Sist søndag 6. mai 2018 sa Jesus blant annet i søndagens prekentekst Matt 7,7-12.  

Let, så skal dere finne. Og den som leter, han finner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har fotografert korset i Lyngdal Frikirke. Korset bruker jeg som en illustrasjon til hva og hvem vi skal lete etter for å finne sannheten.

Jesus var tolv år da hans foreldre mistet kontakten med ham på vei hjem fra Jerusalem til Nasaret. De hadde feiret påskehøytiden. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Da Jesu foreldrene så Jesus igjen, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde. Men han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Leter vi på feil sted etter Jesus? Se i Luk. 2,41-51.

Jesus viser oss her at vi skal lete etter ham i tempelet, det vil i dag si i Guds hus, der Jesus er i sentrum for samtalene og bibelen er kilde og veiviser. Det kan være i et hjem, i et kirkehus, i et bedehus eller i andre kristne forsamlingshus.

Leter vi noen ganger på feil sted etter noe vi har mistet? En kjent historie som vi kan smile av, har et viktig poeng.

Kjutta lette etter ei krone under ei gatelykt. Hans venn Tomaten kom forbi og sa: – Var der her du mista ei krone? ? Nei, det var lenger ned i gada, sier Kjutta og peker. ? Åffer leider du her da? ? Det er så møe lysere her, sier Kjutta.

Skal vi finne Jesus, må vi leter etter Bibelens Jesus der han er å finne, og slik han er.

Et par vers fra Det gamle testamente peker for meg på Gud vår Far og Jesus vår bror:

Søk Herren mens han er å finne,

kall på ham når han er nær! Jes 55,6.

Kall på meg på nødens dag,

så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. Salme 50,15.

Lyngdal 7. mai 2018.

Trygve Omland

Interessen for sild og salighet var stor i Lyngdal kirkesenter i går kveld 4. Mai 2018. Historien om misjonæren fra Lyngdal, Tobias Fincelsen Udland, ble fortalt av Ivar Nygaard. Han rammet Tobias inn i et historisk tidsbilde som tok oss med inn i prosessen fram mot stiftelsen av Det norske misjonsselskap i 1942. Jeg satt igjen med et behov om å vite mer om hva som motiverte pionerene.

Teppet over alteret i Åpta kirke forteller meg om den korsfestede Kristus, der den røde fargen minner meg om Kristi kjærlighet, lidelse  og blod, og formen får meg til å tenke på en seilbåt på vei ut for å forkynne evangeliet. Her bruker jeg det som en illustrasjon til temaet: Motiv for misjon.

I boka I tro og tjeneste 1 fra 1992 fant jeg hjelp til å se noen sider ved motivasjonen.

For det første.  Brødrevennene eller herrnhuterne var en sterk åndelig bevegelse på begynnelsen av 1800-tallet som inspirerte til å spre evangeliet til andre folkeslag. De sto for et evangelisk syn som la hovedvekten på den andre trosartikkelen om Krist frelsesverk på korset. Mennesket ble rettferdiggjort i Jesu blod ved troen alene. Forkynnelsen hadde som mål å føre det enkelte mennesket inn i et nært og inderlig fellesskap med den lidende, blodige Kristus.

For det andre. Den haugianske bevegelsen etter Hans Nielsen Hauge på 1800-tallet la også stor vekt på at det enkelte menneskes individuelle tro og gudsforhold. I motsetning til brødrevennene fokuserte haugianerne på Guds lov og krav og et liv i nøysomhet og gudsfrykt. De måtte arbeide med frykt og beven på sin tro.  Haugianerne deltok med iver i samfunnslivet. De var opptatt av industri og forretningsdrift. Vi kan vel si at haugianerne la større vekt på den første trosartikkel i tillegg til den andre. Gud som himmelens og jordens skaper var aktivt med på å bygge samfunnet. Haugianerne var ikke spesielt opptatt av ytre misjon før den rike lederen John Haugvaldstad trådde til på sine gamle dager.

Motivasjonen for å starte NMS i 1942 var altså preget av to åndelig bevegelser som hadde ulik profil. Men de arbeidet begge for at mennesker skulle bli omvendt til Jesus Kristus.

Hva preger norsk misjon i dag? Er forkynnelsen og arbeidet motivert ut fra troen på Gud som skaper, Jesu Kristi frelsesverk på korset og Den hellige ånd som skaper nytt liv?

Lyngdal 5. Mai 2018.

Trygve Omland

Jeg går kveldstur, jeg ser over til Hagen på Rom i Lyngdal, jeg tar et bilde av Hagen om kvelden.

Gode minner om Thorvald Hagen vokser fram.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tenker på sesongarbeid jeg utførte i drivhus  for Thorvald, da jeg var ung,

Jeg tenker på den kunnskapsrike mannen på talerstolen og i avisspaltene, ordføreren, Sp-politikeren.

Jeg ser han i kirkehus og bedehus.

Jeg ser en mann med grønne fingre som var god til å dyrke naturen og bygge opp. 

Jeg ser han slukke ild nær hans kjære hytte ved Jovannet.  

Jeg ser han tenne lys og varme i eldre menn og kvinner som leder i Lyngdal Pensjonistforening.

Jeg takker han for boka om familiene på Rom før i tida.

Jeg takker for hans evne til å fortelle om det som skjedde før. 

Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, himmelen og jordens skaper. Salme 121.

Jeg hilser som nabo, og ser med takk over til Hagen, Hagekleiva og huset høyt opp til høyre på bildet.

Jeg kan tenke på Thorvald med takk, når jeg går kveldstur på Rom igjen. 

Rom har gjennomgått en revolusjon i Thorvalds levetid.

Jeg lyser Herrens fred over Thorvald Hagens minne.

Trygve Omland.

Lyngdal 4. april 2018.

Søndagens tekst handler om bønn. Som forberedelse til søndag kan vi be og meditere over situasjonen i Korea.

^{Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.} 

^{Les hele teksten: Matt 7, 7-12.  (Luk 11, 9?13).}

Be, sier Jesus, be om hva som helst, hvor som helst, når som helst.  På Kvavik i Lyngdal  møtte vi sist søndag en som arbeider i organisasjonen Åpne dører. Vi snakket om situasjonen i Nord og Sør Korea. Jeg tror det som skjer nå, er et resultat av mye bønn, sa mannen fra Åpne dører. Nord-Korea er kjent som det landet i verden med sterkest forfølgelse av  kristne og andre slags troende, og Sør-Korea er blant de land i verden som sender ut flest misjonærer. Mellom disse ytterpunktene vil Herren åpne dører for gjenforening av familier og muligheter for å vitne åpent om Jesus Kristus. Det er vår bønn at ikke ondskapen i oss mennesker igjen vil stenge dører.

Be for behov i nærmiljøet, og be for de store behovene i verden. Det er spennende å følge med på hva vi som skjer. Uansett hva det blir til, er det grunn til å takke vår Far i himmelen for det gode i møte med ondskapen. 

Lyngdal 1. mai 2018.

Trygve Omland.

Bildet er tatt fra https://www.bing.com/news/search?q=nord+korea+s%c3%b8r+korea+konflikt&qpvt=nord+korea+s%c3%b8r+korea+konflikt&FORM=EWRE