Reise i Hellas

Paulus opplevde opp- og nedturer i Korint. Et lite utdrag fra Bibelen trekker teppet til side for noe av dramatikken.

Spørsmål: 1. Hvorfor kom mange i Korint til tro på Jesus Messias? 2. Hvorfor er Paulus undervisning i Korint aktuell i dag i Norge? 3. Hvorfor er Korint en av de viktigste byene for Paulus å undervise i?

Hver sabbat hadde Paulus samtaler i synagogen i Korint og overbeviste både jøder og grekere. Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias. Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningfolkene. Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt. En natt sa Herren til Paulus i et syn: Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk. Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord. Apg 18,4-11

Bildet viser hva jeg så da jeg spiste lunsj i Korint 25. mai 2016 etter å ha besøkt museet og utgravningene etter det gamle Korint på Paulus tid: Supermarked og kirketårn med kors i toppen. Det var varmt, og vinden tok tak i oss.

Korint var på apostelen Paulus tid en blomstrende handelsby, en flerkulturell by, en religiøs by med tro på mange guder og en turistby. Til menneskene i denne mangfoldige byen skreiv apostelen i 1. Korinterbrev: Jeg vil ikke vite noe annet hos dere enn Jesus Kristus og han korsfestet.

Bildet viser syv doriske søyler i det gamle greske Apollo-tempelet i Korint fra ca. 540 f. Kr. Tempelet er et av de eldste i Hellas. Opprinnelig var det 38 søyler. Hver søyle er hogd ut av en steinblokk i dorisk stil. Litt lavere i terrenget lå det ca. 44 butikklokaler. Butikkene var tilkoblet vannforsyningen. Sannsynligvis er dette bakgrunn for Paulus sin omtale av alt kjøtt som selges på torget. 1. Kor.10,25. Kjøttet kunne være vanlig slakt, men det kunne også stamme fra hedenske offerhandlinger og derfor føre til samvittighetsproblemer for noen kristne.

Paulus underviste om mange sentrale kristne temaer som f. eks. Guds visdom, ekteskap mellom mann og kvinne, kristen frihet, Den Hellige Ånd og nådegavene, Guds trofaste kjærlighet, Jesu oppstandelse og de kristnes oppstandelse, trengsel for kristne og så videre.

En hovedgate i Korint på Paulus tid som via en trapp fører opp til forum. Opprinnelig var det en søylerekke på begge sider av gata, og forrentninger langs denne veien som var ti meter brei den siste delen. Kan du se for deg Paulus og de nye kristne i virksomhet her midt i et yrende folkeliv?

Skilt ved inngangen til museet og utgravningene.

Korint var en sentral by for Paulus sin virksomhet år 50-52. I årene 51-52 e. Kr. skreiv han 1. og 2. Tessalonikerbrev i Korint. Paulus var i Korint i nesten halvannet år. Ca. 14 år seinere var han i Korint på nytt i ca tre måneder i år 57 e. Kr. I år 53/54 sendte han 1. Korinterbrev fra Efesos, og i år 55-56 sendte han 2. Korinterbrev. Romerbrevet som var hans teologiske hovedskrift, skreiv han i Korint i 57. e. Kr.. Da Paulus reiste fra Korint, forlot han en voksende menigheten som besto av flere hundre troende.

Paulus sin undervisning i Korint er aktuell i dag også i en tid preget av forvirring om avgudsdyrkelse, kjærlighet og ekteskap, åndelige gaver og oppstandelse fra de døde.

Trygve Omland

4. juni 2016

0 kommentarer

Paulus utfordres av hedenskapet i Korint

0 kommentarer

03.06.2016 kl. 10:12

Vi kjørte opp en smal vei nær Korint til en parkeringsplass på fjellet Akrokorint den 25. mai 2016 i regi av SabraFokus. Akrokorint er Korints byborg som ligger 575 m. o. h.. Ringmuren rundt den øvre delen av fjellet er ca. 2,5 km lang. Når det ikke var fred, kunne befolkningen flytte opp i festningen. Der er rester etter bolighus, kirker, moskeer og cisterner. Den spenstige Paulus, hedningenes apostel, kan ha vært der og sett ut over misjonsmarken, tenker jeg.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her ser vi slettelandskapet og den store bukta ved Korint.

Her ser vi mot toppen av Akrokorint som er omgitt av murer for å sikre seg mot fiender. Akrokorint var i gresk mytologi Solgudens gave til Afrodite. Vi kom ikke til toppen av fjellet.

Den eneste adkomstveien til toppen ble gjennom historia beskyttet av tre porter. Der ble et tempel innviet til kjærlighetsgudinna Afrodite. Få rester er nå igjen. Byggematerialet ble brukt til en kirke og seinere til en moske og et forsvarstårn. På vei ned fra fjellet passerer vi en rekke templer for andre guddommer. Paulus og hans medarbeidere har ikke manglet krevende utfordringer i Korint. Afrodites helligdom skal ha eid mer enn tusen tempelslaver, prostituerte, som både menn og kvinner hadde gitt til gudinna.

I møte med avgudsdyrkelse og umoral i Korint er det lett å skjønne Paulus når han skriver i et brev: Svak, redd og skjelvende opptrådde jeg hos dere. 1. Kor.2,3. Han føyer til at deres tro ikke skal bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Trygve Omland står for foto og tekstvalg.

3. juni 2016

0 kommentarer

Paulus og kvinner i kirkens første tid i Hellas.

0 kommentarer

02.06.2016 kl. 18:21

På vår reise i Hellas den 25. mai 2016 kom vi til havnebyen Kenkreæ i Korint. Der satte jeg en fot ut i vannet for å huske at Paulus tok avskjed med de troende her i denne havnebyen for å reise med båt tilbake til Lilleasia og Syria.

I dette havnevannet i Kenkreæ kan også Paulus ha satt foten ned slik som jeg gjorde. Reiselederen luftet før besøket her at vi kanskje kunne få fem minutter til å bade. Det ble det ikke noe av. Hvem kan rekke å skifte til badetøy og bade på så kort tid, når en er i 70-årene?

Kristne kvinner kommer tydelig fram mange steder i Det nye testamentet. Siden jeg var på reise med SabraFokus i Paulus fotspor i Hellas, er det naturlige å nevne kvinner fra dette landet. Ut fra besøket vårt i havnebyen Kenkreæ og Korint, vil jeg huske to kvinner: Føbe og Priskilla. Navnet Føbe betydde i gresk mytologi den lysende. Føde ble et kristent forbilde i å vise kristen omsorg mot mange, også mot Paulus. Føbe var en tjener for menigheten, en diakonisse ville vi ha sagt for noen år siden. På Diakonissehusets kirke i Lovisenberg i Oslo er det et glassmaleri av Føbe med Romerbrevet i armene. Hun må ha vært en kvinne med stor tillit, siden Paulus sender brev med henne til menigheten i Rom. Priskilla var sannsynligvis teltmaker sammen med sin mann. De underviste Apollos i den kristne tro, og de hadde stor betydning for ikke-jøder som ble kristne. Det kan tyde på at det har vært en kristen menighet her på Paulus tid. Jeg viser ellers til en rekke steder i Bibelen. Se nedenfor.

Noen av de som hørte Paulus tale på Areopagos i Aten ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene. Apg 17,4.

Mange av dem som hørte Paulus tale i Berøa, kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. Apg17,12.

Men det var noen som sluttet seg til Paulus og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre. Apg 17,34.

I Korint traff Paulus en jøde som het Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius’ påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem, Apg18,2
Ekteparet Akvilas og Priskilla var blant Paulus’ viktigste medarbeidere.

Paulus hilser til menigheten i Rom slik: Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ. 2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. Rom 16,1-2.

Gruppe fra reisefølget vårt lytter til informasjon om Paulus i bukta i Kemkreæ.

Ved havna i Kenkreæ minnes vi at Paulus reiste ut her fra år 51 eller 52 e. Kr til Efesos og så videre. En molo under vann viser at dette har vært en havn. Bygningen vi ser kan ha vært et lager. Da vi var her, snakket noen med en mann som skrøt av en par byer nord i Norge. som han hadde besøkt. Han var en seiler, en sjømann.

Jeg undres om det var slike vakre, blomstrende busker ved havna da Paulus var her. Jeg undres også over hvordan håret til Paulus så ut. Vi leser i Apg18,18 at i Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte,
sannsynligvis et nasireerløfte. Jf. 4 Mos 6, 1 ff. Så lenge løftet gjaldt, vanligvis 30 dager, måtte han ikke klippe håret eller drikke sterk drikk. Dette løftet kan vise Paulus sin sterke røtter i jødisk tro og livsstil.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

2. juni 2016

0 kommentarer

Paulus og Lydia førte kristen tro inn i dagens Europa.

0 kommentarer

31.05.2016 kl. 12:04

På sabbatsdagen gikk Paulus, Silas og kanskje Lukas utenfor byporten i Filippi, til ei elv hvor de mente det var et bønnested. Der satte de seg ned og talte til kvinnene som var samlet. Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa.
Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba dem: Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren. Og hun overtalte dem til det. Apg 16,13-15 .

Spørsmål:

1. Hvorfor har det står betydning at Paulus møtte Lydia?

2. Hvorfor møttes kvinnene ved ei elv?

3. Hvorfor formaner Paulus menigheten i Filippi til å ha det samme sinn og den samme kjærlighet som Jesus?

Døpefonten inne i Lydias dåpskapell.

Dåpskapellet sett fra elva der bønnestedet kan ha vært. Elva kalles. Zygaktis. Jeg ble overrasket over at elva var liten og hadde lite vann. Hvordan kunne de dykke dåpskandidater helt under vann, tenkte jeg. Bønnestedet opplevde jeg som et stille sted på landet langt borte fra støy. Blomster og trær vitnet om at her var det fruktbart, og vi kunne glede oss over naturen.

Blomster ved trappa inn til dåpskapellet.

Bønnestedet.

Når jødene var for få til å bygge en synagoge, pleide de samles ved ei elv for å be. Se Salme 137 som er fra fangenskapet i Babylon. Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu, sang de. To km utenfor Filippi rant ei elv som Paulus og hans venner gikk til for å se om de kunne finne noen jøder. De fant noen kvinner, bl. a. Lydia fra et område i datidens Asia kalt Lydia. Stedet var kjent for sine purpurfargerier.

Ikon av Lydia.

Hun var ikke jøde, men hun var tilhenger av jødenes tro. Var det monoteismen og de høye moralske normene som tiltalte henne? Kanskje var hun enke. Hun var velstående. Hun ble døpt med hele sitt hus, det vil bl. a. si slektninger og slaver som hørte til i huset, og eventuelle barn i husstanden. Lydia er sannsynligvis utgangspunkt for en husmenighet som kan ha talt ca. 30 personer ut fra gjennomsnittlig størrelse på huset. Antallet kjente navn kan tyde på at det har blitt flere husmenigheter i Filippi etter besøket av Paulus og hans venner.

Ikon av Paulus.

På sin andre misjonsreise utvidet Paulus sin virksomhet til dagens Europa. I Filippi grunnla Paulus den første kristne menighet i Europa, sannsynligvis omkring år 50. Han hadde kontakt med noen få jøder i byen, og han etablerte fellesskap med mennesker rundt Lydia som var gudfryktig.

Tallrike innskrifter i Filippi viser at synkretismen/religionsblandingen var utbredt. Ved siden av romerske og greske guder dyrket folk orientalske guddommer. I tillegg var de pålagt å dyrke keiseren i det romerske riket. Her kan vi lære noe om å være minoritet i et samfunn med mange ulike religioner og kulturer. Filipperbrevet tyder på at menigheten har vært utfordret av ytre og indre spenninger. Paulus formaner menigheten til å ha det samme sinn og den samme kjærlighet. La dette sinn være i dere som og var i Kristus Jesus, skriver apostelen i Fil 2,,1-5.

Da vi var i Filippi og på bønnestedet regnet det, så vi fikk bruk for paraply. Regn og elvevann kan minne oss på betydningen av vann som bilde på kilde til liv og vekst, og som vaskemiddel i dåpen og i troen mot synd.

Foto og tekst: Trygve Omland

31. mai 2016.

0 kommentarer

Paulus og Silas kom i fengsel i Filippi i Hellas.

0 kommentarer

30.05.2016 kl. 19:42

Paulus og Silas ble brutalt slått med mange slag i Filippi, men Gud reddet dem ut av fangenskap og forfølgelse.

Fra Neapolis dro Paulus med følge videre til Filippi som ligger 13 km inne i landet, en by som ligger i det første distriktet i Makedonia og er romersk koloni. I denne byen ble de noen dager. Apg16,12. Vårt reisefølge på 21 personer ble der en kort stund.

Søylene viser at her har det vært en viktig bygning i Filippi.

Noen utvalgte tekster fra Bibelen ble lest i Filippi: Fil. 1,3-5 og 2,5-11 og 3,7-9 og 4,4-7 og 4,16-19 og 2. Kor 8,1-5.

Fil 4,4-7 har jeg personlig erfaring med. Kona Ingebjørg og jeg fikk denne teksten av min svigerfar etter en trafikkulykke som rammet oss i 1969, og Fil 4,7 fikk en spesiell betydning for meg etter at jeg fikk hjerteinfarkt i mars 2006. Det var godt å møte disse tekstene igjen i det området som teksten ble sendt til første gang.

Tegning av kirke sett ovenfra.
Basilica i Filippi som ble bygd etter hvert, vitner om at kristendommen har slått rot i byen. Tegningen ovenfor er et eksempel på kirke etter modell av en basilica. Da kristendommen ble tillatt religion på 300-tallet e.Kr., ble det reist en rekke kirker i byen. Byen ble med tiden et eget bispesete. Etter hvert ble Filippi avfolket og forlatt. Grunnen kan være jordskjelv, krig og klimatiske forhold.

Byen var stort sett befolket med etterkommere etter soldater fra det store slaget her i 42 f. Kr. Cæsars mordere ble da nedkjempet på slettene utenfor byen. Da Paulus kom hit, var byen fortsatt sterkt preget av romersk kultur og levesett. Det var ingen synagoger der. Paulus måtte søke kontakt med folket på andre måter enn gjennom en jødisk synagoge. Dette ble skrevet i brosjyren til Sabra Fokus.

Fengsel i Filippi.
Paulus og Silas forkynte evangeliet i Filippi, hvor de ble kastet i fengsel. Deretter ble de befridd på underfull måte. Se bildet. Her eller i området her kan Paulus og Silas ha sittet i varetektsfengsel i Filippi. De holdt bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Les den spennende fortelling i Ap gj 16,16-40 om utdrivelse av en spådomsånd fra en kvinne som ble økonomisk utnyttet av menn, om voldsom motstand fra folkemengden, om hudstryking, forfølgelse og fengsling og om dåp av fangevokter med hele hans husstand.

Fangenskap og lidelse hører vi også om i Paulus brev til filipperne. Hans mest kjente fengselsopphold er i Cæsarea og Rom, til sammen ca. fire til fem år. Brevet kan være skrevet i fengsel i Rom. Paulus skriver bl. a. : Det er for Kristi skyld han bærer lenker i fengselet. På grunn av lenkene er de fleste søsken i troen blitt tillitsfulle i Herren. Med enda større mot taler de Ordet uten frykt. Fil 1,13-14. Jesus fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Fil 2,8. Fornedrelsen, lidelsen, opphøyelsen, gleden og lovsangen hang sammen i en indre enhet og helhet.

Tidspunktet for tilblivelsen av brevet kan være 60-62 e. Kr. Paulus takker for filippernes gavmildhet. Brevet er preget av glede, et begrep som er brukt 16 ganger.

Foto og tekst: Trygve Omland

30. mai 2016

0 kommentarer

Paulus kom til Neapolis

0 kommentarer

29.05.2016 kl. 09:35

Apg 16,9-11 Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: Kom over til Makedonia og hjelp oss! 10 Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
[Dette er det første av fire steder i Apg hvor Lukas går over til å skrive i første person. Jf. 20, 5; 21, 1 og 27, 1. Forklaringen kan være at han selv var med disse stedene, eller at han har vevd inn reiseskildringer fra en annen som var med.
Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis.

Dit kom Paulus, Lukas og antakelig Silas i land i denne havnebyen ca år 50 e. Kr. Vi kom til havnebyen Neapolis, som betyr ny by, 20. mai 2016 på reise i Paulus fotspor i regi av SABRA FOKUSREISER. Det var underlig å være i havna der Paulus kom inn i båt på vei mot det vi i dag kaller Europa.

Byen kalles i dag for Kavala. Byen har i dag ca 100 000 innbyggere. En akvedukt fra 1500-tallet går gjennom byen og leder vann til byborgen Kastro fra 300-tallet. Det regnet da vi var i byene. Vi besøkte en kirke som lå like ved havna før i tida da vannstanden var høyere.