Det Norske Misjonsselskaps (NMS) julemesse var på plass igjen i Lyngdal bedehus 19. november 2016. Både kvinner og menn var aktivt med i dette misjonsarrangementet som har blitt et viktig møtested i mange menigheter og organisasjoner. Julemessa åpnet  kl. 10. Da ble vi minnet på at NMS har som mål å nå ut til folk i mange land med det gode budskapet om Jesus og å arbeide mot urettferdighet og  fattigdom. Vi fikk høre at NMS har fått en nye logo, en ring med NMS inni og et kors som knytter sammen bokstavene N og M, korset står midt i Norsk Misjon.

Bildet: Gevinster under julemessa i Lyngdal bedehus var blant annet fruktkurver. Dette minner meg på Åndens frukt som er en del av  målet for misjonsarbeidet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal. 5,22-23a.

Under familiemøtet sang Pre Soul Children  med stor styrke. Vi kan nok takke koret for at storsalen og entreen ble fylt av mennesker i forskjellig alder. KuVadis sang på avslutningsmøtet. Sang- og musikk-krefter trekker folk til julemessa. Da vi startet med julemessa kl.10, var det ikke mange i salen. Taler var Rune Restad. Han fortalte på familiemøte om en dramatisk sjøreise der de sang om Jesus for å ta bort redselen. Gjennom sangen kom Jesus til dem og ga dem trygghet og ro.

Jeg fant et par interessante opplysninger om julemesser da jeg var ansatt i Kristiansand krets av NMS  fra sommeren 1988 til 20. januar 1992. I 1990 var det 19 jule-/misjonsmesser i kretsen. Mange er involvert i disse messene, og mye grundig planlegging ligger bak.

I KRETSnytt NR 1. 1989 skreiv jeg om Spenstige Spangereid! Leder og ildsjel i Spangereid kvinneforening var Milli Njerve. Hun ønsket velkommen til basar og julemesse for 24. gang i 1988. På grunn av plassmangel var julemessa flyttet fra bedehuset til en gymnastikksal. Også denne store salen ble fylt av folk i forskjellig alder. Julemessa i Spangereid i 1988 innbrakte kr 33 000, og det var 6 000 mer enn året før. Det lå en spennende utfordring årlig i å samle flere folk og få inn mer penger enn forrige år.

I årsmeldingen 1999 for Fellesforeningen for NMS i Farsund, Lyngdal og Hægebostad skriver Oddvar Røiseland blant annet at julemessen ble arrangert på Betel Vanse med Aage Pedersen som leder i hovedkomiteen. Det var svært mye folk på messedagen og resultatet ble ca. 215 000. Vi er svært imponert over alle som gir gaver til lotteriet og til salg av ulike slag på messedagen. Vi vil takke alle som på en eller annen måte bidro til det gode resultatet.

Takk til alle som står på for julemessene for å nå lenger ut med det glade budskapet om frelse og  bedre livsvilkår for flere.

Trygve Omland

Lyngdal 19. november 2016.

Den første kjærlighet.

Har du reflektert over det du opplevde for første gang som noe nytt, ekte, overraskende og friskt?

Bibelen hjelper oss til å tenke over den første kjærlighet fra Gud gjennom Jesus Kristus. Dagens bibelord er Åp. 2,1-7.

Bildet: Alteret i kapellet i Lyngdal kirkesenter.
 

Henrik Wergeland var også opptatt av det spesielle ved den første og det første. Her er noen små glimt fra Bibelen og fra Wergeland om det første og den første.

Bildet: Hva fyller hjertet vårt i dag, og den dagen hjertet ble berørt første gang? Hva har hjertet vårt mistet? Hva flyter ut av hjertet vårt nå?

Din første kjærlighet

Herrens ord til engelen/lederen for menigheten i Efesos: Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.

Åp 2,3-5

Den første Gang
 

— — For første Gang, for første Gang
Det giver mangen Smaating Rang.
Den varer kort, — kun i Sekunden.
Den er forbi, naar den er runden.

Henrik Wergeland

Det første Haandtryk

av Henrik Wergeland

Dette diktet, Det Første Haandtryk, handler om det første møtet mellom en mann og en kvinne.

DEN FØRSTE SOMMERFUGL

      Min Sommerfugl, flyv ind! flyv ind!
 Varm dig ved Vindurosens Kind!

Vi har nå lest om den og det første og levd oss inn i noe som vi kan ha mistet mer eller mindre. Ja, da kan vi forsøke å vende om til den kjærligheten som vi har mistet:

Kjærlighet fra Gud,

kjærlighet til små ting,

kjærlighet til medmennesker,

kjærlighet til de skjønne, små, skjøre og svake.

Tekster valgt av Trygve Omland, Lyngdal 18.11.2016.

Sølvtsunamien.

Og heller ikke Lyngdal slipper unna sølvtsunamien, bedre kjent som eldrebølgen. Setningen dukket opp i Lyngdals Avis 17. november 2016 i noen intervjuer med overskriften: Planleggingen av helsehuset i gang.

Sølvtsunamien er et nytt begrep for meg. Hva vil de som bruker dette begrepet som bilde fortelle om eldre mennesker? Ut fra sammenhengen i avisen ser det ut som de vil få fram at antallet demente mennesker øker formidabelt fram mot år 2020. Vi blir flere eldre, og eldre lever lenger. Det sammenliknes med en tsunami, og hva er så det?

Tsunami er store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade, noen ganger fører de til de største naturkatastrofene.

På en konferanse i Los Angeles kalte Ellen Cutter den kommende store mangelen på kompetent arbeidskraft i fremtiden en «silver tsunami».  Metaforen skal vel formidle at de eldre vil skape kritiske mangler på arbeidskraft i USA, og slik også i Europa og i Norge.

Hva slags syn på eldre mennesker kan ligge bak bruken av tsunami som metafor? Og hvordan ser vi på eldre når vi sier eldrebølgen er som en tsunami? Blir eldre da vurdert som noe skremmende, katastrofalt og ødeleggende?

Det skremmende er ikke de eldre, men den store mangelen på godt kvalifiserte arbeidere som det kan bli innen helsesektoren. Språket og valgene av ord formidler makt. Makter vi i fremtiden å snakke om eldre på en verdig måte? Makter vi å finne bilder og begreper som tar vare på de eldre som sølv og gull og ikke som årsak til tsunami og truende bølger?

Bildet: Speidere i Lyngdal marsjerer til Lyngdal bo- og servicesenter med flaggene til topps til ære for de eldre på 17. mai 2016.

Bilde: Indremisjonskorpset fra Lyngdal bedehus spiller til ære for de eldre i Lyngdal 17. mai 2016.

Trygve Omland

Lyngdal 17. nov. 2016.

Omland skole

Gamle skolehus rommer mange gode historier. Noen skolehus er nå revet, andre brukes enda som lokale kulturhus. Folk med røtter og tilhørighet i en skolekrets møtes iblant i sin barndoms skolebygg blant annet på basar, misjonsstevne og planlegging av elgjakt. Skolehus kan også brukes til søndagsskole. Jeg utfordrer leserne til å del minner fra sin skole.

Omland skole tegnet av Sigvald Omland, gjengitt i Lyngdalsboka 1996 og på facebooksida til Lyngdal Historielag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka om skolehuset sitt på Omland som han har tegnet. Se bildet. Skolehuset inneholdt skolestue og lærerbolig, hvor lærer Hjelle bodde med familien sin. Ovenfor skolehuset var Hjelles skog, og der kunne en finne eføy til å binde kranser av når noen skulle begraves. Skolehuset er for lengst borte. Det ble revet på 60-tallet, og på skoletomta og skolens lekeplass er bygd 2 nye hus i den senere tid (like ved avkjørselen til Hæåk og Glomsheller). I nærheten av skolehuset sto Teas hus, og på den andre siden av veien litt lenger oppe var «Slåta».

Min far, Andreas Emanuel Omland, født i 1913, gikk på Omland skole som lå til venstre for hovedveien, når vi kom fra Alleen. Skolen lå like ved veien som gikk inn til gården på Omland. Ei elv renner på den andre siden av hovedveien. Der kunne barna fiske og bade.

Skolehuset er revet, og det er bygd to bolighus i stedet. Omland skolekrets innholdt gårdene Dragedal, Omland, Glomsheller, Skårdal, Hægeland, Skjerstad, Hæåk og Li.
Stort sett var det en to-delt skole fra 1902-1950. Skolen hadde 46 elever i 1902. Da bodde det svært mange mennesker i skolekretsen.

I 1966, da skolen ble nedlagt, var det 19 elever. Pappa var da 53 år. Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka at de var seks barn som holdt sammen: Agnes (gift Berge), hennes bror Einar, de tre Lian-barna, brødrene Peder, Andreas og Teddy Omland og Sigvald.
I 1957 søkte Omland skole om å gå tilbake til bokmål. Skolestyret innvilget søknaden 01.07.1961.
Lærer Kristian Hjelle bodde på Omland og var lærer der i 43 år, 1898-1941. Pappa begynte på skolen rundt 1920, da Hjelle var lærer. Torleiv Fredheim var lærer 1942 til 1963. Skolen hadde minst tre lærere til i korte perioder.

Jeg tror ikke pappa brukte mye tid på lekser. Han fortalte noe om skoleveska eller ranselen som sto uåpnet hjemme til neste skoledag. Skjedde det noe spennende utenfor skolehuset, kunne visst elevene storme til vinduet i klasserommet for å se i dramaet.

Jeg har en vag anelse fra min oppvekst om et besøk på skolen. Vi var på søndagsskoletur til området rundt skolen. Jeg kan ikke huske at skoleplassen var utstyrt med dyre lekeapparater. Skolen ligger vel ca. sju km fra Lyngdal kirke, der vi gikk på søndagsskole. Turene før i tida var som kortreist mat. Sigvald Omland var 8?9 år gammel da han for første gang var i Alleen. Siden stiftet Sigvald familie i Sverige, men han var ofte på besøk i Lyngdal.
Kilder:
– Lars Røkslands bok om 250 år med skole, utgitt i 1989 av Lyngdal kommune.
– Tidt eg minnest, Sigvald Omland i samtale med Åse Marie Leksbø i Lyngdalsboka 1996 og i Lyngdal Historielags facebook-gruppe
19. april 2016.11.16.
Tekst til bildet: Omland gamle skolehus tegnet av Sigvald Omland og publisert i Lyngdalsboka 1996 og på facebook gruppe Lyngdal Historielag.

Trygve Omland, 16.11.2016.

Omland skole

Gamle skolehus rommer mange gode historier. Noen skolehus er nå revet, andre brukes enda som lokale kulturhus. Folk med røtter og tilhørighet i en skolekrets møtes iblant i sin barndoms skolebygg blant annet på basar, misjonsstevne og planlegging av elgjakt.  Skolehus kan også brukes til søndagsskole. Jeg utfordrer leserne til å del minner fra sin skole.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Omland gamle skolehus tegnet av Sigvald Omland og publisert i Lyngdalsboka 1996 og på facebook gruppe Lyngdal Historielag.

Sigvald forteller i Lyngdalsboka. Skolehuset inneholdt skolestue og lærerbolig, hvor lærer Hjelle bodde med familien sin. Ovenfor skolehuset var Hjelles skog, og der kunne en finne eføy til å binde kranser av når noen skulle begraves. Skolehuset er for lengst borte. Det ble revet på 60-tallet, og på skoletomta og skolens lekeplass er bygd 2 nye hus i den senere tid (like ved avkjørselen til Hæåk og Glomsheller). I nærheten av skolehuset sto Teas hus, og på den andre siden av veien litt lenger oppe var «Slåta».

Min far, Andreas Emanuel Omland, født i 1913, gikk på Omland skole som lå til venstre for hovedveien, når vi kom fra Alleen. Skolen lå like ved veien som gikk inn til gården på Omland. Ei elv renner på den andre siden av hovedveien. Der kunne barna fiske og bade.

Skolehuset er revet, og det er bygd to bolighus i stedet. Omland skolekrets innholdt gårdene Dragedal, Omland, Glomsheller, Skårdal, Hægeland, Skjerstad, Hæåk og Li.

Stort sett var det en to-delt skole fra 1902-1950. Skolen hadde 46 elever i 1902. Da bodde det svært mange mennesker i skolekretsen.

I 1966, da skolen ble nedlagt, var det 19 elever. Pappa var da 53 år. Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka at de var seks barn som holdt sammen: Agnes (gift Berge), hennes bror Einar, de tre Lian-barna, brødrene Peder, Andreas og Teddy Omland og Sigvald.

I 1957 søkte Omland skole om å gå tilbake til bokmål. Skolestyret innvilget søknaden 01.07.1961.

Lærer Kristian Hjelle bodde på Omland og var lærer der i 43 år, 1898-1941. Pappa begynte på skolen rundt 1920, da Hjelle var lærer. Torleiv Fredheim var lærer 1942 til 1963. Skolen hadde minst tre lærere til i korte perioder.

Jeg tror ikke pappa brukte mye tid på lekser. Han fortalte noe om skoleveska eller ranselen som sto uåpnet hjemme til neste skoledag. Skjedde det noe spennende utenfor skolehuset, kunne visst elevene storme til vinduet i klasserommet for å se i dramaet.

Jeg har en vag anelse fra min oppvekst om et besøk på skolen. Vi var på søndagsskoletur til området rundt skolen. Jeg kan ikke huske at skoleplassen var utstyrt med dyre lekeapparater. Skolen ligger vel ca. sju km fra Lyngdal kirke, der vi gikk på søndagsskole. Turene før i tida var som kortreist mat. Sigvald Omland var 8?9 år gammel da han for første gang var i Alleen. Siden stiftet Sigvald familie i Sverige, men han var ofte på besøk i Lyngdal.

Kilder:

–     Lars Røkslands bok om 250 år med skole, utgitt i 1989 av Lyngdal kommune.

–     Tidt eg minnest, Sigvald  Omland i samtale med Åse Marie Leksbø i Lyngdalsboka 1996 og i Lyngdal Historielags facebook-gruppe

      19. april 2016.11.16.

Utvalg av Trygve Omland, 16. november 2016.

Ord fra Bibelen finner veier inn i mange ulike situasjoner i historien til de mange, og til det enkelte mennesket. I dag ble jeg minnet om Salme 27,1 som et sterkt ord til hjelp og oppmuntring. 

Soloppgang på Tenerife minner oss på Guds lys og Jesus som verdens lys.

I går leste jeg om forfølgelse av de kristne i Armenia. Tradisjonen forteller at apostlene Taddeus og Bartelemeus gikk nordover til landet som lå i skyggen av Araratfjellet. Armenia regnes i dag som verdens eldste kristne nasjon. De som ble kristne, ble forfulgt. Salme 27 i Bibelen ble da et viktig ord til styrke i stormen under forfølgelsen. Vi leser:

       Herren er mitt lys og min frelse,
       hvem skulle jeg være redd for?
       Herren er mitt livs vern,
       hvem skulle jeg frykte?

Også seinere har dette ordet vært til hjelp for kristne i Armenia.

Den kristne munken Gregor flyktet fra forfølgelse i det romerske riket og kom til Armenia i 301 e. Kr.. Kongen i Armenia ville være venn med keiseren i Romerike. Derfor kastet han Gregor i fengsel, og der satt han i 13 år. Men da kongen ble syk og trengte hjelp, var det ingen som kunne hjelpe han. Derfor tilkalte han Gregor. Den kristne munken ba til Herren om helbredelse, og kongen ble frisk. Kongen ble takknemlig, og han ønsket selv å bli kristen på grunn av hjelpen han fikk. Han lot seg døpe, han bød at alle hans undersåtter også skulle døpes. Slik ble 4 millioner armenere kristnet.

Se s. 193-194 i boka Men Gud er ikke beseiret. Den forfulgte kirkes historie. 2. opplag 2008 Lunde forlag ved Stig Magne Heitmann.

Før jul 1968 var kona og jeg ute for en bilulykke i Sande i Vestfold på vei hjem fra Oslo. Vi kom begge til Drammen sykehus og ble der til over nyttår. Søndag 22.12.68 fikk vi et overraskende besøk fra Oslo av presten Hans Chr Lier. Han ga oss Sal 27,1.

Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?

(1930-oversettelse). Midt i mørket og ulykken var Herren lys, frelse og vern.

Salme 27,1 er et sterkt ord i storm, sykdom, smerte og savn.

Trygve Omland

15. nov. 2016.

Vi står foran den store, årlige kjøpefesten for barneleker. Hva slags leker til barn kjøpte man til jul i 1950-årene?

Stort sett lekte vi noe som vi kunne få til uten å kjøpe dyrt utstyr. Vi lekte blant annet dette mer eller mindre ramset opp i tilfeldig rekkefølge:
– Gjeppe pinne
– Slå på ringen
– Bro, bro brille
– Gå på stylter
– Slå på hjul
– Spille klinkekuler
– Spille kanonball
– Lage figurer med hyssing
– Anti over
– Slå langball
– Siste par ut spring ut
– Stå bom
– Hoppe bukk
– Hoppe tau
– Hoppe strikk
– Hoppe paradis
– Tyven, tyven
– Ta den ring og la den vandre
– Slå på ringen
– Kappe land
– Kaste på stikka
– Slå ball
– Leke gjemsel
Skyte med pil og bue
Klatre i trær
Leke politi og røver
Leke med biler eller dokker
Runse
Litt småplukk om noen leker:
– Spille fotball. Vi brukte garasjedøra på låvebygget som mål, eller så kom vi sammen i grustaket på Skrumoen. Jeg spilte fire kamper på guttelaget i Lyngdal som keeper. I Flekkefjord tapte vi 6-0, i Kvinesdal klarte vi uavgjort uten reservespillere.
– Hoppe høyde- og lengde. Vi trengte bare to smale trær, ei rett, lang stang og noen spiker for å arrangere høydehopp.
– Hoppe på ski. Jeg føler på at jeg hadde et vondt fall i en bakke bak Torleiv Vintlands hus. De store hopperne konkurrerte i en bakke der speiderhytta var før.
– Renne slalåm. Vi rant mellom skistaver i en kort løype foran huset der Karsten Fidjeland bor nå.
– Renn på kjelke. Vi hadde korte og lange kjelker. En kvist eller stav kunne brukes som styreredskap. Rattkjelken kom som et stort framskritt.
– Gå langrenn på ski. Jeg tråkket opp en kort, oval løype på jordet like ved huset. Med varmt stryktjern på stearinlys fikk vi glatte ski både framover og bakover. Når vi gikk på skitur i skolens regi, dro vi opp til Høyland. Der var relativt bratte og lange bakker.
Gå på skøyter. Vi rant på en liten islagt pytt på jordet ved Høylandsveien. Hovedarenaen var på Lautjønna på Skrumoen der de store løperne konkurrerte om å ha fin stil og høy fart. Sigbjørn Utland hadde god fart og flott fasong på løpene sine.
– Hoppe i sekk og løpe med egg. Det var greie leker på Presteneset på St Hans eller på søndagsskoletur.
– Bade. Jeg badet mest i Haijehølen på Rom. Vi hoppet, stupte og gikk på bunnen med en stor stein. Jeg ser for meg en kjempestor, svart, oppblåst gummiring fra hjulet på en bil. Vi kunne flyte på den og krangle om den.
Noen leker var felles for gutter og jenter. Andre leker passet enten for jenter eller for gutter.

Hva lekte du som leser dette? Lekte du andre leker?
Hvordan leker barn i dag? Leker barn annerledes nå? Er vår måte å leke på gått ut på dato?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vil anbefale en bok om leker: Lek i Mandal gjennom 100 år av Helga Saanum, utgitt i år 2000. Lyngdal bibliotek fikk den inn for meg.

Trygve Omland, Lyngdal 14. november 2016.

Hvor er sentrum i Lyngdal kommune i historisk perspektiv?

Barnetoget 17. mai starter utenfor Lyngdal kommunehus.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg svarer ved å stille noen spørsmål til ettertanke:

 Hvor er kommunehuset, Lyngdalskua, de største og fleste skolene, syke- og aldershjemmet, de fleste bankene, de fleste bilforretningene, de høyeste bygningene, den største parken, kulturhuset,  rutebilstasjonen, idrettsanleggene, museene, Sørlandsbadet, overnattingsstedene, campingplassene, Dyrskue, de fleste spisestedene, de fleste og største forretningene, Lyngdal Radio, de største kirkene, bedehusene og menighetene?

Noen mener at sentrum i Lyngdal flyttet fra Rom til Alleen for nesten 97 år siden. Er det mulig å begrunne at sentrum i Lyngdal ikke lenger er Alleen?

Lyngdal Sparebanks første lokale på Rom. Maleri av Herløv Åmland.

I 2014 var det 150 år siden Lyngdal Sparebank startet på Rom. Lyngdal Sparebank ble startet 18. mai 1864. Styret for banken ansatte Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys.

 I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen.

Det ser ut til at bankens plassering i 1919 bestemte hvor sentrum skal være. Hva har skjedd siden i løpet av 152 år? Hvordan tenker folk i dag? Hva bestemmer hvor sentrum er? Våger vi og vil vi at sentrum i framtida kan være Alleen med Rosfjord og Rom som ytrepunkter i et langstrakt sentrum?

Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Trygve Omland

Lyngdal 14. november 2016.

Shervin fra Iran fortalte på seminaret i Lyngdal bedehus  i dag 12. nov. 2016 om hvordan muslimer fra Iran blir kristne i Norge, Tyrkia og Iran. I Vårt Land 3. nov. i år skriver Stefanusalliansen følgende i en annonse: Da den islamske revolusjonen fant sted i Iran i 1979, var det ikke mer enn 500 Jesus-følger med muslimsk bakgrunn i en nasjon med 40 millioner mennesker. Nesten fire tiår senere har hundrevis av iranske muslimer gitt sitt liv til Jesus Kristus. I dag er Iran det landet i verden med høyest kirkevekst i følge Operation World.

Mange av dem kommer til tro gjennom visjoner, drømmer og mirakler. Gud er selv aktiv i Iran på ekstraordinære måter.

Samtidig blir kristne forfulgt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Aldri tidligere har vi vært så optimistiske med tanke på Kirkens fremtid i vårt land. Gud gjør store ting i Iran! At mennesker fortsatt fengsles og lider martyrdøden, er et tegn på at kirken ikke er død, skriver biskop Dehqani-Tafti i sin dagbok.

Les mer i boka Men Gud er ikke beseiret. Den forfulgte kirkes historie av forfatter Stig Magne Heitmann. Lunde forlag 2008.

Valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 12.nov. 2016