Lyset blinker i oktobermørket.

Oktober  kan det være en tung tid. Er vi i dårlig humør en dag, kan et lite glimt av Guds skjønne skaperverk få oss til å glede oss over små livstegn. Vi kan plukke vakre blomster, bær og blader med fotoapparat, og fryde oss over fine farger.

Henrik Wergeland skreiv i 1841 diktet MIG SELV. Det var  svar på Morgenbladets påstand om at han var i slett lune som betyr dårlig humør..

           Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen
           forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?

 

16. oktober 2017

Som hvite perler på en snor

bøyd som en bue over de nedbøyde

blir de en portal inn til gleder du ikke så.

trom

 

4. oktober 2015

Høsten er bra

da rødmer de rosa blader

og smiler  

mot mitt rødmende ansikt …

 

trom

 

18. oktober 2017

Om alle lys i verden slukkes ud,  –

lystanken leve dog; ti den er av Gud.

Henrik Ibsen

 

 

18. oktober 2017

Grønt, gult og brunt

løfter blikket bort fra 

tunge tanker

mot den blå himmel

som minner om

en åpnet dør 

som ingen kan stenge.

trom

Herren sier: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør som ingen kan stenge. Joh Åp  3,8.

 

Lyngdal 18. oktober 2015

Trygve Omland

12 Luther-tur: Kirkemusikk.

Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det utviklet seg nye musikalske former i Nord-Europa, skriver Harald Herresthal (f, 1944) i sitt storverk Musikkens verden Den klassiske musikkens historie. Han har vært professor ved Norges musikkhøyskole. Kirkemusikken er en viktig siden ved 500 års jubileet for Martin Luther.

 

I Stadtkirche i Wittenberg hadde Martin Luther mange gudstjenester. Orgelet og ordet inspirerte hverandre.

 

Martin Luthers (1483-1546) innsats og holdning til musikk kom i stor grad til å prege den musikalske utvikling i de landene som offisielt ble protestantiske. Luther ville at menigheten i større grad enn før skulle være aktivt med i gudstjenesten. Han mente at man skulle synge på morsmålet for å føre kirke og folk nærmere hverandre. For å aktivisere menigheten skapte han sanger som alle kunne lære seg. Åndelige sanger på morsmålet ble tidligere gjerne sunget utenfor kirkerommet, bare unntaksvis i gudstjenesten eller høymessen. Luther gjorde menighetens sang til en sentral del i private andakter og samlinger.

 

Luther prekte gjerne i denne kirken. Han aktiviserte menigheten ved å føre sammen folket, salmene og orgelet. Prest uten menighet var meningsløst.

 

De lutherske salmene ble et viktig middel til å utbre den lutherske lære og bekjennelse. Salmene var nydiktet, men melodistoffet var ofte hentet fra sanger som var kjent fra før. Det kunne være gamle latinske hymner, del av populærmusikk, åndelige viser på morsmålet, og kjente verdslige sanger. Luther mente at man ikke skulle utrydde gregorianske melodier. På hans tid var det liten forskjell på verdslig og kirkelig tonespråk. Opprinnelig verdslige tekster kunne bli endret i kirkelig retning.

Luther hadde en god musikalsk utdannelse. Han diktet 36 salmer, og sannsynligvis komponerte hans selv minst 20 melodier. Luther så på musikk som et middel og en hjelp til å legge ut teksten fra Bibelen. Musikken understreket bibelordene, og musikken hadde kraft til å føre mennesker inn under Ordet for å høre budskapet. Den lutherske koralen ble utgangspunktet for de fleste musikalske former i den evangeliske gudstjeneste, og mange komponister ble inspirert. De lutherske salmene ble fremført under gudstjeneste som vekselsang mellom menighet og kor.

 Luther mente at nest etter teologien gis det ingen kunst som kan måle seg med musikken som var en Guds gave. Katolikker var fortvilet, for de mente Luther hadde fått overbevist flere sjeler med sine salmer enn med sine prekener og skrifter.

Veiledning for gudstjeneste som Luther ga i Formula Missa i 1523 viser ikke noe avgjørende brudd med den gamle gregorianske tradisjonen. Men Luthers syn på form og oppbygning av messe, også kalt gudstjeneste, ga rom for stor grad av frihet.

De protestantiske menighetene i i Lyngdal i dag viser at det er store forskjeller i musikalsk uttrykk under gudstjenester, f. eks. mellom Lyngdal kirke og naboen Lyngdal Misjonskirke.

Kilde: Herresthal, Harald, Musikkens verden Den klassiske musikkens historie, Aschehoug forlag, 2. opplag 2010, Oslo. 684 sider.

Lyngdal 18. oktober 2017.

Trygve Omland

Lyngdal Realskole på tur med Buss 55.

Lyngdal Realskole
på tur til Tyskland i juni i1961.

 

Vannorgelet som bildet viser, var nok det som imponerte meg mest på skoleturen til Hamburg i 1961. Bildet av Wasserlichkonzert i Hamburg har jeg fotografert av etter et prospektkort.

 

Jeg traff Bjørn Seland i går den 16.10.2017  da jeg gikk tur i Romskogen. Han spurte om jeg hadde bilde av buss 55 som vi brukte på tur til Tyskland med Lyngdal Realskole i 1961. Jeg kunne ikke der og da huske buss 55, så jeg måtte finne fram et album med bilder fra turen.

Jeg har ikke mange bilder fra turen. Det var dyrt å fremkalle bilder i 1960-årene. Til min overraskelse fant jeg to bilder, der jeg kan se en del av en buss. Er det buss 55? Er det bussen som Bjørn Seland snakker om? Studer bildet nedfor.

 

Rektor Jens Tonstad står i midten av bilde, og lærer Ragnar Lie til høyre.


Jeg legger ute noen bilder fra turen vår i juni 1961. I følge bildene var vi i Aalborg, Campingplatz Haddeby, Den norske sjømannskirke i Hamburg, Tierpark Carl Hagenbeck i Hamburg, Lisberg, Wasserlichkonzert, Lubeck. Det er sikkert noen som husker flere plasser vi besøkte. Vi reiste med Skagen og Deutscland i følge mine bilder. Tar jeg feil, må du som leser dette, korrigere meg. Rekkefølgen på bildene er nok ikke i takt med reiseruta.

 

Bussen ser vi bak på bildet, og foran ser vi teltleiren vår. Det er ikke mange i dag som drar på skoletur i telt.

Gøy om noen deler minner fra denne fantastisk fine turen. Jeg heier på lærerne som reiste med oss. Så er det gått 25 år. Kjenner du igjen noen i denne fine gjengen? 

 

Bildet er fotografert av fra boka om Lyngdal Realskole 1943-1974, utgitt av Ådne Fardal Klev på Sommerdalen forlag i 2010. Se nedenfor. Dette bildet ble tatt 25 år seinere enn i 1961 i forbindelse med jubileet. Jeg var ikke til stede da bildet ble tatt, ser det ut til. Så jeg henger på et eget bilde fra 1961.

 

Grønnruss ved Lyngdal Realskole 1961.

Du finner mer om Lyngdal Realskole som jeg har skrevet eller tatt bilde av i boka Lyngdal Realskole 1943-1974 side 118, 153 og 179.

 

Lyngdal 16. oktober 2017.

Trygve Omland

Veien til Betlehem fra Lyngdal Misjonskirke 2017.

I går kveld 14.10.2017 fikk jeg telefonhilsen fra barnebarnet Thora. Hun ville vite om jeg så på Stjernekamp, og hvem jeg stemte på. Jeg stemte på Lisa Børud, sa jeg, og det gjorde Thora også. Så fortalte Thora at hun skulle opptre i Lyngdal Misjonskirke på søndag kl 11. som Lydia i Veien til Betlehem. Derfor dro vi til gudstjeneste i Misjonskirken i dag. Einar Kvavik presenterte oppgaver som måtte løses for å gjennomføre det imponerende opplegget for Veien til Betlehem. Første pilegrimsreise i år blir 24.11, og til sammen blir det 14 vandringer. Er det ikke på tide at NRK TV lager et program om Veien til Betlehem?

 

Bildet av Einar Kvavik og vårt barnebarn, Thora, tok jeg etter at de var ferdig med en vandring et tidligere år.

 

Einar forteller om hvordan historien om Veien til Betlehem starter en tung og mørk 3. juledag 2006. Jeg , Pottemaker Jakob, da som Einar, gikk tur på Prestneset. Det er et område jeg ofte har brukt som tur og rekreasjonsområde for meg selv, venner og familie. Det var mørkt, været var tungt og grått, og selv var jeg nedstemt og trist. Turen gikk med tunge steg, jeg gikk helt ned til elva og tilbake. Da jeg kom til stallen, stanset jeg. Kjente på noe som berørte meg sterkt innvendig. Noe skjedde som ikke er så lett å beskrive. Da jeg skuret jeg stod ved forvandle steg til en stall i Betlehem. Jeg så for meg vise menn, engler og hyrder. Jeg så for meg Betlehem og stjerna som lyste.

De vonde følelsene forsvant, og ble byttet med iver og begeistring. Jeg hadde fått en visjon, en visjon jeg er overbevist ble gitt fra Gud. Jeg så for meg at neste Desember skal det her nede på Prestneset foregå et julespill. Her skal historien gjøres levende for de som går vandringen. Jeg så da Veien til Betlehem. Les mer: http://veientilbetlehem.no/

Takk, Einar, at du fulgte visjonen. Jeg håper det blir tjenlig vær i år under vandringen på Prestneset. Min sterkeste og mest stemningsfulle opplevelse av vandringen var for sju år siden, da været minnet om vinter.

I 2010 kledde jeg meg godt med ullundertøy og lue med ørevarmere. Jeg hadde votter på hendene som var trukket utenpå hansker. Jeg skulle vandre til Betlehem i Lyngdal.
Fakkelbærere ledet oss fra sted til sted med Bibelen som guide fram til Veien til Betlehem
Jakob og Mirjam gikk foran, og Jakob fortalte fra Bibelen om utviklingen fra Jesu unnfangelse, om de vise menn fra øst, om kong Herodes i Jerusalem som vil drepe Jesus, om hyrdene på marken, om? 
Denne stille vandringen i mørket sammen med mange barn og voksne virket på legeme, sjel og ånd. Vi gikk gjennom en lang lystunnel med fakler. Jeg fikk tid til ettertanke. Gud kom, kommer og skal komme til vår jord med fred og forsoning. 
Mens vi gikk på den humpete traktorveien og i ulendt terreng i mørket, hørte vi julesanger fylle luften langs elva Lygna. Vi så sauer i flokk og engler med budskap fra Gud, og  vi hørte lovsang fra det høye. Hjernen ble et verksted for fantasi og fri flyt av tanker fra Gud og egne erfaringer.Rundt 300 sko knitret i harde steiner og frossen jord. Vinden strøk de kalde kinnene. Elva rant rolig og trofast hele tiden. Gud spilte på mange, ulike strenger i sin store konsertsal på Prestneset.

 

Fra venstre Thora i Lyngdal Misjonskirke 15.10.2017 da Veien til Betlehem 2017 ble presentert.

 

Lyngdal 15.10.2017

Trygve Omland

Basar på Å bedehus ble et blinkskudd.

Hva er det som foregår her, tenkte jeg, da vi kom i bil til Å bedehus i går kveld 13. oktober 2017. Vi skulle på basar i regi av Egilstad og Årnes Kvinneforening. Det må være noe annet enn basar som samler alle disse bilene, tenkte jeg. Jeg hadde problem med å finne en grei parkeringsplass. Bilen ble stående ved Lyngdal gravkapell. Da vi kom inn i møtesalen i bedehuskjelleren rett før basaren skulle begynne, ble vi overveldet av en fullsatt sal. Ca 120 personer hadde fått plass rundt bordene. En tradisjonell basar trakk til seg en masse mennesker fra mange steder, både fra Egilstad og Årnes, tenker jeg, men også fra mange andre steder. Her kom det  nok noen som har tilknytning til tidligere medlemmer i misjonsforeningen.

 

 

Frontveggen og bordet på podiet var dekket med gevinster av topp kvalitet som brodert og heklet håndarbeid og utskåret håndarbeid i tre. Gamle håndverkstradisjoner blir tatt godt vare på gjennom denne misjonsbasaren. Etter tale, solosang og en trekning var det servering av festmat med  velsmakende smørbrød og massevis med kaker. Matpausen rundt bordene var lang og koselig. Her var det tid til å leve langsomt, tid til å drøse og tid til å se ut over den store forsamlingen for å nikke gjenkjennende, hun er der ja, han er der ja.

Stillferdig gikk Helga rundt fra bort til bord for å be folk å skrive på bøkene som har de mest verdifulle gevinstene. Alle vet hvem Helga er, jeg skriver bare Helga, for hun vil ikke bli for synlig, hun sa nei til å bli fotografert. Men et par bilder av noe som hun har laget med hendene sine, må passere. Mange heier på Helga, og mange hjelper henne med å lede basaren, telle penger, selge lodd og lage mat. Alle fortjener en takk for innsatsen.

 

Gevinster på bøkene.

 

Til slutt etter 3 1/2 time med basar ble det kunngjort at det i forkant og i løpe av kvelden kom  inn 132 000 kr til misjonen. Så dro vi hjem, noen med flere gevinster, andre uten gevinst, men alle med budskapet fra Guds ord om frelse og evig liv. Budskapet i talen som Terje Fossdal holdt, var en oppfordring å vende om til Jesus. Målet er å bli overbevist om at vi blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. Rom 3,28. Lorentz Kjenes sang mange oppbyggelige sanger før han reiste hjem til Flekkerøya.

Trygve Omland

Lyngdal 14. oktober 2017.

 

11 Luther-tur: Fredløs og forfulgt.

Wartburg i Tyskland var et tilfluktssted for Martin Luther 1521 mai -1522 mars, da Martin Luther var på  flukt fra Worms. Han var fredløs og forfulgt fordi han ikke ville trekke tilbake bøkene han hadde skrevet som talte paven i Roma midt imot.

 

 

Jeg ble fascinert av symbolverdiene,  en kanon, hvite duer og vakre blomster, som var samlet på et sted på Wartburg. I sum ble dette for meg håp om fred, rettferdig frihet, rein glede og fargerikt liv.

I Bibelen er duen brukt i flere symbolske sammenhenger. I 1. Mos. 8,8-12 sender Noa ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Den kom tilbake med et oljeblad.

Ved Jesu dåp er alle evangelistene enig om at Den Hellige Ånd kom ned i skikkelse av en due. Les mer i Wikipedia.

 

 

Utsikt fra Wartburg. Warte betyr utsiktstårn, og burg betyr borg eller slott. En av de meste brukt salmene  som Luther skreiv, var Vår Gud han er så fast en borg. Kan oppholdet som fredløs og forfulgt på Wartburg være noe av bakgrunnen for denne salmen? Han skreiv den i 1529 etter Salme 46 i Bibelen. Slik begynner Salme 46: Gud er vår tilflukt og vår styrke, og slik slutter den: Jakobs Gud er vår faste borg.

 

 

Vi fikk ikke lov til å fotografere inne i bygningene på Wartburg. Dette bildet er fotografert av etter et annet bilde. Dette rommet  kalles Lutherstube. Her satt Luther og oversatte Det nye testamente til folkelig tysk i ca. 11 uker for nesten 500 år siden. Luther bodde anonymt her som fredløs. På denne bakgrunn tenker jeg på Jesu ord til disiplene som Luther oversatte. Ja, salig er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker onde om dere på alle vis. Matt 5,11.

Trygve Omland

Minner fra Luther-turen 13.09.2017, skrevet i Lyngdal 13. oktober 2017.

10. Luther-tur: Bibelen på folkespråket.

Martin Luther så på Skriften, det vil si Bibelen, som den aller høyeste og edleste helligdom, ja, den aller rikeste berggruve som aldri kan graves tom.

På vår reise i Luthers fotspor med Kristiansand Blå Kors 13. september 2017 gikk vi sakte oppover trinn for trinn til vi nådde høydepunktet Wartburg. På toppen av fjellet blåste det kraftig. Det ble som et symbol på at vinden river voldsomt i dem som går mot strømmen og står fast i stormen.

 

Fotografert av fra brosjyre.

 

Luther søkte tilflukt på Wartburg fra tidlig mai 1521 til mars 1522. I slutten av mai ble han lyst fredløs av Riksdagen i Worms fordi han ikke ville bøye seg for paven i Roma og den romersk-katolske kirke. I et lite rom som nå kallles Lutherstube, satt den forfulgte Luther og oversatte Det nye testamente fra gresk til folkelig tysk på ca 11. uker. Oversettelsen kom ut i Wittenberg september 1522. Første opplag ble fort utsolgt, og det kom en rekke nye opplag inntil hele Bibelen forelå i 1534. Språket i den nye oversettelsen var folkespråket som barna i gata, husmora på kjøkkenet og den vanlige mannen på markedet snakket.

 

Malerie av Paul Thumann. Bildet fotografert av fra Luthers Bilderbiografie.

 

 Til hvert enkelt skrift i Det nye testamente skreiv Luther en forklarende fortale. I 1738 fikk fortalen til Romerbrevet kirkehistorisk betydning. Presten John Wesley hørte denne talen lest opp i en menighet i London. Gud virket da i hjertet hans gjennom troen på Kristus. Han følte at hjertet ble underlig varmt, og han følte at han stolte på Kristus alene for frelsen. Han sa at han fikk en visshet om at Kristus hadde tatt bort hans synder og frelst han fra syndens og dødens lov. Dette ble starten på vekkelsen som førte til at Metodistkirken ble til. Metodistkirken er et av verdens største kirkesamfunn med over 80 millioner medlemmer. I Norge har vi 46 menigheter og over 12.000 medlemmer. Luther satte spor i mange andre kirker enn den evangelisk-lutherske.

Kilder:

Lerfeldt, Svend, Lutherboken, Lunde Forlag 1977.

Luthers Bilderbiografie, Die einstigen reformastionszimmer der Wartburg.

Magerøy, Lars Inge, Munken som endret Europa, Luther Forlag 2016.

http://www.metodistkirken.no/hoved/om

Trygve Omland

Lyngdal 13. september 2017

Fri om du er frisk eller syk.

Alt Halvorsens tale sist søndag i Lyngdal bedehus inspirerte meg til å dele noen tanker om Jesu møte med syke.

 

 

Fortellingen om Jesus som helbredet Simon Peters svigermor finner vi i evangeliet etter Matt 8,38-41, Mark 1,29-34, og Luk4,38-41. Her bruker jeg alle tre evangeliene til å få fram helheten.

Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon Peter.  Da Jesus kom hjem til Simon Peter, så han at hans svigermor lå til sengs med høy feber. De fortalte det straks til Jesus, og de ba han hjelpe henne. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.

Jesus kan helbrede på forskjellige måter, eller han kan la være å helbrede for å vise den syke verdier som er større enn å være frisk.

En måte å møte sykdom på kan være å be over den syke og salve han eller henne med olje i Herrens navn i samsvar med Jakobs brev 5, 14-16. Den syke kan kalle til seg menighetens eldste. Det kan være modne, troende kvinner og menn med troserfaring og tillit i menigheten. De kan ta med seg ei flaske med olje, salve den syke og be i Herrens navn.

Jesus kan bruke ytre midler når han møter syke: Håndspåleggelse, berøring med en finger eller smøring av olje på det syke stedet. Vekten ligger ikke på det ytre, men på at bønnen skjer ut fra Herrens død for våre synder og hans oppstandelse som seier over døden. Det som skjer i Herrens navn, skjer ut fra Jesu person. Gud bruker oljen som synlig middel på hans usynlige nåde og makt.

Når vi salver en syk, gjerne med korsets tegn på panna, innvier vi den syke med legeme, sjel og ånd til Herren. Da skal troens bønn redde den syke. Herren skal gi den syke den hjelp han trenger, om han blir frisk eller fortsetter å være syk. Herren skal reise den syke opp. Det kan bety at Herren reiser den syke opp til å la alt som tynger ligge i Herrens omsorg enten han blir frisk, friskere eller fortsatt syk. Den syke kan si med sangen: Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.

Har den syke gjort synd, skal han få den tilgitt. Den syke er da fri fra Guds straff og hundre prosent tilgitt, fri uansett hva som skjer med sykdommen. Synden er totalt tilgitt når vi bekjenner våre synder for Gud og tar imot Jesus.

Den syke trenger ikke mer tro enn å be om hjelp. Når en person som er rettferdiggjort ved troen på Jesus alene, så skjer det noe som blir til hjelp for den syke. Hjelpen er å være i Herrens hender uansett tilstanden i kroppen.

Er du syk, kan du gå direkte til Jesus i bønn uten å gå veien om å bli salvet med olje i Herrens navn. Jesus vil møte deg der du er. Salving i Herrens navn er ikke en betingelse for å få hjelp, men en mulighet som noen har nytte av.

I Jak. 5,16 leser vi: Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

Trygve Omland

Lyngdal 11. oktober 2017.

Høsten i Lyngdal farger livet i fare og fest.

Høsten øser
av kilder
med skjulte farger
som frosten lokker fram
i kalde netter
om høsten

 

 

Små røde bær

bærer i seg 

skjønnhet

som bærer oss videre inn i høsten …

 

 

Åpne blader

med fem fingre

er 

en utstrakt hånd

i høstmørket,

grip hånda

før den visner og

dør !

 

 

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 11. oktober 2017

 

Sentrale seremonier rundt trontalen.

Jeg så på trontalen i dag den 9. oktober 2017 for det 162. storting, og jeg kjenner på stolthet og takknemlighet over monarkiet og demokratiet som går hånd i hånd. Hans Majestet Kong Haralds opplesing av trontalen og seremoniene rundt den minner oss om vår historie og våre kristne røtter. Jeg fikk lyst til å lese et par strofer fra salmer knyttet til kongen og landet vårt i dag.

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott.
Gud bevare kongen og fedrelandet.
 
 
Staselig åpning av det 162. Stortinget mandag.
 
© Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Staselig åpning av det 162. Stortinget mandag.
 

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

furet, værbitt over vannet

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

 

Vil du lese mer, kan du slå opp i Norsk Salmebok nr 753 og 755 eller gå inn på internett.

Lyngdal 9. oktober 2017.

Trygve Omland.