Advent 10: Julehefter er seiglivet littertur.

 Juleheftet Hellig jul er utsolgt, leste jeg på Egmont Univers.no. den 7.12.2016. Jeg ble overrasket og leste videre. Hellig jul er et vakkert og rikt julehefte for hele familien, inspirert av gamle dagers litterære juleheftetradisjon, hvor glemte perler og nye tekster sammen sirkler inn julens sentral budskap. Salmer, noveller, dikt, intervjuer, kunst og faktatekster innbyr til høytlesning, ettertanke og julestemning.

 

framside II julehefte 2016

Illustrasjonen er tatt fra: http://www.evangelisten.no/om-oss

Julehefter kommer igjen hvert år i adventstida eller før. Da jeg var barn og ungdom i 1950-årene, var det mange julehefter med julens kristne innhold. Mange av de kristne organisasjonene hadde sitt eget julehefte knyttet til for eksempel Sjømannsmisjonen og Misjonsselskapet som mine foreldre hørte hjemme i. Noen julehefter ble solgt i misjonsforeninger, og noen ble solgt ved å banke på dører. Du som leser dette, har kanskje stått spent utenfor ei dør med ei bunke julehefter. Kanskje fikk du noen få prosent av salgsinntektene som et kjærkommet bidrag til det lille julebudsjettet ditt. Hvis du går opp på loftet ditt eller begynner å rote i gamle kasser, dukker det nok opp gamle julehefter her og der. Da står du foran en mulighet til å undre over hvor sterkt juleheftene sto i folks førjulstradisjoner.

I Norge er julehefter en seiglivet og lukrativ tradisjon. Aftenposten skriver: Årets tilbud er 50 utgivelser, der Pondus, Knoll og Tott og 91 Stomperud er storselgerne, med et bruttoopplag på 150.000?170.000. I mange år var jeg fast kunde på 91 Stomperud. Det ga en god følelse for  verdien ved å komme hjem til jul. Men dette var i den tida Forsvaret sto sterkt i folks bevissthet.

Evangelisten juleheftet for 2016 presenterer seg blant annet slik: Alle sider i Evangelistens julehefte har farger, og det er også noe for de yngre leserne. Mange får nok opp minner når jeg nevner kristelige barneblader med julehefter som Kom og Se og Blåveisen.

Kanskje vi bør spør etter julehefter neste gang vi er på auksjon, loppemarked, gjenbruksbutikk eller antikkbutikk.

Wikipedia skriver: Siden julehefter ble vanlig på slutten av 1800-tallet, har det utkommet hefter med om lag 800 ulike titler og 20-30 000 ulike hefter. Mange har vært svært ulike i form, innhold og kvalitet. De fleste juleheftene som utkommer i dag, er tegneserier.

På side tre i Misjonssambandets  ferske julehefte fra Lunde forlag har det sneket seg inn en aldri så liten skrivefeil. Det som skulle være Når lysene tennes er ved en feil blitt Når lystene tennes. Jeg håper du iallfall har fått lyst til å finne frem eller kjøpe et julehefte for å lese det. Jeg pleier investere i Donald Duck julehefte som gave til sønnen på 41 år. Jeg håper han ikke leser dette. Vi skal ha noen hemmeligheter til jul.

 

Valg av tekst og illustrasjon:

Trygve Omland, Lyngdal 7.12.2016 

 

 

Advent 9: Misjonskvinne med elleve barn.

Advent, jul og misjon hører sammen. Profetier i Bibelen peker fram mot Jesus som er verdens lys. Vi leser fra Det gamle testamentes juleevangelium.
 Det folket som vandrer i mørket,
 ser et stort lys.
 Over dem som bor i dødsskyggens land,
 stråler lyset fram.
Jes9,2.

Vi har god grunn til å minnes misjonskvinna Gunhild Regine Tobiasdatter Rom i strålene fra det himmelske lyset over hele verden. Hun hadde heimen som misjonsstasjon. Det er på tide at hun får større oppmerksomhet i vår tid.

Prestekona, Gustava Kielland, er blitt kalt kvinneforeningenes mor med rette. Men mange andre kvinner har også vært med i misjonsbevegelsen som vi kunne kalle KVINNER FOR KRISTUS. Jeg vil peke på ei kvinne som er grundig omtalt i boka Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år. Navnet er Gunhild Regine Rom. Da medlemstallet i den første kvinneforeninga økte sterkt, delte de foreningen i to. Det ble da en forening for den øvre del av Lyngdal, og en for den nedre del. Dermed oppsto to foreninger, Grønndokka kvinneforening og Rom kvinneforening som nå heter Gustava Kiellands kvinneforening. Gunhild Regine Rom var den første lederen på Rom.

Gunhild Regine Oftebro hadde en solid bakgrunn for å lede en misjonsforening. Hennes far var bror til misjonspresten Ommund Oftebro, og misjonslege Christian Oftebro var hennes bror. Hun tok med seg misjonsengasjementet inn i sitt nye hjem på Rom da hun giftet seg med Tollak Larsen Rom i 1868. Hun var da rundt 24 år. Gunhild styrte Rom kvinneforening i ca. 40 år, og i alle disse årene hadde hun foreninga i heimen sin.

Hennes datter, Anna Elisabeth Asheim, født 1884, skildrer foreningsmøtene i misjonsheimen på en vakker måte. Hun skriver blant annet: Jeg glemmer aldri den vidunderlige fred og åndsfylde som omgav oss der inne i stuen. Det var som hele rommet var fylt derav. Som liten pike og ungpike og voksen kvinne satt jeg så stille og andaktsfull og suget i meg den vidunderlige atmosfære som fylte stuen, dale ned over meg og fylle min sjel.

 Gunhild hadde en særlig evne til å trøste og hjelpe de som var i åndelige vansker. Noen kom til foreningsmøtet før det skulle begynne for å snakke med Gunhild. Trygg og frimodig fortalte da Gunhild om Guds kjærlighet i Kristus. Tvilen og mismotet ble byttet ut med fred og visshet.

Når alle kvinnene var samlet ved tretiden om ettermiddagen, kom kaffien og koppen fram, og så rokken og kardene. Seinere hadde de andakt og leste fra Misjonstidene som er bladet til Det Norske Misjonsselskap, og de talte sammen om det som lå dem på hjerte.

Gunhild var opptatt av mer enn misjon. Hun fødte 11 barn i løpet av 22 år fra 1869 til 1891 ifølge min opptelling i Oddleif Lians bok Lyngdal II. Jeg tenker at Gunhild og hennes mann har hatt store utfordringer med så mange barn og med stort engasjement i misjon og samfunn.  Hennes mann Tollak Larsen Rom var kasserer i Lyngdal Sparebank på Rom fra 1894 til 1919. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner, og han måtte da holde banklokalet med brensel og lys.

Tollak og Gunhild var født samme år, 1844. Gunhild døde i 1932, og Tollak døde i 1938, altså rundt 88 år og 94 år. I Lians bok er det bilde av en stor forsamling som feirer diamantbryllupet til Tollak og Gunhild i 1928. Jeg ser at min morfar, Reinert Rom, var til stede. Mange vil nok finne kjente og slektninger på bildet. Vi skjønner at her ser vi frukten av et engasjert ektepar med et stort nettverk og mange virksomheter.

Trygve Omland


 

Bilde: Maleri av Herløv Åmland – huset til Tollak og Gunnhild Regine Rom. Stemmer det?

Trygve Omland
Lyngdal 6.12.2016

Advent 8: Veien til Betlehem for tiende gang.

Einar F. Kvavik forteller på hjemmesida til Lyngdal Misjonsmenighet om hvordan Veien til Betlehem ble til.

Historien om «Veien til Betlehem», starter en tung og mørk 3 juledag 2006. Jeg , Pottemaker Jakob, da som Einar, gikk tur på presteneset. Det er et område jeg ofte har brukt som tur og rekreasjonsområde for meg selv, venner og familie.Det var mørkt, været var tungt og grått, og selv var jeg nedstemt og trist. Turen gikk med tunge steg, jeg gikk helt ned til elva og tilbake. Da jeg kom til «stallen», stanset jeg. Kjente på noe som berørte meg sterkt innvendig. Noe skjedde som ikke er så lett å beskrive. Da jeg skuret jeg stod ved forvandle seg til en stall i Betlehem. Jeg så for meg vismenn, engler og hyrder. Jeg så for meg Betlehem og stjerna som lyste.

 

Bilde 1: Einar F. Kvavik sammen med vårt barnebarn, Thora Wågø Omland, etter at det siste spillet var ferdig 4.12.2016. Fantastisk, sa jeg til Einar.

 


Bilde 2: Fra venstre står vår sønn, Andreas Omland, som hyrde eller gjeter  sammen med flere hyrder.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Luk 2,8.

Herrens engel sa blant annet til de: I dag er det født dere en frelser i Davids by.  Han er Messias, Herren. Luk 2,11.

 

Bilde 3: Engelen var omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker

     Gud har glede i. Luk 2,14.

Bilde 4: Hyrdene, englene, noen barn og de vise menn er samlet i Betlehem hos barnet Jesus/Guds Sønn, Maria og Josef.

Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det sitt hjerte. Luk 2,19.

Takk til Einar og alle dere andre som har gjort Veien til Betlehem mulig i ti år.

Dere er verdens lys for Jesus som er verdens lys i mørket.

Bilder av Trygve Omland

Tekst Lyngdal 5.12.2016


 

 

Advent 7: Barnas Misjonsdag var høydepunkter.

Advent er å vente på at barnet, som er Guds Sønn, kommer til oss for å lyse til verdens ende. Det minner meg om høytid for barna som setter misjonen i fokus.

Bilde av barn en menighet i Kina som jeg tok 30.03.2013. I denne byen etablerte norske misjonærer i 1906 Yiyang Sentral Sykehus som vi besøkte, og siden en videregående skole.

Barnas Misjonsdag var høydepunkt for meg, da jeg arbeidet i Kristiansand krets av Det Norske Misjonsselskap i 3 ½ år 1988-1992. Jeg ser for meg en høytidelig prosesjon med flagg for land som NMS arbeidet i. Flaggene ble plassert lett synlig for menigheten foran i kirka. Alle fikk en opplevelse av bredden i misjonsarbeidet. Flaggene var med på å peke konkret mot de folkene som NMS sendte misjonærer til og som de samarbeidet med på forskjellige måter.

Under Barnas Misjonsdag kom barna i fokus gjennom innsamlingen av misjonsbøsser. Barna gikk opp til alterringen og satte fra seg misjonsbøssen som inneholdt oppsamlede penger over tid. De gikk deretter bak alteret og kom ned igjen til benken sin med en ny, tom misjonsbøsse. Det er viktig for barn å lære personlig hva misjonsarbeid er.

Jeg har notert noe om Barnas Misjonsdag i Lyngdal kirke 20.11.1988. Hamran ungpikeforening (5.-6. klasse) og seks konfirmanter bar flaggene i prosesjon inn i kirka. Lyngdal barnekor sang, og det var et opptrinn med tente lys. Det ble det samlet inn 67 misjonsbøsser som inneholdt kr. 3090, og i tillegg kom det inn kr 4225 i offer til NMS, altså kr 7315.  Fem barn ble båret til Jesus i dåpen. Prekenteksten var liknelsen om brudepikene, Matt 25,1-13.

Jeg har også notert noe fra Barnas Misjonsdag i Lyngdal kirke 14.04.1991. Lyngdal ungpikeforening sto for flaggborgen, og Indremisjonskorpset spilte. Vi satte misjonsarbeidet i Hong Kong i fokus. Det ble samlet inn 62 misjonsbøsser, 59 var til NMS. Prekenteksten var om den gode gjeteren eller hyrden i Joh 10,11-16. I mitt notat står det at det var 600-700 mennesker til stede. Kan det stemme?

Misjon er å ha barna i sentrum og lytte til deres budskap.

 

Trygve Omland

Lyngdal 3. desember 2016

Advent 6: Lyset ovenfra.

Gud elsker lyset.

Lyset kommer til oss i adventstida. Vi tenner lys ute og lys inne, lys på trær og lys på hus, lys i adventsstake på bordet og lys i Betlehemsstjerne i vinduet, lys i sju

armet lysestake og lys alene.

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh1,5. 

En prest i katedralen i York i England famlet seg en dag fram gjennom tett tåke til kirka. Han måtte lete litt før han fant kirkedøra. Da han åpnet døra, ble han forskrekket over å se en klar solstrime i midt i kirkeskipet. Han stusset. Han var som midt i et mirakel. Men så skjønte han sammenhengen han sto i. Kirketårnet rakk opp i sollyset over tåka ute. Sola ute lyste inn fra oven fra Guds sollys gjennom vinduer i kirketårnet.

Slik vil himmelens og jordens skaper lyse ovenfra og inn til oss syndige mennesker her nede i mørket og tåka. Guds kirke er en himmelsk lysfontene som lokker oss ut av ondskapens mørke og inn på godhetens globus så lyset og sannheten fra Gud skaper liv og vekst.

 

Inne i Greipstad kirke har jeg opplevde mange ganger som prest i 1978-1988 at Guds lys ovenfra har strålt inn til ny-døpte, til konfirmanter, til  ektefeller, til sørgende, til syke, til funksjonshemmede, til mottakere av syndenes forlatelse, til nattverdsøkende, til mennesker i bønn…

En norrøn høvding i soga om Kodran Eilivsson forteller om sin første opplevelse av en kristen gudstjeneste.  Det ser ut som dykkar Gud elskar lyset. Våre gudar er redde lyset, sa han. Hva er med på å vende blikket vårt mot lyset i en gudstjeneste? Er det synet av menigheten som vender ansiktene mot øst, mot en ny soloppgang fra det høye, mot en ny dag fylt med lys, mot den morgen da Jesus kom lys, levende ut fra grava og døden?

Bo fast i budskapet om Gud som er lys. Lev i Jesus som sier: Jeg er verdens lys.

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. 1 Joh1,5.

Lyset ovenfra når helt ned til deg og meg, helt inn i de mørke krokene i kroppen. Gud elsker lyset, og han elsker deg både i lyset og mørket.

Trygve Omland

Lyngdal 2. desember 2016.

Advent 5: Film om Marianne Fredbo på TV

Vi leser i Lister24 i dag 30.11.2016 at NRK 1 skal vise en dokumentarfilm om Marianne Fredbo fra Austad i Lyngdal på TV mandag den 5. desember. Jeg gleder meg til å se filmen som skal være noe endret fra den sterke filmen vi så i Lyngdal Kulturhus for ett år siden. Marianne sier i Lister24: – Jeg samler på de små, gode øyeblikk. De setter jeg like høyt som Paralympics og store ting. Jeg ser fram til filmen på mandag som blir et stort øyeblikk om et stort menneske.

Skriver jeg Marianne Mæland eller Marianne Fredbo på Google på Internett, kommer det opp en lang rekke med tekster og bilder om hennes karriere i svømming. Den 30.11.2015 var jeg i Lyngdal Kulturhus for å se en fersk, dokumentarisk film om Marianne Fredbo. Jeg ble sterkt grepet av det jeg så på filmen kalt Halve Marianne etter forslag fra Marianne selv. En hel, helstøpt personlighet var det jeg så.

Marianne sto fram på filmen som en modig kvinne som søkte etter muligheter til å mestre et utfordrende liv. Hun sto på, var sta og målrettet. Veien fra ulykka i Austad, da hun var godt fire år, til i dag, har vært brolagt med brutale utfordringer. Jeg skriver ikke problemer, men utfordringer, for det er slik Marianne tenker. Utfordringene kaller på fantasi og kreativitet, det er Marianne godt utrustet med. Hun synker ikke ned i ei myr, men ser myra som en mulighet til å mestre nye sider ved livet.

Jeg ser Marianne av og til i Sørlandsbadet når hun svømmer lett, ledig og elegant med en fot og en arm. Kroppen beveger seg raskt og rytmisk.

I 2013 var jeg i Bejing i Kina og fikk se noen av OL-anleggene fra 2010. Symbolbygget eller reiret som vi kjenner fra TV, var et imponerende kunstverk. Men jeg ble minnet om et annet kunstverk fra Austad. Like ved reiret lå en stor svømmehall. Der var Marianne i 2010 som deltaker i olympiske leker for funksjonshemmede. Hun svømte 100 m bryst forsøksheat i Paralympics. Jeg var stolt over å vite hvem Marianne fra Austad og Lyngdal var.

 

Foto: Oddvar Fuglestad. Bilde av OL-reiret i Bejing i Kina i 2013. Anlegget ble bygd til De Olympiske Leker (OL) i 2010.

Takk Marianne, takk for at du er et usentimentalt, jordnært forbilde for oss alle. Takk også til Olav Vegge, Lars Emanuel Egeland, Øistein Løland og alle som har bidratt til å lage filmen om Marianne. Hun har lært oss å søker etter muligheter til å mestre livets utfordringer.

Jeg elsker mestringsfølelsen. Og jeg har aldri latt meg stoppe av fordommer, sa Marianne Fredbo til Lister24 før TV-filmen.

Trygve Omland

Lyngdal 1.12.2015/30.11.2016.