Israelstur i Huladalen: Spenning mellom naturen og kulturen

Huladalen ligger ved bunnen av Hermonfjellet (2758 m) som uttørkede svamper. Den første jødiske bosettingen i Huladalen ble etablert i 1883 under den første jødiske innvandringen. Huladalen, før kalt Hulasjøen, er et av de største prosjektene for tørrlegging av vannsumper i Israel. Vi får se jødenes dyktighet til å utnytte landskap til landbruk. Før var det et mylder av malaria i disse områdene som førte til at mange ble syke og mange døde. Nå er det en rik variasjon av flora og fauna etter tørrligging fra 1951 til 1958. Myrer og sumper ble til groplass for siv og andre vannplanter som papyrus.

 


 

Bildet tatt fra En reise i det hellige land, red. Reuven Dorot, 2000.

Huladalen i Israel med sine uttørrede områder i bunnen av Hermonfjellet 2758 m. o. h.

Dalen er i dag et av Israels mest fruktbare områder med overflod av vann.  Det viser oss et eksempel på hva som kan skje når mennesket griper inn for å tilpasse naturen til menneskelig behov. Men nå har det blitt stadig tydeligere at det ikke var så klokt å gjøre slike dype endringer i naturen, blir det påstått. Det viser seg at det rike jordsmonnet i dalen langsomt blir forurenset av salt fra grunnen. Dette saltet ble tidligere transportert bort av Jordans vann som rant gjennom dalen. Israel ser i dag at en skal være uhyrlig forsiktig med å gjøre store og omfattende inngrep i naturens økosystem selv om det på kort sikt kan være en fordel for mennesker.

I områdene rundt Hulasjøene har det foregått blodige kriger. Josva vant mange slag mot flere konger her. Josva 11,5-7.

Kilder:

http://israelifokus.net/steder.htm

Trygve Omland

11. mai 2016

Israelstur til Cæsarea Filippi

Øverst i Huledalen ved foten av Hermonfjellet nord i Israel ligger en av kildene til elva Jordan. I dag kalles stedet for Banjas.  Stedet ble holdt hellig for naturguden Pan som betyr at guddommen er i alt i naturen. Vi snakker om panteisme. På skolen i Norge har mange lest romanen Pan av Knut Hamsun. Vi støter altså på begrepet pan i mange sammenhenger.

I kristen sammenheng  er stedet knyttet til Jesus og Peter. To ganger drar Jesus gjennom området ved Cæsarea Filippi. Den første gangen kommer han fra byen Tyrus  etter å ha helbredet datteren til en fønikisk kvinne. Ikke lenge etter kommer Jesus igjen sammen med sine disipler til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Veien fra Syria til Libanon går gjennom Cæsarea Filippi.

 

Bildet: Fossen i Cæsarea Filippi nord i Israel, nær grensen til Libanon.

Disiplene har nå vært sammen med Jesus en tid. De har lyttet til hans undervisning. De har opplevd hans kraft til å helbrede. De har levd nær Jesus. De har nok tenkt for seg selv at det er noe spesielt med Jesus, og de har talt sammen om hvem Jesus er. I denne situasjonen kommer Peter med sin store bekjennelse: Du er Messias. Det betyr: Du er frelserkongen som Israels folk har ventet på. Begeistring over at Jesus er Messias, Guds Sønn, får raskt en bismak. Jesus begynte å lære dem hva det vil koste å være Messias.
Jesus begynte å lære dem: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp. I Matt 16, 21-23; Luk 9, 22 leser vi også om dette.

Ved foten av Hermonfjellet kan vi oppleve to viktige kilder til liv og vekst: Vann i naturen og åndelig vann fra Jesus Messias. Når snøen smelter i fjellet, blir det til vann i Genesaretsjøen og elva Jordan. Hele året kan vi tenke på Jesus som kilden med levende vann. Vi leser i Joh 4,14: Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.” Messias, Guds Sønn, skaper liv og overflod.

Under romerne og i korsfarertida var Cæsarea Filippi en berømt by. Etter korsfarertida som begynte i 1095, har Cæsarea Filippi ligget brakk som by. Nyere utgravninger har avdekket viktige helligdommer, bl a et tempel til ære for keiser Augustus og til og med et tempel til ære for guden Zevs. Men jeg velger å drikke av det levende vann fra Messias, Guds Sønn, som ikke krever noen utgravinger av ruiner og rester fra før i tida. Byen har mistet sin tidligere glans. Men den blå himmelen, de duftene blomstene, treklyngene og fossen kan hjelpe oss til å se  de evige verdiene.

Over kilden med vann kan vi se steinuthugging fra romertida. Den flotte fossen vi ser ligger ikke mer enn 2 km fra Pan helligdommen. Rikelig med rent, kaldt vann renner ut fra fjellet.

Kilden som jeg har tatt bildet fra er  En reise i Det hellige land, 2000, redaktør Reuven Dorot.

Kilde for øvrig:

Kvarme, Ole Chr. M., Gjennom det gode landet, Verbum, Oslo,1997.

Hunnestad, Steinar, ISRAEL jeg se deg, Lunde forlag 1983.

 

Trygve Omland

9.mai 2016.

 

Israelstur på Golanhøydene

Golan er et høydedrag i nord som ligger øst for Huledalen og Genesaretsjøen. Jeg var dere i 1969 på studiereise under ledelse av lærere på Det teologiske Menighetsfakultetet. Det var minst første tur til Israel, og det var bare et par år etter seksdagerskrigen i 1967. Vi fikk høre at Israel kunne ha tatt Damaskus og Kairo i 1967. Det var ikke vanskelig å skjønne at Golan var viktig å okkupere ut fra et strategisk synspunkt. På Golanhøyden kunne syrerne lett sikte seg inn og skyte på jødiske kibbutzer, byer og bosetninger rundt Genesaretsjøen. I 1969 fikk vi høre at russiske eksperter skulle hjelpe syrerne på Golan i kampen mot Israel. Det skulle ikke være mulig for Israel å ta Golan, ble det sagt. Men militærmakten i Israel brukte ikke mange timer på å overta styringa over Golan på tross av russisk hjelp. Da vi kjørte rundt på Golanhøyden, så vi ødelagt militært utstyr som bevis på er en rask seir for Israel.

Golanhøydene ble annektert av Israel i 1981, men ingen andre stater anerkjenner anneksjonen.

I 1983 ble jeg kjørt rundt på Golanhøyden for å se situasjonen med egne øyne. Det som har festet seg i hodet fra Golan er synet av de mange tilfluktsrommene. Golan er et utsatt området med stor fare for krig. En gang jeg besøkte Golan ble vi vist inn i et tilfluktsbygg. Det kunne brukes til ulike behov. Men hensiktet med bygget var å sikre beboerne i en kibbutz raskt. Moderne og teknisk høytstående landbruk så jeg også på Golan. Kyrne fant sin plass når de skulle melkes. Israel er pioner innen landbruk.

Etter 50 år er det på tide at det internasjonale samfunnet endelig erkjenner at Golan alltid vil forbli under israelsk suverenitet, sier statsminister Netanyahu. Israelsk tilbaketrekning fra Golanhøydene har vært en forutsetning fra Syria for en fremtidig fredsavtale med Israel.

Israel frykter i 2016 at den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah etablerer en front langs den syriske grensen. Al-Qaida, IS sine krigere i Syria, samt Assad samarbeider med erkefienden Iran. De representerer en trussel for Israel.

Mange i Israel vil kjenne seg igjen i salme 124, tror jeg.

124En sang ved festreisene. Av David.
        
          Hadde ikke Herren vært med oss,
          skal Israel si,
          
     2 hadde ikke Herren vært med
          da mennesker reiste seg mot oss,
          
     3 så hadde de slukt oss levende
          da vreden deres flammet opp,
          
     4 så hadde vannet skylt over oss,
          flommen strømmet over oss,
          
     5 så hadde det veldige vannet
          strømmet over oss.
          
     6 Velsignet er Herren
          som ikke ga oss til rov for deres tenner!
          
     7 Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare.
          Snaren røk, og vi slapp fri.
          
     8 Vår hjelp er i Herrens navn,
          han som skapte himmel og jord.  nok finne seg igjen i.

Trygve Omland

7. mai 2016

Israelstur på grensen til Libanon

Alle politiske ledere i Europa i dag er veldig opptatt av å sikre grensene til nabolandene sine. Strømmen av flyktninger har ført til skjerpet fokus på kontroll ved grensene.

Jeg passerte grensen mellom Libanon og Israel mange ganger i 1983 nær byen Metulla. På grensen opplevde jeg et dyptgående problem i forholdet mellom forskjellige land i Midtøsten og ellers i verden. Problemet er grunnleggende mangel på tillit. Folk i ulike land kan ikke stole på hverandre. Når jeg kom fra Libanon og skulle over grensen til Israel, ble FN-bussen selvfølgelig grundig sjekket ned til små detaljer. Slik må det være. Mennesker på begge sider i en konflikt har alvorlige grunner til å være mistenksomme. Grensekontrollene avslører synlig syndens vesen og syndens konsekvenser. Mange vil ikke og våger ikke å stole på hverandre ut fra blodige erfaringer.

Vår tid roper på forsøk som kan skape troverdig vilje til forsoning og vennskap på tvers av dyptgripende konflikter.

 Den Norske Israelsmisjon arbeider med et prosjekt som kalles BrigdeBuilders. Det er et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn. De må leve sammen en periode med sin mistenksomhet og mistillit i et forsøk på å lære å leve sammen på tvers av alt som skiller. Jeg anbefaler alle å se nærmere på denne ideen.

Gud satte faste tider for folkeslagene og bestemte grensene for deres områder, leser vi i Apg17,26. Gud vil ha trygge grenser. Gud er ordens Gud. Grekerne på apostelen Paulus tid betraktet andre folkeslag som mindreverdige og usiviliserte. Jeg forstår Bibelen slik at Gud har skapt alle folkeslag som likeverdige. Vi skal møte hverandre med respekt og verdighet selv om det kan se ut som en utopi.

Vi har mandat fra Gud til å sette klare grenser mot all ondskap. I Rom13,4 leser vi: Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.

Jeg må på nytt tenke over ordene i Ef 2,16-17. Fredskongen Jesus har et fredsoppdrag for oss.

I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.

Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.

Vi kan reflektere over disse tankene 8. mai 0g 17. mai.

Trygve Omland

6. mai 2016

Israelstur i lastebil

Jeg fikk lyst til å mimre om turer jeg har vært med på som leder eller deltaker til Israel i 1969, 1982, elleve ganger i 1983 fra Libanon, 1986, 1990, ca 2000.

 

Her sitter vi i en lastebil på en tre dagers reise fra Libanon til Israel i 1983. Jeg leder en såkalt  bibel-tur for norsk personell i FN.  Bussen som vi pleier bruke, er ikke i orden. Turen var nøye planlagt, og den måtte gjennomføres.

Det var ikke lett å nå fram med informasjon på lasteplanet, når jeg måtte konkurrere med bråk langs veien. Fem ganger stanget jeg hodet i bøylene som holdt taket på plass. Når jeg reiste meg for å gå ut av bilen, glemte jeg å bøye meg nok ned. Det gjorde vondt. Iveren  min var stor etter å fortelle soldatene om hvor vi var, når lastebilen sto stille, og alle kunne høre hva jeg sa.

Heldigvis fikk vi tilsendt en buss som vi brukte den siste delen av turen som varte i tre dager. Jeg anbefaler ingen å satse på lastebil når en skal reise gjennom Israel for å se  mest mulig. Israel er et spennende reisemål uansett fremkomstmiddel. Jeg fulgte mitt valgspråk fra russetida. Det var  slik: Gjør det beste ut av en hver situasjon.

Trygve Omland

4. mai 2016

Støtt trender for mindre drikkepress.

Ser vi  muligheter for at drikkepresset kan bli mindre framover?

Avisen Vårt Land presenterte 26.-27. april 2016 TNS Gallups ferske kartlegging av befolkningens holdninger til helse- og ruspolitikk. Jeg skal her kort vise til noen positive signaler.

Et sted bruker de ikke lenger alkohol som belønning, premie eller gaver til ansatte. Har de en velkomstdrink, står også alkoholfrie drinker framme.

En person tror at ansatte opplever det positivt med begrenset alkoholservering på personalfester, fordi de skal på jobb dagen etter.

Det har vært en trend blant tenåringer siden årtusenskifte at de drikker mindre. De er tilbake på det nivået som var midt på 1990-tallet.

På ulike klubber og steder i Oslo arrangeres det ca. en gang i måneden Raw After Work uten alkohol og rusmidler. Det har blitt en kjempesuksess, sier Tiril Refsum som var med på å starte dette opplegget som er basert på Sober Clubbings konsept. Refsum tror behovet er stort for et alternativ til å gå ut på byen i fyllerus. Mange savner sosiale sammenhenger og samvær der man kan møtes uten å være påvirket av alkohol eller føle drikkepress. Folk er nå mer bevisste på å ta vare på helsa, og man ønsker ikke dagen-derpå-følelsen. Mange er slitne av miljø preget av berusede folk.

Normen om å drikke alkohol for å være kul er fortsatt sterk, sies Jonas Kullgren i tankesmia Soundmind. Han tror det vil endre seg i takt med økt globalirisering og mer mangfold. Fra New York til London, Oslo og Kristiansand fristes ungdom til fyllefrie fester ute på byen, skriver Tove Bø i Vårt Land. Ungdom møtes med slagord som Husk i morgen og High on Life-event og Sober club. Vil vi også i Agder se at EDRU LIVSSTIl blir mer populært i framtida?  

Trygve Omland

2. mai 2016