Bokbad i Lyngdal Kulturhus

Ca. 90 var samlet i Lyngdal Kulturhus 6.12.2018 for å høre Gaute Heivoll fortelle om sin siste roman Sang for sekstiåtte forrædere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet: Gaute Heivoll signer sin siste roman og selger den i Lyngdal Bibliotek.

Rammen rundt fortellingen var salmer som ble spilt på piano av Rune Hauan og på gitar av Edgar Vegge: Lær meg å kjenne dine veie/og gå dem trøstig skritt for skritt, Milde Jesus, dine hender/la du kjærlig på de små og en salme som jeg ikke husker. Musikken traff midt i blinken for romanens fokus på sang og musikk som et middel til å bygge bro i et splittet lokalsamfunn. Her gjengir jeg et par vers fra to forskjellige salmer.

Lær meg å kjenne dine veie
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.

Milde Jesus, dine hender
la du kjærlig på de små
og da sa til dine venner
at til deg skal barna gå.
Selv du ble til Herrens tempel
engang båret av din mor.
La meg minnes ditt eksempel
når jeg hører dine ord.

Gaute Heivoll understreket flere viktige punkter i fortellingen om de sekstiåtte forræderne som utdypet min forståelse. Her tenker jeg ut fra romanen etter å ha hørt Heivolls refleksjoner.

1. De 68 ble skrevet inn som medlemmer i Nasjonal Samlings (NS)  protokollen på butikken midt i bygda allerede i 1940. Folk i bygda hadde kanskje lite kunnskap om Hitler og nasjonalsosialismen så tidlig i krigen. Noen visste noe. I biblioteket på loftet i Herredshuset fant Heivoll noen eksemplarer av boka Mein Kampf. 

2. I 1942 ble åtte beboere i motstandsbevegelsen fengslet. Lensmannen hjalp til  med å finne og fengsle disse. Det førte til at bygda ble dypt splittet.

3. Noen ledende menn som var sterke personligheter er i bygda, meldte seg inn i NS, og det kan ha ført til at andre fulgte med som “bjellesauer”. Den mektige og dyktige butikksjefen, den godtroende lensmannen og klokkeren/kirkesangeren/læreren var med i NS.

4. I følge Heivoll er det i dag få i hjembygda hans  som vet noe særlig om splittelsen under krigen i 1940-1945. Det har nok vært vanskelig å snakke om dype sår og store spenninger. Mange har vel lagt lokk på erfaringene under krigen og etterpå. Miljøet og mentaliteten legger nok til rette for at man velger å være taus og tie ihjel smerten. Men så kan det hende at salmetekster kan ta seg inn i skjulte rom og skape indre samtaler som lindrer såre sår. Sangen setter spor som ikke er veldig åpne og synlige. Likevel blir sangen til hjelp i livet videre.

I bloggen Gaute Heivoll om Sang for sekstiåtte forrædere kan du lese om mine refleksjoner etter å ha lest romanen og før jeg hørte forfatteren forteller.

Lyngdal 7.12..2018

Trygve Omland

Jeg sitter alene på en lang benk i låven på den øverste gården på Birkestøl i Lyngdal. Det er mandag 3. Desember 2018, det er begynnelsen på adventstida. Ei grå, grådig stor gryte med vann og plastposer står på gassapparatet Vi skal varme opp risgrøt. Etter hvert bobler vannet, mens jeg venter på en gruppe menn på vandring fra Høylandsredet. Jeg ser meg rundt i låven som nå ser ut som ei enkel hytte.

Hadde jeg vært her i 1950-årene, hadde lukten fra tørt høy tatt tak i nesa, høy fra 12 dekar dyrket mark, høy som var båret inn på ryggen som tunge høybører. Lukten og lydene fra fjøset under låvegulvet hadde steget opp mellom sprekker i gulvbordene. I fjøset var det en besetning på tre kuer, tre sauer, kalv og høns, men ingen hest. Dette skulle søsknene Martin og Malene Birkestøl leve av for ca. 70 år siden. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Den lille låven blir ikke brukt i 2018 til høy og enkle redskaper. I 1973 kjøpte Terje Rom gården ved veis ende, og sammen med sønnen Thomas Rom omgjorde han låven til ei koselig bestestove med hyttepreg.  Her finner vi både gjenbruk og nybruk.

Langs veggene står det blant annet gamle, breie tre-ski, en simpel plog, en spade til å skjære løs torv med, ei garnvinne, ei stor kurv, ei vevgang, et par grønne stoler, et lite bord, en vedkasse ved siden av en etasjeovn som fort gir varme til den nylagte låven.

Et breit, tungt langreist langbord av eik fra Litauen er tyngdepunktet i det nye festlokalet på heiegården uten vei videre.  Terje hadde dekket bordet med sikte på å servere risgrøt varmet opp i ei gryte som kunne passe på et bedehus. Kortreist og kraftig god saft fra Vintlands gård drakk vi, ikke i pappkrus, men i glass på stett.

I en lun krok nær vedovnen sto ei stor furu som Terje hadde pyntet til jul med tre små stearinlys, mange hjemmeflettede kurver og et par kuler, alt fra gamle Birkestøl.

I en samling bilder og gamle papirer fant jeg mange gamle julekort. Jeg siterer fra et kort ved hjelp av et bilde. Vi skal huske på at det er kort tid til minnefesten om Jesu fødsel:

Litt før klokka atten kom elleve, svette vandringsmenn inn fra mørket, inn i låven som er opplyst av parafinlamper i flertall. Der var ingen mor eller kvinne tilstede, så det passet ikke helt å synge:

Da tenner moder alle lys,

så ingen krok er mørk.

Hun sier stjernen lyste så

i hele verdens ørk.

Siden det var fest, sang vi som bordvers:

Gledens Herre vær vår gjest i dag,

gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag.

Einar Kvavik fra Veien til Betlehem var innom på låven et øyeblikk. Han hadde med seg en hvit, vakker, krøllete hund. Jeg gratulerer han her skriftlig med de fantastiske vandringene på Presteneset.

Gjestebudet fikk mange gode ord fra gjestene. Jeg takker Terje Rom som åpnet låven til glede for oss mannfolk, og spesielt fra meg som fikk sitte på med Terje i bilen hans både opp og ned. Godt at noen tar seg av gamle menn.

I ettertid tenker jeg: Hvor mange bygninger er det på denne lille gården på 70 dekar? Syv-åtte, viss vi regner med jårplehuset.

Fjøs og låve ble oppført i 1881,huset/hovedbygning ble oppført i 1896,

hønsehus i 1934, to høyløer (når?), sommerfjøs i 1947, smie (når?). Jeg tar gjerne imot rettinger om årstall og annet.

Mange av disse bygningene har Terje og Thomas fornyet, bygd om og tatt vare på. Her er både gjenbruk og nybruk.

Takk til Terje og vandringsmennene i Det norske Misjonsselskap, Lyngdal. Selv om jeg glemmer mer med årene, så håper jeg at denne låvefesten har limt seg fast i hjernen og hjertet. Takk, Terje, for interessante fortellinger om gårdene på Nenningsland og Birkestøl.

Jeg lurer litt på hvor mange bygninger  det er på en stor gård i dag?

 Lyngdal 6.12.2018.

Trygve Omland.

Vismennene hyller Jesus

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.  Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.

Her ser vi utdrag fra Matt 2,1-12 som viser at stjernen står sentralt i julens budskap.

Det er gjort mange forsøk på å identifisere stjernen over Betlehem, men jeg tror vismennene opplevde en underfull ledelse fra Gud som ingen kan forklare fullt ut.

Vismennene så stjernen gå opp. Det kan peke på at Messias sammenliknes med en stjerne som stiger opp fra Jakob, en kongestav løfter seg fra Israel. Se 4. Mos 24,17. Stjernen er et kjent symbol for kongeverdighet. I tida rundt Jesu fødsel tenkte noen at en stjerne skulle vise seg på himmelen ved en konges fødsel. Stjernen er gjerne oppfattet som en spådom om den kommende frelserkonge.

En poetisk utbrodering av stjernens glans og betydning finner vi på begynnelsen av 100-tallet etter Kristi fødsel. Kirkelederen Ignatius skriver i et brev til menigheten i Efesos blant annet: En stjerne på himmelen overstråler alle stjerner, og dens lys er ubeskrivelig. Den var noe helt nytt som skapte undring. Og alle de andre stjerner sammen med sol og måne dannet et kor omkring denne stjernen, men selv overstråler den alle med sitt lys. Det oppsto bestyrtelse: Dette nye, så ulikt dem selv, hvor kom det fra?   Gud ble åpenbart i menneskelig skikkelse for å bringe det nye som gir evig liv.

Vi kjenner til forskjellige slags stjerner: En stjerne med fire spisser, minner om formen på et kors. En stjerne med fem spisser minner om Jesu fem sår på korset; i hendene, i føttene og i siden. En stjerne med seks spisser er Davidstjernen, som vi finner i Israels flagg.

Å sette en stjerne i toppen på juletre ble vanlig på 1900-tallet.

I en grotte i Betlehem hadde jeg med meg soldater fra den norske FN-styrken i Libanon på ni bibelturer i 1983. Høydepunktet tror jeg var for mange å høre lest fra juleevangeliet i grotten der en stjerne var plassert til minne om Jesu fødsel.

Skal vi i år også gå rundt juletreet og synge:  

Deilig er den himmel blå,

lyst det er å se derpå,

hvor de gylne stjerner blinker

hvor de smiler, hvor de vinker

/: oss fra jorden opp til seg :/:

Lyngdal 4.12.2018.

Trygve Omland.

Hva husker vi fra barneårene, og hvorfor husker vi noe bedre? Mitt svar er blant annet besteforeldre, for de er de beste besteforeldrene.

Jeg ble igjen minnet om gode opplevelser i går 3.12.2018 da jeg satt i bilen til min fetter, Terje Rom, som kjørte til veis ende på Birkestøl.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bildet fra ca 1950. Jeg står sammen med bestefar Reinert Rom på huk, og bestemor Olene Rom som  står til høyre. Mine foreldre står på hver sin kant bak.

Jeg var ofte og mye sammen med mine besteforeldre på Rom, mormor og morfar. Gården på Rom hadde en støl noen kilometer inn på heia kalt Birkestøl, et sted med mange bjørker som lyste opp med sine slanke, hvite legger like ved hytta. Den hadde to rom, en liten veranda og to lave loft. Der var utedo bak hytta, ei umalt løe, et fjøs nede ved en bekk og rester etter en jårplekjeller. Vi måtte gå langt for å hente vann. Om sommeren var jeg med mine besteforeldre i dette Paradiset som enda smiler til meg.

Jeg kjenner nesten lukten av steikte lapper og arme riddere som bestemor serverte. Tørt brød ble dyppet i melk og egg og steikt i ei panne på en komfyr med mange runde ringer på toppen. Ringene kunne fjernes etter behov og åpnes for at det skulle bli levende ild under panna. Varmen fra komfyren og lukten fra nysteikte delikatesser fylte hytta med stemninger som sitter i kroppen enda. Bestemors billige sommermat var det beste vi kunne spise

Jeg ser bestefar hvile på en smal benk i et hjørne inn til en umalt tømmervegg. Jeg ser vedkassen på den andre siden av rommet like ved komfyren. Bestemor ser meg i livlig lek. Jeg bærer ved fra vedkassen og legger den opp på bestefar som ligger rolig på ryggen på benken. Bestefar blir bunnen i et vedlag. Men for meg er bestefar toppen på trygghet og tålmodighet. Bestefar var vant til å hogge ved og legge opp ved i tilmålt vedlag. Han kunne også selv være en del av vedlaget. Han kunne arbeide hardt i skogen og leke lett i stova.

Jeg ser meg redd rundt løa på Birkestøl. Jeg hadde kanskje gjort noe jeg ikke burde i min lave alder. Jeg hadde brukt ei sag, og saga hadde skåret seg inn i nedre del av venstre bein. Enda har jeg et arr som er ca. 3 cm langt og ½ cm breit. Selv om jeg var redd for å møte de voksne, måtte jeg ha hjelp fra dem. Vi var langt fra lege. Ingen kunne sy sammen det åpne såret. Men på en heiegård er det nødvendig å ta i bruk det som er i nærheten. På en støl må vi støtte oss på folks erfaringer og naturmedisin. En voksen person i hytta la et løv fra et tre på såret til lillegutt. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noe problem siden med såret. Men arret er der som en dokumentasjon på det farlige, men trygge livet langt fra medisinsk vitenskap. Besteforeldre kan noen ganger være den beste medisinen for å redde smårollinger.

Mitt barndoms Birkestøl viser en serie bilder av mine besteforeldre og meg i fantasiens filmsal. Bestefar kjører høy med hest til løa på en slede nedover bakker og oppover, over stokk og stein. Vi henter greiner fra ospetrær til næring for kyrne.

Bestemor og jeg plukker bær i hagen foran hytta.

Bestemor henter grønnsaker og bær fra to forskjellige hager som er stengt for dyr. Jeg leker med biler på en liten vei som er laget i naturen. Bestemor ligger i senga og sover med lyder som hun blåser ut i stova i stille støt. Jeg puster i en atmosfære av trygghet og velvære. Besteforeldre går aldri ut på dato.

Trygve Omland.

Lyngdal 4.12.2018.

Hva tenker jeg på etter gudstjenesten 02.12.2018?

Lyngdal bedehusforsamling hadde fokus på Norsk Lærerakademi Høgskole. Leder for strategisk utvikling ved Høgskolen, Rolf Kjøde, talte ut fra søndagens tekst Matt 21, 10-7.

For det første ble jeg på nytt minnet om Jesu ord: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Veien til fornyelse og vekst går gjennom bønn. Det har vist seg i kirkens historie. Bønn og omsorg for syke er spesielt viktig. Kjøde utfordret forsamlingen til å ta mer i bruk olje ved bønn for syke. Da jeg var prest i menighetene i Søgne, Greipstad og Finsland ba vi noen ganger for syke ut fra Jak 5, 14-16. Herren skal reise den syke opp, leser vi i Bibelen. Å bli oppreist kan bety å få kraft til å tåle og bære sykdommer i Herrens kraft, eller det kan bety å få en delvis bedring, eller bli mer eller mindre frisk. Det viktigste er at hele personen blir lagt i Herrens hånd der og da, så ansvaret for hele livet ligger i Gud, i hans vilje og løfte. Det er viktigere å være fri og frigjort i Kristus Jesus enn å være frisk. Vi synger:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er makt i de foldede hender. 

I seg selv er de svake og små,

men mot allmaktens Gud du dem vender.

Han har lovet at svar skal du få.

Tekst: Trygve Bjerkrheim. 1955.

For det andre ble jeg minnet om høsten 1976. Jeg hadde da et stipend på fire uker på NLA. Hovedtemaet var Transcendental meditasjon og kristen tro. Leif Michelsen var min veileder. Jeg bodde like ved biblioteket på akademiet, og jeg fikk god tid til å studere. Temaet var aktuelt for meg som skoleungdomsprest og siden som lærer ved Kristen videregående skole i Lyngdal. Kristen meditasjon ble også et relevant tema i undervisningen.

For det tredje måtte jeg finne fram ei bok som kom ut på Luther Forlag og NLA-forlaget i 1995 om OPPGJØR OG OPPBRUDD. Boka handler om en student som begynte på NLA uten å vite at det var en kristen høyskole. Møtet med et kristent studiemiljø førte først til en dyp personlig krise som endte med at hun fant tilbake til sin barnetro.

For det fjerde er jeg takknemlig for kunnskapen og inspirasjonen jeg selv har fått fra NLA. Det gleder meg å lese om hvordan NLA har utviklet seg og vokst på 50 år fra starten i 1968 til 2018. I dag har NLA studiesteder både i Bergen, Oslo og Kristiansand. Studenttallet ligger nå på vel 2500, og personalet teller rundt 250. Ved starten i 1968 var det 56 studenter.

Tanker etter en gudstjeneste kan sette spor lenger enn vi ofte tror.

Lyngdal 3.12.2018

Trygve Omland

I dag 1.12.2018 fikk vi en overraskelse i Farsund. I ei gate sto det et amerikansk dollarglis utenfor et  hus med et stort amerikansk flagg på veggen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi ble invitert inn i et lite rom overlesset med amerikansk julepynt i plast. Her luktet det ikke av norsk natur og norske grantrær. Ikke et vondt ord om glitter og glans. Men jeg savnet det norske, det naturlige, det levende, det ekte. På en gråværsdag var det  likevel en glede å se mennesker som var opptatt av å skape noe som skilte seg ut i bybildet.

Vi ruslet rundt i bratte gater og ei slett strandgate uten å se mange andre  på bytur i adventstida. Farsund er en koselig by på mange måter. Jeg har bak meg tre gode år, 1961-1964, som elev på det som i dag kalles Eilert Sundt videregående skole. Jeg passerte i dag denne majestetiske skolebygningen som skiller seg ut i farger og fasong fra andre hus i området. 

Vi trenger opplevelser som kan ta oss med ut i noe som er annerledes, noe som bryter med rutiner og vaner. Den amerikanske festivalen i Farsund  i adventstida er et slikt brudd som kan irritere eller friske opp søvnige lyngdøler som enda har ei ku som byvåpen. Kua skiller seg ut. Men hva er galt med å skille seg ut når en bare blir sett og snakket om? Er det  ikke  bedre å skille seg ut og høste litt latter enn å bli oversett av likegyldige blikk?

Lyngdal 1.12.2018

Trygve Omland.