Rotfeste treng eit menneske for å bere bører i motvind.
Av Olav Mostøl i “I Lydeskar”.
Kveldsstemning til å tenke på mennesker som er døde, kveldsstemning til å se trær med rotfeste, kveldsstemning til å takke himmelens og jordens Herre for livet og det levende håpet om oppstandelse og evig liv.
Salig/lykkelig er den som
har sin glede i Herrens lov
og grundar på hans lov dag og natt.
Han er lik eit tre planta ved rennande vatn.
Det gjev frukt i rett tid, og lauvet visnar ikkje.
Alt han gjer, skal lukkast. Sal 1,2-3.
Allehelgensdag kan gi ro til å feste røtene i Ordet frå Gud og i vitnemåla fra dei som har levd. Eg slit med den siste linja i møte med livet. Alt har ikkje lukkast. Mykje har ikkje lukkast. Men røtene grev seg difor berre lenger ned i NÅDEN frå Herren Jesus Kristus.
Valg av tekst og bilde: Trygve Omland, Lyngdal 4. november 2016.
Jeg ble begeistret for en historie om ei kua som hadde kalvet. Gunhild Lande f. Sandnes i 1919 forteller om morskjærlighet mellom ku og kalv på Sandnes ved Lehnesfjorden. En gang hadde de ei kua som nettopp hadde kalvet. De lot kua være hjemme noen dager etter kalvinga for at kua ikke skulle få jurbetennelse. Men så ble kua sluppet løs etter hvert sammen med de andre kyrne på den andre sida av fjorden. Neste morgen fikk de seg en stor overraskelse. Kua sto v…ed florsdøra på Sandnes. Den hadde svømt over fjorden til Sandnes fra den andre sida for å komme hjem til kalven. De kunne følge sporene etter kua og se hvor den hadde kommet i land.
Kanskje andre kan fortelle liknende historier om kuas kjærlighet til kalven?
Utsikt fra Dåla mot Lehnesfjorden som kua svømte over. Bildet er tatt i forbindelse med tur med vandringsmannen i Det Norske Misjonsselskap.
Kilde: Vestbygda i Lindesnes av Gunlaug Nøkland, 2006.
Bildet er tatt høsten 2016 på Rom, og det brukes her for å få fokus på kua.
Tekst- og bildevalg av Trygve Omland, Lyngdal 3.11.2016.
Sommerflor er ikke det samme som et fjøs. Begrepet fjøs kommer fra det norrøne ordet fjos. Det skal gi natte- og vinterly for husdyr, vanligvis kuer, sauer og geit. Flor var et enkelt bygg et stykke fra fjøset og våningshuset. Jeg skal nå fortelle om sommerflor to steder i Lyngdal. Begge sommerflorene er nå falt sammen. Men vi kan godt huske de som sleit med å melke uten maskin. Å melke med hendene var hardt arbeid. Mange kvinner var håndsterke fagarbeidere i melking.
Minnene om melking med hånd er nå blitt fargerike symboler som melkeholken utenfor huset vårt på Rom.
Mine besteforeldre, Olene og Reinert Rom, hadde kyrne med seg til Birkestøl om sommeren når de skulle slå gress, tørke det og få høyet inn i løa. Da var avstanden kort fra melka i spente jur på kyrne til bestemors matbord. Jeg vet ikke om det lå bonderomantikk i lufta når melka suste ned i pøsen og bekken bruste og fossen skummet ned som et brudeslør.
Thorvald Hagen forteller i Barndomsminner (s.25) om sommerfloren i Statsskogen ved toppen av Hagekleiva: Det var mor som fikk hovedansvaret for å gå til Reinerts sommerflor å gi dyrene mat og drikke, samt melke, og bære den heim, skriver Thorvald. Han var mange ganger med sin mor. Det var slitsomt om sommeren å gå den lange, bratte veien fra Hagen til sommerfloren morgen og kveld. Selv om det ikke var mange kyr å melke, fulgte det med mye ekstra arbeid. Gjødsla måtte bæres ut fra floren morgen og kveld. Vann måtte bæres inn fra bekken som ikke rant rett forbi floren. Høyballer måtte rives opp og fordeles til dyrene.
Valg av bilde og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 3. november 2016.
Bjørketrærne har mistet sine gullblad
Gresset har visnet på land
Men den ensomme furua er evig grønn
Den venter på å bli pyntet til julefest
Til ære for sin skaper
Den grønne løperen i vannet
Flyter foran
For den Høye gjeste
I dag hadde vi lunsj på verandaen. Sola står skrått inn fra Hagekleiva. November viser seg fra sin beste side. Vi samler inn fine farger til å nyte i mørketida. Men først ruslet jeg rolig rundt i hagen og i byggefeltet i Romsåsen. Høstens fargerikdom får meg til å stoppe og se undrende på naturens under. Det skal sterk tro til ikke å tro på en skapende, fantasirik, kreativ og kunstnerisk Gud. Jeg tror på himmelens og jordens skaper. Guds Ånd skaper troen ved synet av hans praktfull produkter og ordet åpenbart i Bibelen. Da mørket lå over dypet, sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Og det ble liv, farger og fest, der lyset kom til. Og jeg fanget inn tre bilder gratis med mobiltelefon. Og jeg lagret dem som mat for sjelen til vinteren når bladene er borte.
Litt jord, litt vann og mye lys skaper fargefest mellom gråstein langs asfaltveien.
Blader om høsten blir kobberbrune som menneskekropper på solstrendene i Syden. Bladene blir bare stående stille på samme plass og lar Skaperen male kunstverket ved å spille på frost og fint vær.
Jeg tok noen få skritt i det morgenvåte gresset på plenen, og jeg ble fort betatt av bladene på en busk som skiftet farge.
Bilder og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 2.11.2016.
