Min far, Andreas Omland, pyntet juletreet i stua  vår på Rom i Lyngdal i mange år. Vi flyttet inn det gamle huset i 1950. Huset var fra ca. 1892. I dette huset levde pappa i 20 år til han døde  5.10.1970. I julehøytida blander gode minner seg med savn etter de som har gitt oss mange varige minner. Juletreet samler opp små og store opplevelser knyttet til jula. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet: Min far, pappa Andreas Omland, pynter juletreet. 

Når jeg tenker tilbake på juletreet på Rom i min oppvekst i 1950-årene, ser jeg først for meg pappa. Han rusler inn i skogen i god tid før jul der Romsåsen byggefelt er nå. Øynene flakker rundt fra tre til tre. Noen trær er for høye, noen for lave, noen for smale, noen for grisne. Å finne det rette juletreet krevde tid og tålmodighet.

 Når valget falt på et flott tre, hang han noen ganger ei sløyfe eller noe annet i treet som markerte at det var utvalgt som årets juletre. Nærmere jul, kanskje i tung snø, skulle treet hentes.

Selv om det utvalgte treet var nesten perfekt, kunne det mangle ei grein langt ned på stammen. Da boret pappa et lite hull i treet og stakk ei frisk grein inn i dette hullet. Det var jo da en fare for at den innpodete greina kunne visne før resten av treet. Treet skulle helst vare til over min geburtsdag 14. januar. Det var derfor lurt å sette treet i stua lengst mulig vekk fra vedovnen.

Når mamma hadde godtatt treet, kunne pappa pynte det. Juletreet hadde ofte en korsformet fot. Det kan minne om Jesu død på korset som fundament i livet. Høyt i toppen var det ei stjerne eller et spyd som minnet om stjernen i Betlehem som ledet de vise menn til Jesus, Guds Sønn, verdens frelser. Treet ble overfylt av store kuler oppe og små kuler spredt jevnt over treet.

De kulene som hadde høyest status kom fra Amerika. Jeg vokste opp i samme hus som mine besteforeldre på Rom fra jeg var 6 år. De fikk nye lys fra Amerika av min onkel, Robert Rom. Det var elektriske lys som hadde forskjellige farger og som boblet, ja, nesten kokte av glede. Det var stas med alt som kom fra Amerika.

Men vi var også stolte av å være norske. Lange remser med norske flagg ble hengt på treet fra toppen og nedover. Ytterst på treet ble det plassert lange strimler med glitter. Vi kunne da tenke på lysglansen fra Gud, Guds herlighet. Treet kunne også pyntes med mye annet som fugler, kurver, kuler og så videre.
Pappa mente nok at Jesu fødsel berørte ikke bare oss mennesker, tenker jeg. Grisen, kalven, hesten og kuene burde også merke at jula er for alle. Derfor kunne det hende at pappa satte opp et lite juletre ved grisebingen. Slik ser jeg det for meg. Fuglene ute fortjente også å få en smak av juleneket.

Jula  er for alle.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: Luk2,10. 

Lyngdal 18. desember 2017.

Trygve Omland

 Gode tradisjoner må vi ta godt vare på. I dag var vi fire mannfolk på før-julsgrilling på Høylandsredet. Nysnø stoppet oss, så vi ikke kunne  kjøre inn til Birkestøl i Lyngdal. Guttegjengen Glad var Bjarne Kringlemoen, Helge Rom, Reidar Rom og jeg. Vi slo oss ned i skogen mellom tykke, høye grantrær. Jordgulvet var dekorert med frisk, fin mose. Lett snø drysset over oss som en vennlig hilsen fra oven.

Bilde1.  Reidar Rom tilbyr kaffe kokt i det fri av ypperste kvalitet i en gammel, hel-svart kjele.

Reidar hadde med seg tørr, selvhogd, kortreist ved som raskt ble til et lite bål, og vi kunne grille koteletter, pølser og Lisbeths eventyrlige potetkaker. I den trollske eventyrskogen steig latteren ofte mot store høyder. En kullsvart kaffekjele skaffet fort varme i kroppen. Bjarne hadde tatt med seg sunne grønnsaker, noe som gledet meg vilt. Jeg forsøkte å følge opp den grønne, sunne linjen fra Bjarne med å tilby tomater, gulerøtter og agurk, men med nedslående resultat. Derimot var interessen betydelig større for å spise søte småkaker. Jeg må innrømme at jeg drakk klassisk Coca cola som den eneste. Helge serverte eksklusiv moltekrem med topp kvalitet, alt forsvant.

Bilde 2. Jeg ser fornøyd på kjelen fra Birkestøl. Hvilke spisested kan tilby bedre mat og drikke enn dette?

Innenfor en tidsramme på to timer rakk vi over mange sentrale emner å mimre over som f. eks. at det ble født ti barn i det første huset på Nenningsland på slutten av 1800-tallet, og seks av dem reiste til Amerika, at  Nenningsland kvinneforening fra 1926 kunne ha opp til 15 kvinner i arbeid for å støtte misjonen i Finnmark og blant samer, at det  var innbrudd og hærverk i hytta på Birkestøl i 1983 da jeg var i Libanon for fredens sak, at det var militærøvelse opp til Birkestøl som førte til fornyelse av veien.

Bilde 3. Julebord i skogen overgår alle dyre restauranter når det gjelder natur og utsikt.

Lyngdal 15. desember 2017.

Trygve Omland.

Mine foreldre, og spesielt min mor, var engasjert i Den norske Sjømannsmisjon. Hun var aktiv med i kvinneforeningen i Lyngdal som støttet arbeidet blant våre sjømenn. I god tid før jul ble vi trukket inn i innsamling av julegaver til våre sjømenn i utlandet. Poenget med gavene var ikke å måle verdien i penger. Gavene var gode bekreftelser på at våre sjømenn hørte til i den store norske familien. De var ikke glemt av folket på fastlandet. På nyåret var det spennende å se om vi fikk takkebrev fra en glad mottaker av gaven. Oppslutningen om å gi julegaver til våre sjøfarere er ikke lenger like god.

Sjømannskirkens julegavetradisjon startet i 1872. På 1960- og 70-tallet ble det på det meste samlet inn og formidlet over 36 000 julegaver årlig. Gavene inneholdt en håndskrevet julehilsen og ble delt ut på sjømannskirkenes julefester, til sjøfolk på sykehus og om bord i norske båter som ikke fikk feire jula i havn. Kilde: http://les.sjomannskirken.no/hjem/julebrevet-fra-norge/

Tradisjonen med julegaver til fremmed har funnet nye veier. Diakon Jan Hananger sier i Hilsen fra kirka at også i år vil det være behov for oppmuntringsgaver til lyngdøler. Matkasser med juleinnhold er svært poppulært, sier han. Julegaver til barn med opplysning om alder og kjønn tas imot med takk. Gaver kan leveres på Lyngdal kirkesenter innen 15. desember, sier Hananger.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

I Larvik bruker de julegrana i byen som redskap til å formidle gaver. Det henger mange dekorative kort på treet. Hvert kort inneholder et ønske fra barn om julegave. Folk som oppsøker grana, plukker ned de kortene som de vil følge opp. Folk går så til en butikk og kjøper gavene de vil gi. Så går de til en pakkesentral med gavene. I 2016 ble det delt ut mer enn 1000 slike gaver. Alt skjer uten at identiteten til barna blir avslørt. Du kan lese mer om dette i en artikkel kalt Eit tre med mening i boka Du grøne, glitrande. Ei hyllest til juletreet, av Oddgeir Bruaset, 2017.

Bildet er fotografert av fra boka Du grøne, glitrande, s. 260, skrevet av Oddgeir Bruaset, Vigmostad og Bjørke forlag 2017. Foto: Bjørn-Tore Sandbrekkende  Østlands-Posten.

Tankene mine flyr tilbake til fremmede som ga gaver til Jesus. Vi leser i Matt 2,11:

De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Kristen jul er å gi med glede, gi til de som har lite, gi til fremmede.

Lyngdal 11. desember 2017.

Trygve Omland

Jeg kjøpte et julenek utenfor Kiwi. Juleneket skal være av den beste sorten korn. Det er en fin tradisjon å legge ut nek til fuglene. Det er tegn ute på at jula kommer snart.

De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos Erik Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753) i følge Store Norske Leksikon. Skikken er eldre både i Norge og Sverige. En forestilling om kornbandet før var at fuglene ikke skulle skade åkrene om sommeren fordi de fikk korn om vinteren. Det varslet et godt år om fuglene kom og spiste av kornet. En annen forestilling var at alt levende skulle ha føde og fred i jula. Både mennesker, dyr og fugler skal få litt ekstra til jul.

Jesus bruker fuglene som forbilder og bilder for å vise hvor verdifulle vi er. Han sier:  Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.

Gud glemmer ikke de minst små. Men glemmer vi de minste små som flyr rundt oss? Glemmer vi at vi mennesker fra unnfangelsen av er mer verd enn småfuglene?

Bildet: Julenek  brukte jeg en gang som stjerne på et juletre  etter jul. Det minner oss om Guds omsorg for de små, de fattige, de som føler seg utenfor.

Henrik Wergeland viser fram en fattig husmann som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKET. Her er et lite utdrag.

Kom, lille sisik! Følg med, følg med!

Et herlig julekveldsmåltid jeg vet.

En fattig husmann bak skogen bor.

Han gir oss et nek som i fjor.

Utvalg ved Trygve Omland, Lyngdal 3.01.2017/20.12.2017.

Bjørketrærne har mistet sine gullblad
Gresset har visnet på land
Men den ensomme furua er evig grønn
Den venter på å bli pyntet til julefest
Til ære for sin skaper
Den grønne løperen i vannet
Flyter foran
For den Høye gjeste

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dikt og bilde brukt om igjen: Trygve Omland, 26.11.2016.

Bildet er fra Jovannet i Lyngdal. Jeg var der i dag. Rodde i vannet og vinden. Spiste peanøtter, lot det lette. lyse skallet skli sakte på overflaten av vannet. Sola sto skrått inn fra Herdalen som en hvite julerose. Snart er det jul igjen. Men enda er vannet uten is, og landskapet uten snø. Vi lever nå i forventninger.