsk og gran

Et småbruk på våre kanter ga ikke nok i seg sjøl til å fø en familie, så foreldrene jobba ved siden av driften.

– Men det var verdifull matauk. Poteter, frukt og bær. Vi hadde salta fisk og kjøtt i jordkjelleren, og julekvelden skulle det være fersk torsk på bordet. Juletreet var alltid gran hos oss. Pappa var nøye med å merke et tre mens det ennå var farbart i skogen, så det ble lett å finne igjen. Om det skulle slumpe til at det mangla en grein eller at treet var litt glissent på den ene sida, var han framme med boret og lagde et hull i stammen som han plugget en kvist inn i.

Trygve Omland ler litt ved minnet, og forteller om flaggremser og annen juletrepynt.

Jeg kan huske vi fikk noen fine juletrelys fra Amerika, sier han.

– De hadde flotte farger, og det så ut som om det steg opp bobler i dem.
Alltid alkoholfritt

Det ble vasket og pyntet som seg hør og bør i et hvert norsk hjem, og det ble bakt smultringer, fattigmann, sandkaker, potetkaker og lefse.

– Vi kunne ha alkoholfritt tomtebrygg, forteller han.

– Vi har alltid vært avholds i vår familie, for vi synes det er det beste for alle, spesielt barna.
Julekort fra Amerika

I Trygve Omlands barndom var julekort populære. Mange julekort.

– Og på nesten alle sto det bare «God jul og godt nytt år og en underskrift fra avsenderen. Ja, hvis det ikke var julekort fra Amerika, da. Men vi hadde en fin tradisjon med å skrive julebrev og kanskje legge ved en liten gave til sjøfolk som var ute i jula. Jeg kan se for meg en sjømann som sitter og pakker opp et par med sokker eller votter. At han kanskje lukta på dem og kjente en duft av Norge og hjemmet. Det var sikkert til glede for mange som ikke kunne være sammen med sine på julekvelden.

Julekvelden kom, og det blei tid for å dra i julegudstjeneste. Hjemme ventet middagen og julegavene under treet.

– Jeg kunne nok ønske meg store ting som sykkel, grammofonspiller eller klokke, og i alle fall heller harde enn myke pakker. Men det blei mye klær.
Ingen julenisse

De hadde ingen julenisse som kom og banka på døra, men han har et minne om en julebukk som skremte litt.

– Jeg var under seks år og skulle være julenisse selv. Da jeg gikk ned trappa fra annen etasje der vi bodde, så jeg til høyre i et vindu at det var en julenisse. Jeg ble redd, selv om det bare var speilbilde av meg selv.

– Jeg ser for meg da jeg ble større at vi dro en tynn damestrømpe over hodet, så ansiktet blei stygt.

I romjula var det familieselskaper og juletrefester med mange juleleker og mye sang, sånn som mange av oss kjenner det også i dag. Noe har forandra seg, men mange av de gamle, gode tradisjonene lever i beste velgående.

– Jeg synes det er trivelig å ta vare på det gamle, sier Trygve Omland og viser ting han lagde på sløyden da han var gutt.

En adventsstake i rødt og grønt med påskriften Den ærens konge kommer hit, og en juletrefot utformet som et kors med to runde plater oppå.

– Symbolikken er god. Korset, og ringene som symboliserer evigheten.

Kari Mørck har skrevet denne teksten som har stått i Lister24 on line 17.12.2014

 Bildet er tatt av Kari Mørk og brukt i Lister24 den 17.12.2014

Gode minner lever lengst når de blir snakket om og skrevet om…

Trygve Omland

Lyngdal 18.12.2016

Tradisjonen med Julenissen og troen på at Jesus er født i Betlehem som Guds Sønn og vår bror er sentrale deler av norsk julefeiring. Vi kan frimodig fortelle om våre juletradisjoner til egne barn og barnebarn og til nye innvandrere som vi møter. Kunnskapene om tradisjoner med røtter i  kristen tro har vokst fram gjennom 1000 år.

Alle blir rikere på erfaring når vi lytter til andres tro og tradisjoner samtidig som vi deler vår egen tro, kultur og identitet. Noen tror på nøytralitet som et fremtidig prosjekt. Etter  min oppfatning er ingen nøytrale ,og ingenting er nøytralt. Kravet om nøytralitet kan stenge for spennende dialoger, fargerike fellesskap og utfordringer til å velge det rette og gode. Nøytralitet er noe kjedelige greier som kan føre til likegyldighet. Jeg ønsker å vise respekt og ærbødighet gjennom åpne og ærlige samtaler der vi kan tale fritt om både julenissen og Jesus.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet fikk vi til jul i Tanzania i 2004. Har slike motiv en framtid i Norge?

Har julenissen på Birkestøl  en framtid i Norge?

Trygve Omland, Lyngdal 16.12.2016.

Besteforeldre har mange muligheter til å følge med i barne- og ungdomskulturen. I dag 14.12.2016 var vi tilstede på generalprøve i Misjonskirka for avslutning før jul for Å barneskole. Skolen er en flott skole med 266 elever fra over 20 nasjonaliteter ifølge skolens hjemmeside. Jeg ble imponert over bredden i opplegget, organiseringen, roen i fremføringen, lydkvaliteten, kulissene, kostymene og sangen. Alt så ut til å gli på skinner. Antallet elever som deltok var stort. Til slutt fikk vi se hele flokken på scenen. De vise menn var med, gjeterne var med, englene var med og hovedpersonen Jesus var med sammen med sin foreldre.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bildet viser gaven som mange leter etter: Den hellige familie, Jesus-barnet, Josef og Maria.

Med stor kraft sang elevene den klassiske julesalmen Deilig er jorden. Sangen er innvandret fra Danmark, fra en dansk forfattere som heter T. B. S. Ingemann. Det kan stå som et eksempel på at mye av vår kristne kulturarv kommer utenfra til landet vårt. I en tid med mange konflikter og kriger og mye krangel er det viktig å synge om Guds ønske om fred på jorden. Så toner salmen ut i takk for julens juvel: Oss er en evig Frelser født! Dette er kunnskap som elever i Norge har rett til å bli kjent med.

Jeg besøkte  i juni 2015 kirken der forfatteren av Deilig er jorden har hørt til. Salmen er fra 1850. 

Takk til alle elevene på Å barneskole, alle lærerne og FAU. Dere beriker også livet for oss besteforeldre.

Trygve Omland

Lyngdal 14.12.2016

Bladet Språknytt nr 4/2016 hadde fire sider om Terje Lohndal fra Lyngdal i de siste nummeret . Overskriften var Den hjemvendte professoren. Han var Norges yngste professor, og før han fylte 29 år  kunne han ha valgt å satse på en karriere i USA ifølge Språknytt.

Jeg har fotografert et bilde av Terje Lohndal i bladet Språknytt nr 4 2016.

Terje Lohndal gjorde lynkarriere som språkviter i engelsk lingvistikk ved NTNU i Trondheim. Regjeringens kunnskapsminister i Norge håndplukket han til å sitte i et utvalg som skulle se på hva som kunne gjøres for å bedre vilkårene for evnerike barn.

Det var norskfaget som til slutt ble avgjørende for at Lohndal bestemte seg for å studere språk. Han er spesielt interessert i å utforske språkevnen vår, og de strukturene som mange språkvitere mener ligger inne i hjernen vår, og som gjør oss i stand til å danne så kompliserte mønstre som språket består av.

Jeg leser med interesse at Lohndal tidlig lærte verdien av dugnad som er en sentral side ved identiteten i Lyngdal. Han trekker fram som viktig at faren var aktiv i det lokale skytterlaget.

Lohndal har høy arbeidsmoral og er preget av pliktetikk, og han er samfunnsengasjert. Han peker på at jo mer folk forstår av språklig forskjellighet, jo større toleranse vil vi ha for mangfoldet som finnes. Han minner oss på hvordan samene og kvenene i Norge har blitt undertrykt av språklige grunner.

Han mener at grammatikkundervisningen i de norske skolene trenger en vitamininnsprøyting. – Jeg synes det er viktig å opprettholde norsk som fagspråk, sier Lohndal. Norskkunnskapene er nødvendige i arbeidslivet, sier han.

Som tidligere lærer i norskfaget på videregående skole ønsker jeg Terje Lohndal lykke til med all språkforskning og da spesielt arbeidet med å fornye undervisningen i grammatikk. Vi er stolte i Lyngdal over å ha en språkviter i den øverste divisjonen som samtidig er en vanlig gutt fra landet.

Trygve Omland

Lyngdal 13.12.2016.

Kristent Interkulturelt Arbeid hadde en innholdsrik adventsfest i Lyngdal bedehus sist fredag.

Vi lærte sammen med flyktninger noe om norske tradisjoner i jula som å gå rundt et juletre, synge bordvers, spise riskrem, tenne mange lys i mørketida og leke stol-leken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet: Juletreet vi gikk rundt under KIA-festen i Lyngdal bedehus fredag 9.12.2016.

Vi sang rundt juletreet fra blant annet disse sangene: Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født; O jul med din glede; Jeg gikk meg over sjø og land og Så går vi rundt om en enerbærbusk. Stemningen under sangene med kroppsbevegelser skinte i takt med lysene på treet.

Vi spiste sammen med flyktninger som hadde røtter i kristen katolsk og ortodoks tro i Syria. Et ungt ektepar med barn møtte vi igjen på søndag i Lyngdal Kirke under arrangementet Vi synger jula inn.

Sokneprest Ragnhild Lied hadde en aktuell andakt om Gud som kom helt ned til oss. Hun viste fram budskapet ved hjelp av en stige. Vi trenger ikke å klatre opp til Gud trinn for trinn ved noe vi er eller gjør, for Han har kommet ned til oss i Frelseren Jesus. Ca. 50 lyngdøler og innvandrere ble til et fargerikt fellesskap på tvers av mange forskjeller.

Trygve Omland

12.12.2016.

Responsen på utdraget fra Lyngdalsboka 2016 om Snøklokka barneforening var så stor at jeg tar med et utdrag til. Neste år i 2017 er det 75 år siden foreninga ble stiftet. Blir det jubileumsfeiring da igjen? Se trom.blogg.no Advent 12: Snøklokka barneforening i Lyngdalsboka 2016.

Ruth Rom begynte som leder i barneforeninga i 1950, og hun var leder i mange år. Hun hadde barneforeninga Snøklokka i hjemmet sitt på Rom i mange år. I begynnelsen broderte barna, men etter hvert la mor til rette for alle slags hobbyaktiviteter, fortalte ett av barna til Ruth. Hun har støpt utallige gipsfigurer, slik at barna kunne male og kose seg. Ofte serverte hun kakao og hjemmelaget mat. I 1996 fikk Ruth Rom Lyngdal kommunes kulturpris blant annet for sitt trofaste arbeid for barn.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bildet er fra storsalen i Å bedehus i 1972. Ruth Rom står til venstre for den stor barneflokk i Snøklokka barneforening.

Snøklokka barneforening fikk 200 kr i kulturmidler fra Lyngdal kommune i 1976 Pengene ble brukt til innkjøp av sangbøker.

Norlys Nilsen som skulle begynne på Misjonsskolen i Stavanger, besøkte foreninga 18. oktober 1977. Hun hadde andakt, og spilte og sang. Av og til var det besøk fra kretskontoret for NMS.

Den 31. januar 1982 feiret foreninga 40 års jubileum på Å bedehus med tale av kretssekretær Tom Nikolaisen og misjonær Kari Harbak.

Da Snøklokka barneforening feiret 50 års jubileum, var foreninga delt i to avdelinger, en for barn i 1.-3. klasse og en fra 4. klasse. I 1990 sendte barneforeninga 31 000 kr til NMS. Bare tre voksne foreninger i Lyngdal sendte mer til NMS. Minst to av de som var med i Snøklokka barneforening i starten i 1942, var til stede som ledere under jubileumsfesten i 1992.

Under 50 års jubileet 7. februar 1992 på Å bedehus ble sangen om Snøklokka barneforening sunget til melodi av Blandt alle lande:

Vi er en forening og den er vår,

hverannen tirsdag dertil vi går,

vi syr og strikker, på lodder, brikker

 i unge år.

Der lærer vi å sy pene sting

og vi broderer på nyttige ting.

På duker, handklær, på løper, forklær

og meget mer.

Vi pakke fikk fra Amerika,

Ja, meget pent kom derifra,

gardiner fine, de kan bli dine,

er lykken bra.

Og for misjonen vårt arbeid er.

Det er derfor vi strever her,

at alt må være, til Herrens ære

dersom vi ber.

Bildet fra basaren 11. mars 2016.

Bildet viser at vi er klar til å trekke eller slå nummer på vinnere i 2016.

Trygve Omland

Lyngdal 12.12.2016

Lyngdalsbok 2016 fra Lyngdal Historielag ble delt ut på lagets adventsmøte 6.12.2016 i Rødekorshuset. Jeg gir her et utdrag av en artikkel som jeg har skrevet i boka om Snøklokka barneforening. I FORBEREDELSESTIDA TIL FEIRING AV BARNET JESUS PASSER DET Å FOKUSERE PÅ BARN.

Barn i Snøklokka barneforening synger under basaren i 2016.

Jeg vet ikke hva barna heter. Kan noen hjelpe meg?

Vi satt barnevakt, kona og jeg. Så ringte det på dørklokka, og et barn sto utenfor en kald kveld i februar 2016 med ei basarbok. Det var Snøklokka barneforening som var i aktivitet. Jeg gleder meg over at det enda finnes barneforeninger for misjonen og barn som oppsøker oss med basarbøker.

Hvordan ble Snøklokka barneforening til?

Det er for galt at det ikke er en eneste barneforening for Det norske Misjonsselskap (NMS) i Lyngdal, sa misjonær Lovise Meland i en kvinneforening under andre verdenskrig. Såkornet var sådd, og straks begynte det å spire. Snøklokka barneforening ble startet 4. mars 1942, altså for 74 år siden. Neste år er det 75 års jubileum.

Da Snøklokka ble startet, var det 13 personer over 10 år til stede. Utbytte ved den første basaren i 1943 var 250 kr. Stifteren av foreninga, Olene Nilsen, skriver om den nye barneforeninga i et brev til sin søster Tilda Akersmyr Tofteland i USA. Deler av brevet ble gjengitt i Dekoraposten i USA den 4. desember 1947. Dekora betyr pryd og pynt. Det ble altså gjort stas på barneforeninga i USA. Snøklokka startet da snøklokkene begynte å blomstre i hagene. Solveig Madland kan enda huske at søstrene Lovise og Margit Gåsland gikk i snø helt fra Åsan for å være med i foreninga. Lærer og klokker Thorvald Haugland hadde mange ganger andakt i foreninga de første årene.

Bilde av de som var med i Snøklokka barneforening fra begynnelsen i 1942.

Bak fra venstre: Sofie Rom, Alberta Torkildsen, Olene Nilsen (leder), Marie Tuen, Anna Svennevik, Kirsten Stålesen, Foran fra venstre: Lovise Lindland, datter til ekteparet Svennevik, Magnhild Hagen, Solveig Madland. Judith Lindland var ikke med på bildet fordi hun tok bildet.

 Hans Petter Omland holder orden på pengene og May Britt Omland leder det hele under basaren i 2016.

Leder for Snøklokka barneforening nå i 2016 er May Britt Omland sammen med to-tre medarbeidere. På et møte nå i februar kom det hele 27 barn. De samles på Å bedehus kl 14.30 annen hver mandag rett etter skoleslutt. Først spiser de pølser eller pizza eller lapper eller brødskive. Foreninga har jule- og påskeverksted da de lager ting som barna tar med seg hjem. De lager ellers blant annet feiekoster og lykter av halvfabrikata som loddes ut på en årlig basar. Foreninga sender årlig ca 50 000 kr til misjonen. Pengene går nå dels til Det norske Misjonsselskap og dels til barneprosjekter i Russland som Steinar Harila arbeider for.  Penger til prosjekter i Russland har kommet til de siste årene. Budskapet i Bibelen om Jesus Kristus er en hovedsak for foreninga som når ut til flere land i verden.

Se mer tekst og bilder i Lyngdalsboka 2016.

Tekst og bilder (bildet av den første foreningen har jeg fotografert av etter et bilde som Solveig Madland Meberg har) :

Trygve Omland

Lyngdal 10.12.2016.

Alle minner er fremadrettet, de handler egentlig om framtida,  skrev en klok mann.

Vi som har vokst opp på Rom i Lyngdal, har mange minner og rike røtter, og vi ønsker at fortida skal være med å forme framtida.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet: Blir Handelsparken inspirert av broa over Lilteåna til å  bygge sammen fortid og framtid?

Lyngdal handelspark er et nytt begrep i landbruksområdet på Rom. Det blir nok ikke skapt grunnlag for mye melkeproduksjon på matjordene her lenger. Vi må stikke fingeren i jorda og spørre hvor vi kommer fra. Fortida fortjener en plass i framtidas handelspark.

Siden begrepet park er kommet med som en del av navnet på det nye næringsområdet, må vel det åpne for grønne områder. Jeg håper at handelsnæringen på Rom gir plass til hager med frukttrær og alleer med trær. Grantrærne som sto lik generaler på geledd ved det gamle gamlehjemmet på Rom inspirerer til å plante noen helårsgrønne trær.  

Nye Rom Sagbruk i fire etasjer er et godt eksempel på vilje til å knytte sammen gammel og ny tid. Trær og plen langs veien viser at det går an å skape noe som likner på et kulturlandskap. Det grønne skifte, som mange snakker om i dag, kan vel vise igjen i mer enn El-biler. Hvordan kan Handelsparken utvikle tråder tilbake til noe av det som var på Rom før: Små gårder, kuer, kalver, hester, høns, griser, rever, steingjerder, potetkjellere, badeplass, frukttrær, hager, tomater, agurker, busker, bær, grønnsaker?Lykke til med jordbærene og bringebærene.

Graver vi i gamle papirer, finner vi omtale av fiskeri, kvernsted, potetkjeller, badstue, buvei og kirkevei. Arkeologene har gravd i matjorda og funnet spennende spor av liv langs Litleåna. Her er mange muligheter til å gjøre minner om til fremadrettete fargeklatter i et nytt kulturlandskap kombinert med handel.

Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar sa i følge Farsunds Avis 7.12.2011 om lyngdøler: De har ikke vært spesielt flinke til å ta vare på det gamle. Viss det er sant, skal det være sant i framtida også?

Minner handler egentlig om framtida. Natur, kultur og handel må rekke ut hendene til hverandre i et felles løft.

Tekst og bilder: Trygve Omland

Rom 8. desember 2016

Grøt- eller grautfesten på Å bedehus i går  den 7.12.2016 samlet ca. 50 mennesker fra fire generasjoner. Bak arrangementet sto også i år barnemøtene, og det kom fram gjennom videofilm fra barnemøter og korsang ved ca.15 barn. Har vi risgrøt, småkaker, kaffi, rød saft, sukker og kanel, så  blir det grøtfest.  Enda var det grøt igjen i gryta, da alle hadde spist seg mette. Det har jeg bevis på. Se bildet nedenfor.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Anne Rita Nilsen fortalte dramatisk om julens sentrum, Jesus. Hun viste fram mange ting som er en del av tradisjonen rundt jul for å vise forskjellen på julens sentrum og alt rundt jula. Til slutt var det  gave til de som hadde gått på barnemøtene. Kunne det være en ide å vurdere om alle barn på festen fikk en gave, så alle følte seg inkludert?

Som bestefar og gjest med to barnebarn til stede takker jeg alle som trofast står på for å dele budskapet at en frelser er født. En spesiell hilsen går til de som hadde ansvaret for grøten og serveringa. Så tar vi med oss ut i hverdagen ett av flere minneord: Jesus er veien, sannheten og livet.

Tekst og bilde: Trygve Omland, Lyngdal 8. desember 2016.