Lyngdal bedehus innbyr til internasjonal familiefest søndag 13. november 2016 kl 16.30. På lørdag blir det seminar kl 11.00 ved Shervin Ebrahimian som vil fortelle om inntrykk fra en reise i Tyrkia. Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Norsk luthersk Misjonssamband og Indremisjonen står sammen om disse samværene.
Jeg var i Tyrkia som turist i 2008 og 2012. I dag er de politiske spenningene i Tyrkia så sterke at jeg ikke velger dette landet som reisemål nå. I 2012 hadde vi en muslimsk guide som ga oss stor frihet til å lese fra Bibelen i bussen og fortelle om kristendommen knyttet til steder i Tyrkia. Jeg brukte kunnskap om kristen tro i Tyrkia som jeg hadde fått med meg fra reisen med Den norske Israelsmisjon i 2008. Guiden kalte oss de heliga troande. Temaet på turen var I apostelen Paulus fotspor. Det hadde guiden liten kjennskap til. Men han skal ha ros for at vi slapp til med vårt budskap og vår kunnskap. Vi hadde en åpen og fri tone oss imellom.
Sønnen Han kommer fra Amerika til Kina etter Maos fall og avviser kristendommen. Tidligere under Maos kommunisme hadde moren brent opp Bibelen til sønnen. Bibelen var en gave fra bestevennen hans i Kina da de var tretten år.
Nå er alt snudd på hode. Moren som lever i Kina etter Maos fall, har blitt en kristen. Hun vil gi et gullkjede med et gullkors til sønnen som kommer fra Amerika. Men sønnen som kommer fra Vesten nå avviser Bibelens budskap. Vi leser om denne sønnen og moren i en novelle av Yiyun Li i boken ?Tusen års inderlig bønn.? Vi leser på side 135. Han kjenner på korset, unngår å la fingrene røre ved den korsfestede figuren. Korset ligger massivt og tungt i hånden hans. Tjuefire karat gull, sier moren. Like rent som troen vår.
En kveld spaserte vi på Times Square i New York som er et lite område av Manhatten. Jeg sitter i den berømte trappa som en maur i en myldrende maurtue. Her er det et mangfold som utfordrer alle til å arbeide for et minimum av felles identitet. Alle slags mennesker må gjøre noe for å bygge bro over mange og breie kløfter. Mellom de mange blinkende reklameskiltene er det behov for en visjon om forsoning og samarbeid.
Frihetsgudinnen på bildet er et symbol for uavhengighet og frihet. Kampen for individs frihet og mot forfølgelse må fortsette.
Sangkor i en stor svart menighet. Vi besøkte en svart menighet som var full av glede og begeistring. Det får meg til å tenke: Kampen for likeverd og rettferdighet og mot rasisme må fortsette.
Jødiske kvinner i en messiansk menighet. Vi besøkte også en messiansk menighet i New York. Jeg tenker: Jøder og andre minoriteter er likeverdige medmennesker som vi må dele fellesskap med. Kampen mot antisemittisme må fortsette.
Vi besøkte innvandringsmuseet på Ellis Island. Bildet fra innvandringsmuseet minner oss om å dele smultringer med fattige, og arbeide for rettferdig fordeling av godene, og vise barmhjertighet og nestekjærlighet.
Bilde: Statue av Abraham Lincoln. I Store Norske Leksikon leser vi at den endelige frigjøring av slavene ble proklamert 1. januar 1863. I sin innsettelsestale som president mars 1865 tok Abraham Lincoln til orde for en fredsslutning uten hevnlyst. Kampen mot slaveri i forskjellige former må fortsette.
Barnebarna tar meg med inn i store opplevelser. Sist lørdag, 5. november 2016, var jeg til stede ved en stor konsert i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Barnebarnet Thora er med i et barnekor i Lyngdal Misjonskirke som var med i Team Sulebakk Storkonsert i Kilden.
Bildet av det store barnekoret i Kilden tok jeg på lang avstand med mobiltelefon. Alle barna ble ikke med på bildet.
Hvitkledde barn sto tett sammen i et kjempestort kor som sang med hele kroppen og med stor kraft. Spenstige dansere og kjente artister satte farge på konserten. Storkonserten hadde det kristne budskapet i fokus. Konsertsalen var nesten full av begeistrede foreldre, besteforeldre og andre.Det boblet av livsglede og sprudlende liv. Siste sang løftet oss opp under stjernehimmelen sammen med en stor flokk sangere som liknet engler. Slik tenker i all fall jeg.
Team Sulebakk er en familiegruppe fra Bergen som inspirerer til korsang i menighetene i Norge. De mange lederne i kor rundt i landet fortjener takk for tjenesten de utfører med sang og musikk.
Storkonsert ble arrangert første gang i Grieghallen i Bergen i 2012, og nå arrangeres den for fulle hus i tillegg også i Stavanger Konserthus, i Kilden i Kristiansand, i Bjørnsonhuset i Molde, og fra høsten 2016 også i Oslo Konserthus. Flere byer er på vent.
I månedene før den store konsertdagen kan alle som ønsker det få besøk av profesjonelle instruktører for å øve inn sang, dans og drama.
Da vi kom ut fra Kilden, møtte vi sur vind, sludd og slaps. Men dette uværet kunne ikke ta livet av gleden vi hadde med oss ut i mørket fra Storkonserten.
Krystallnatten er betegnelse på natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland, da den nazistiske tyske regjeringen iverksatte omfattende voldshandlinger mot jøder og jødisk eiendom i Tyskland og Østerrike. Navnet henspiller på de store mengder glasskår fra vindusruter i de jødisk-eide butikkene som ble knust. Rikskrystallnatten var propagandaordet nazistene selv brukte om hendelsen. I mange historiebøker blir navnet Novemberpogromen brukt i stedet.krystallnatt. Sitat fra Store Norske Leksikon.
Den svenske pinsepastoren Lewi Pethrus har skrevet en sang om Guds løfter som har blitt en klassiker.
Sangen Løftene kan ikke svikte ble til under to kriser i forfatterens liv. Den første krisen var i 1913. Han var nylig gift med Lydia Danielsen fra Kragerø. Hun ble alvorlig syk og var døden nær. Da skreiv han de to første strofene og refrenget Himmel og jord skal brenne som slutter slik: Løftene rokkes ei!
Den andre krisen kom et par år seinere, da familien møtte motstand både fra avisene og folk flest. Det kunne se ut som Gud hadde forlatt dem. Da skreiv han i 1915 de fire siste strofene som begynner slik: Tro, når det mørkner på ferden.
Den svenske forfatteren Per Olov Enquist har ga ut en roman i 2001 om Lewi Pethrus. Der skildrer han dramaet i ekteparet Pethrus sitt liv i 1913 som er bakgrunnen for de to første strofene og refrenget.
Enquist skildrer vakkert en scene i skogen, der snøen hadde falt tidlig. Meg lav røst sa Lydia til Lewi:
– Jeg er med barn,
– Lewi.
– Det hadde vært så stille. Ingen mennesker. Mye tidlig vinter, røyk ut av munnene, et lett snødekke. Bare de to. De hadde begge falt på kne, i snøen, og takket Gud.
Mens Lewi var borte fram hjemmet, ble Lydia syk. Efraim, en venn av Lewi, kontaktet lege. En ganske ung kvinnelig lege kom, og hun kom igjen om kvelden. Hun så bekymret ut. Fosteret var da dødt, og Lydia viste symptom på likforgiftning. Den eneste mulighet til å redde henne var et kirurgisk inngrep. Lydia ville ikke at mannen Lewi skulle komme hjem før han hadde fullført sitt oppdrag.
Lewi søkte veiledning.
Han hadde studerte boka Frykt og beven av Søren Kierkegaard som oppfordret han til fullstendig lydighet mot Gud. Han skulle være villig til å gi avkall også på det som var det kjæreste han hadde: I dette tilfellet det eneste barnet. Dette førte han til å være villig til gjøre som Abraham i Bibelen ifølge 1. Mos 22.
Det ser ut som Gud hadde skapt i Abraham en uvanlig tro og tillit til Gud. Da Abraham var nær ved å ofre sitt eget barn, grep Gud inn. Vi leser: Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg! Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.
Lewi Pethrus stolte på Gud som hadde skapt i ham tro og tillit bare Gud kan skape. Den dødende Lydia døde ikke da. Hun levde lenge i Kristus. Men fosteret døde.
Lewi satte seg ved orgelet i kjøkkenet. Lydia sov, uten feber, uten foster, uten skrekk. Og Lewi skreiv de to første strofene og refrenget i sangen eller salmen Løften kan ikke svikte.
Løftene kan ikke svikte.
Nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet
Den gang hans hjerte brast!
Ref. Himmel og jord kan brenne,
Høyder og berg forsvinne.
Men den som tror skal finne:
Løften de står fast.
Gjør du som Abraham gjorde.
Se imot himlen opp!
Da mens du stjernene teller,
Vokser din tro ditt håp.
Valg av tekst og bilde: Trygve Omland. Lyngdal 7.11.2016.
Kilder:
Bibelen 2011.
Enquist, Per Olov, LEWIS REISE (roman), 2001, svensk, Norstedts forlag.
Salmelid, Tobias (red), Lundes sang- og salmeleksikon, Lunde forlag 1997.
I dag på allehelgensdag den 6. november 2016 var jeg i Lyngdal kirke for å minnes de som var døde og tenke over livet, røttene og håpet om det evige liv. Mens mørket la seg gradvis over gravene utenfor kirka, lyste alle lysene inni kirka like sterkt hele tida. Et stort lys minnet om at Jesus er verdens lys.
Forsamlingen sang blant annet:
Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner,
sine barns bekymring kjenner.
På gravstøtta til mine foreldre står det skrevet: Min hjelp kommer fra Herren.
Dette vitnesbyrdet finner vi i Salme 121. Mamma leste denne salmen for pappa i 1970 før han kom på Farsund sykehus og døde der. Siden har denne salmen fulgt meg.
Salme 121,1-8
En sang ved festreisene.
Jeg løfter mine øyne mot fjellene.
Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper.
3 Han vil ikke la din fot vakle,
din vokter vil ikke blunde! 4 Se, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
5 Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke skade deg om dagen,
heller ikke månen om natten.
7 Herren skal bevare deg fra alt ondt.
Han skal bevare ditt liv.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.
Jeg skal lede to fellesmøter på Lyngdal bedehus 9.-10. november som organisasjoner på bedehuset står bak.. Fra onsdag til søndag blir det fellesmøter med temaet Evige Løfter, og taler er Shervin Ebrahimian. Han er kjent for mange i Lyngdal fra tidligere besøk. Han er spesielt engasjert for å nå ut med evangeliet til innvandrere. Da jeg snakket med han i telefonen for kort tid side, var han nettopp kommet hjem fra møter i Tromsø. Du kan bli litt kjent med Shervins vei til tro på Jesus ved å lese et utdrag fra avisen Dagen nedenfor.
Shervin Ebrahimian var 13 år gammel da han kom til Norge for 31 år siden. Det var krig i Iran og enkelt å få opphold den gangen, men han strevde med å finne en plass, og havnet etter hvert i et belastet miljø. Der opplevde han for første gang at han ble ønsket velkommen.
Det skulle gå 11 år med rusmisbruk før livet tok en ny kurs. En dag han var hjemme alene, så han plutselig livet sitt i revy. I ettertid vet han at det var Gud som viste ham livet i en slags film.
– Det var fryktelig tøft. Jeg skyldte på alle andre og innså ikke at jeg slet med et problem. Etter tre dager var jeg desperat og ropte ut: Hvis det fins en som har skapt himmel og jord, så må du hjelpe meg!
Noen dager senere ringte en kamerat fra rusmiljøet. Han var blitt frelst noen måneder tidligere, og innledet samtalen med å si: Han som har skapt himmel og jord har tatt bolig i meg.
– Jeg var ingen troende muslim og hadde aldri hørt om frelsen i Jesus. Jeg takket ja til å bli med på møte. Der opplevde jeg at han som talte, snakket rett til meg. Jeg slukte alt han sa og kom til tro. Da jeg gikk ut derfra hadde jeg fått fred og ropte ut; jeg er fri!
16 år senere kan han med hånden på hjertet si at det var sant. Trangen til røyk og rus har aldri vært der siden.
Kilde: Oppdatert: onsdag 07, august 2013 Dagen ved Johanna Hundvin Almelid.
Vil du vite mer om Shervins virksomhet i dag, kan du gå inn på http://www.misjonblantinnvandrere.com/Hjem.html
Bilde og tekstvalg: Trygve Omland Lyngdal 4.11.2016
Jeg skal lede to fellesmøter på Lyngdal bedehus 9.-10. november som organisasjoner på bedehuset står bak.. Fra onsdag til søndag blir det fellesmøter med temaet Evige Løfter, og taler er Shervin Ebrahimian. Han er kjent for mange i Lyngdal fra tidligere besøk. Han er spesielt engasjert for å nå ut med evangeliet til innvandrere. Da jeg snakket med han i telefonen for kort tid side, var han nettopp kommet hjem fra møter i Tromsø. Du kan bli litt kjent med Shervins vei til tro på Jesus ved å lese et utdrag fra avisen Dagen nedenfor.
Shervin Ebrahimian var 13 år gammel da han kom til Norge for 31 år siden. Det var krig i Iran og enkelt å få opphold den gangen, men han strevde med å finne en plass, og havnet etter hvert i et belastet miljø. Der opplevde han for første gang at han ble ønsket velkommen.
Det skulle gå 11 år med rusmisbruk før livet tok en ny kurs. En dag han var hjemme alene, så han plutselig livet sitt i revy. I ettertid vet han at det var Gud som viste ham livet i en slags film.
– Det var fryktelig tøft. Jeg skyldte på alle andre og innså ikke at jeg slet med et problem. Etter tre dager var jeg desperat og ropte ut: Hvis det fins en som har skapt himmel og jord, så må du hjelpe meg!
Noen dager senere ringte en kamerat fra rusmiljøet. Han var blitt frelst noen måneder tidligere, og innledet samtalen med å si: Han som har skapt himmel og jord har tatt bolig i meg.
– Jeg var ingen troende muslim og hadde aldri hørt om frelsen i Jesus. Jeg takket ja til å bli med på møte. Der opplevde jeg at han som talte, snakket rett til meg. Jeg slukte alt han sa og kom til tro. Da jeg gikk ut derfra hadde jeg fått fred og ropte ut; jeg er fri!
16 år senere kan han med hånden på hjertet si at det var sant. Trangen til røyk og rus har aldri vært der siden.
Kilde: Oppdatert: onsdag 07, august 2013 Dagen ved Johanna Hundvin Almelid.
Vil du vite mer om Shervins virksomhet i dag, kan du gå inn på http://www.misjonblantinnvandrere.com/Hjem.html
Bilde og tekstvalg: Trygve Omland Lyngdal 4.11.2016
I går kveld 3. nov. 2016 var jeg i Filadelfia i Lyngdal på Nettverk for Menn i Lister. Vi ble tatt imot på en vennlig måte med tilbud om en kopp kaffe, kaker og frukt. Jeg satte meg sammen med et par menn som jeg kjente fra før.
En mann fra Rogaland fortalte svært åpent om sitt liv og spesielt om det nye livet han hadde fått for et par år siden. Jesus hadde åpenbart seg for mannen og proklamert sin død for hans skam og synd. Guds nåde og tilgivelse lyste gjennom mannens liv i nye, rensede relasjoner i familien og på arbeidsplassen. Han hadde fått stor frimodighet til å vitne for sine kollegaer på jobb.
Siden det var et mannsmøte, tror jeg det ble mer åpent enn det er på et vanlig møte. Noen menn søkte hjelp ved et kors der det lå noen steiner som man kunne ta og legge fra seg. Det var en symbolhandling for å legge fra seg skam, synd og problemer hos Jesus. Noen menn sto klar til å snakke med menn som søkte hjelp og forbønn.
Nettverk for Menn ble etablert i 2011, og det er et felleskristent mannsarbeid. Formålet er å arrangere konferanser, organisere nettverk av mannsgrupper og fremme misjonsengasjement blant menn. Oppslutningen om møtet tyder på at det er behov for nettopp Nettverk for Menn.
Jeg har tatt bildet av en brosjyre om en nasjonal konferanse i Vennesla 20.-22. januar 2017.
