Jeg var med Si-reiser til kirka og prestegården i Udby 5. juni 2015, der Grundtvig hadde sine første leveår. Bildet som viser en bukett med Natt og dag utenfor kirka i Udby, kan stå som et bilde på Grundtvigs liv og diktning. Han viser oss kontrastene i livet: Død og liv, mørke og lys, sorg og glede, helvete og himmel.
Her kan du sitte ned og meditere over sammenhengen mellom påske og pinse.
I morgen 20. Mai 2018 er det pinse på nytt. Grundtvig har blitt kalt pinsens dikter. Den hellige Ånd skal kaste lys over påskens budskap. Dermed ser vi at påskens hendelser og pinsen hører sammen.
Grundtvig skriver: Paaske-Morgen slukker Sorgen,/Slukker Sorgen til evig tid! Jesu oppstandelse blir trøster, og Jesus tørker tårer ved hjelp av Ånden. Slik skreiv den danske salmedikteren N.F.S. Grundtvig i 1843 på dansk. Salmen koker over av glede over Jesu oppstandelse fra de døde. Salmen spiller på mange strenger: Bokstavrim som s i slukker Sorgen, og motsetninger som Helvede græder, Himlen sig glæder og motsetninger mellom vokaler som mørk ø-lyd og lys i-lyd i møde i Paradis!
Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv. Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren. Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen. Vi merker det i strofen: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig ei mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skakl være.
Vil du lese mer om Grundtvig, kan du se i trom.blogg.no kategori Reiser i opplevelser/Danmark.
17. mai samler oss til fellesskap, fred og frihet. Barnetoget og folketoget er bokstavelig talt en fargerik, festkledd bevegelse. Startskudd går i det stille sammen med beboerne på Lyngdal bo- og servicesenter. De som har vært med på å legge grunnlaget for vår velferd og frihet tok også i år imot speiderne, indremisjonskorpset og barnekoret.
Indremisjonskorpset marsjerer foran Lyngdal bo- og servicesenter i en alder av 75 år. Men de går ikke av på pensjon. I barnetoget var også Lyngdal Brass med på å skape fest.
Stortingsrepresentant Ingunn Foss som hadde en god appell foran Lyngdalsheimen, hilser på beboer Lilly som holdt tale ved Heimen i fjor. Lilly er kledd i en håndbrodert kjole fra Midtøsten.
Utgangspunktet for barnetoget er Rådhusplassen som bølger i rødt, hvitt og blått med korset som historisk ankerfeste. Barnhager og skoler fører an på den lange gåturen til Lyngdal kirke godt hjulpet av korps og velvillige voksne. Dette er en enestående tradisjon som vi må ta godt vare på.
Berge barneskole er nesten framme med kirken. Jeg tror barnetoget, gudstjenesten, samlingen ved minnesmerket og folketoget er med på å skape identitet, samhørighet og integrering som er viktig for frihet og fred.
Samlingen i Lyngdal kirke har stor oppslutning og viser at folkekirken og de forskjellige kirkesamfunnene er sentrale i vår 17. mai-feiring. Forsamlingen sang med kraft våre kjære salmer. Lat folket som brødre saman bu,..Fagert er landet du oss gav,..Signa då, Gud, vårt folk og land. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud.
Vinneren i folketoget var Knertenparken eller skal vi heller si familieparken som viser en visjon for framtida med samhandling i Lister og nye Lyngdal.
Til slutt ber vi bønnen til vår Herre: Vern alle med din sterke hånd/mot fattigdom og død./Og hjelp små barn i alle land/så ingen lider nød.
Ja, sa alle fem personene som ble spurt av en landsdekkende dagsavis for få år siden. Begrunnelsen var nok ikke helt lik. Korset i flagget er en historisk arv, sa en. Det er ingen grunn til å stryke vår kristne forankring fra grunnloven eller endre flagget som nasjonalt symbol, sa en annen. Flagget bør få være i fred, sa en tredje person og føyde til: Poenget kan uansett ikke være å fordrive kristendommen fra vår nasjonale erindring. Korset i flagget vitner om Jesu kors, minnet en fjerde person om. På spørsmålet om Framleis kross i flagget svarer en krigshistoriker og motstandsmann under 2. verdenskrig kort og godt: Ja.
Speidere i Lyngdal bærer det norske flagget høyt på vei inn til Lyngdal bo- og servicesenter 2016.
I appellen foran Servisesenteret 2016 siterte jeg speiderloven: En speider er en god venn. Jeg siterte også Moder Teresa som fikk Nobels fredspris i 1979: Vennlig ord kan være små og enkle, men de gir gjenlyd alltid.
Vi har godt av å lytte til hva presten Asle Enger forteller i ei bok om livet i tysk fangeleir 17. mai 1944. Frivillig fange heter boka.
Han forteller:
Avog til ledet jeg hele den norske kontingenten i klar tross mot våre voktere. 17. mai 1944 var en av gangene det skjedde.
Tyskerne var i særlig grad krakilske på denne tiden, og de formante oss med lyn i øynene at skulle vi ha 17. mai-gudstjeneste, fikk hverken nasjonalsangen eller kongesangen synges. Dertil måtte vi vær så god forstå at Hans Majestet ikke på noen måte ble omtalt eller hentydet til.
Joda, vi forsto godt at tyskerne ikke likte at vi gjorde slikt 17. mai.
En annen sak er hva vi selv likte. Da dagen kom, sang vi Ja vi elsker og omtalte vår kjære Konge og hans familie så mye vi bare orket.
(s. 90 i boka til Sverre Inge Apenes, J. W. Cappelens forlag 1982).
Jeg håper at det norske folk også i framtida skal vokse og gro ut fra sine kristne røtter i grunnloven. Et overveldende flertall av det norske folk er tilsluttet kristne kirkesamfunn. Flaggets historie og betydning må være en naturlig del av opplæringen i barnehager og skoler.
Debatten om det norske flagget i 17. mai-toget dukker opp igjen. Avis Vårt Land skriver i år 2018 den 16. mai om flaggdebatten som oppkonstruert. Bystyrerepresentant i Oslo for Miljøpartiet De grønne, Shoaib Sultan, har vært medlem av 17. mai-komiteen i Oslo i mange år. Han har aldri opplevd situasjoner med utenlandske flagg i 17. mai-toget, sier han. Han mener at minoritetmiljøer ikke ønsker å bruke flagg fra andre land. Det norske flagget er samlende som synlige røtter for Norge, tenker jeg.
Samtidig må vi gi plass og rom for nye og andre livssyn og religioner i det offentlige rom ut fra deres egenart. Ulik tro og ulike livssyn skal respekteres. De kan utfolde seg på offentlig steder som for eksempel i et offentlig folketog, på folkefester og på andre møtesteder de selv ønsker å bruke.
Religionsfriheten er en rett for alle mennesker. Det er ikke en rett for staten å blande sammen religionene eller til å fjerne religionene fra stat og kommune. Religionsfriheten er til for å brukes aktivt og åpent. Først da får vi et levende demokrati.
De demokratiske frihetene har kostet svette, blod og tårer. Vi må ikke glemme det i vår lettbeinte og ofte likegyldige, overflatiske og historieløse tid.
Olav Brunvand forteller fra spranget ut i friheten om en kamerat som måtte begraves. Han falt ved terskelen til friheten. Han ble svøpt i det norske flagget. Ja, vi elsker tonet med vemodig klang over fengselgården, og det glimtet i noen tåreblanke øyne.
Kampen for kjærligheten, rettferdigheten, friheten og håpet hadde kostet dyrt.
Vi skal heise høyt flagget med korset i midten i ærbødighet for alle som ble svøpt i det norske flagget etter kampen for friheten.
Vi skal også i framtida synge fra vår nasjonalskatt fritt og frimodig som en naturlig del av feiringa 17. mai:
Skrumoen i Lyngdal var i min oppvekst, slik jeg minnes det, en skøytebane på Lautjødna, det nærmeste jeg kunne komme vårt Bislett. Jeg var ikke opptatt av Skrumoen som et krigsområde. Nå i en alder av 74 år er nysgjerrigheten drivkraft til en kveldstur inn i krigsminnene på Skrumoen, 73 år etter at krigen sluttet.
Vi rusler rolig inn på mange smale veier tett omgitt av høye trær og et grønt teppe av blåbærlyng. Rester etter bygninger av stein står igjen, noen nakne og noen dekket av mose. Lite minner ellers om krigen, når vi ser sollyset kaster glans over den lille fjellryggen i sør. Jeg tenker at det passer bra å mimre om krig, fred og frihet mellom 8. mai og 17. Mai.
På Rom og Skrumoen var det mer enn 50 bygninger under krigen som ble brukt til soldatene, hestestaller, lager, garasjer og sykehus. På Skrumoen var det også ammunisjonslager fordelt på 15-20 mindre bygninger, flere av dem var nesten en meter tykke, bygd av stein og betong.
En stor del av den tyske militærleiren lå på eiendommen til Georg Stålesen. Han kom tidlig med i motstandsbevegelsen og utførte spesialoppdrag. Stålesen hadde revegård innenfor et piggtrådgjerde. Han fikk lov til å bruke en hemmelig åpning i gjerdet. Men var det alarm i leiren, måtte han gå en omvei om porten. Han har fortalt at leiren på Skrumoen så ut til å være et hvilested for de tyske soldatene etter at de hadde vært ved fronten. Dersom det kom nytt krigsutstyr, var det et tegn på at soldatene skulle ut til fronten igjen. Georg Stålesen ble arrestert 21. mai 1944, og han satt på Grine til freden kom.
Vi takker og ærer alle som har vært med på å hjelpe vårt folk gjennom krigen. Takk også til dere som har fortalt om hva som skjedde under krigen for nye generasjoner. Takken går i dag til dere som har gitt meg glimt fra krigen i nærområdet. Jeg var ett år og nesten fire måneder da freden kom. Derfor er jeg helt avhengig av andre som har opplevd krigen, for å kjenne krigshistorien.
Kilder:
Kåre Svendsen og Andreas Vegge i Minner fra krigen, s. 21-22, utgitt av Lyngdal kommune 1995.
Sigurd Eikeland, Lyngdal fra istid til nåtid, s. 498, Rosfjord juni 1981.
Jeg har i dag 14. mai 2018 blitt minnet om Jesu budskap om å elske sin neste. I media blir vi informert om undertrykkelse og urett, konflikter og krig, ondskap og vondskap, hat og hevn, fattigdom og fiendskap.
Elsk deres fiender 43 Jesus sier til sine disipler: Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som *mishandler dere og forfølger dere. 45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for. Gjør ikke tollerne det samme 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.
Se Matt. 5,43-48. Jesus sa og sier dette til sine disipler: Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salig er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres. Et fattig hjerte er et tomt rom med plass til Guds kjærlighet.
Vår himmelske Far er fullkommen. Gjennom himmelriket vil Gud gi sine barn del i hans fullkomne kjærlighet. Elsk deres fiender, sier Jesus. Hvilke muligheter gir mulighetenes Gud oss mennesker til å arbeide for rettferdig fred og frihet? Gud gir oss ikke et ferdig politisk program, men han kaller oss til å vende om fra vår egoisme og grådighet og vår holdning: vær deg selv nok.
Guds kjærlighet kommer til oss gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn.
Jesus spør Simon Peter: Simon, sønn an Johannes, elsker du meg? Se mer i Joh. 21,15-23.
På bildet ser vi en skulptur som viser Jesus og Simon Peter ved Genesaretsjøen. Jesus bevisstgjør Peter om hvordan Guds kjærlighet skal fungere. Peter trenger Guds kjærlighet som gjeter, hyrde og leder for disiplene.
Løvetannblomster fylte store deler av markene i Epledalen i dag 13. mai 2018. Som små soler lyste de runde, gule blomstene mot oss, enten vi var født i Norge eller i utlandet. Mange innvandrere så ut til å kose seg på vårens vidunderlige vakre blomsterkledde landskap. Barn vasset ut i sjøvannet, og noen våget nesten å bade i det kalde vannet. Sola på himmelen og solene på jorda strålte mot oss og varmet godt i vinden.
Jeg måtte finne fram diktet av Inger Hagerup som hjelper oss til å setter ord på gleden over løvetannen.
Løvetannen av Inger Hagerup
Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.
Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.
Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.
Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.
Løvetannbarn har blitt et begrep som forteller om barns evner til å overleve og utvikle seg under en vanskelig oppvekst. Barn kan blomstre i hardt hverdagsliv som løvetann i trange sprekker. De overrasker oss og slår ut sitt gule hår i vårens milde vind.
Vi gikk kveldstur i Statskogen på toppen av Hagekleiva på Rom. Da så jeg plutselig noe merkelig i en tykk trestamme. Jeg ble imponert over formen på hullet i treet. Er dette et vanlig syn i skogen?
Se i Store norske leksikon på Internet om Hakkespett. Jeg synes det er spesielt interessant å lese om nebbet.
Nebbet er rett og spisst, og er et ypperlig redskap for uthakking av reirhull. Til tross for sterkt slitasje, holdes det alltid spisst fordi midtre del er hardere enn sidene. Dessuten vokser nebbet kontinuerlig. En svartspett, med sitt 6 cm lange nebb, sliter faktisk mer enn en nebblengde i året. Den svært lange og sylindriske tunga er klebrig, og tungespissen har følsomme sanseorganer. Grønnspetten kan stikke tunga hele 10 cm ut fra nebbet. Legger og føtter er kraftige, og tærne har krumme og klør; en tilpasning til et levevis i trær. Stjerten er spesiell med sine midtre, svært stive fjær som tjener som støtte under klatringen på trestammer.
Aleksander Rybak sang i Alleen i Lyngdal 9. juli 2011 kl 12. Jeg var der og fotograferte han på scene. Se på YouTube Aleksander Rybak, resan till dig, Lyngdal vist 2477 ganger.
Aleksander Rybak synger og spiller i Lyngdal sentrum på en enkel scene. I kveld skal han synge og spille på en større scene.
Eurovision Song Contest
Lørdag 16. mai2009 vant Rybak den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest med 387 poeng, noe som var ny poengrekord i konkurransen.[18] Det norske bidraget fikk et poenggjennomsnitt på 9,44 poeng fra hvert land. Det var da den høyeste totalsummen konkurransens historie. 169 poeng skilte Norge fra Islands bidrag på andreplass ? en seiersmargin på 78 prosent flere poeng enn annenplassen var største seiersmarginen siden dagens poengsystem ble innført i 1975. Wikipedia.
I går 9. Mai 2018 var det begravelse i Lyngdal kirke for Thorvald Hagen. En stor forsamling sang blant annet Hjelp meg da å hvile trygt og stille/blott i dine løfter, Herre kjær. Vi fikk høre mange verdifulle minner fra et langt og innholdsrikt liv. Thorvald ble født i den nordligste stua i Hagen på gnr. 157 bnr. 1 i Lyngdal. Da jeg satt i kirka og lyttet til Guds ord og gode minner, kom det for meg ei bok som Thorvald Hagen ga ut i 2004. Boka hadde tittelen Barndomsminner. Jeg har hatt stor glede av å slå opp i denne boka som handler om Thorvalds oppvekst på Rom fra 21.10.1924 til han var 14 år og i konfirmasjonsalderen. Jeg tenkte: Denne minneboka skulle jeg ønske ble gitt ut på nytt.
Thorvald Hagen har tegnet dette omslaget på boka Barndomsminner.
I forordet skriver Thorvald bl. a.: Fortellingene fra mine barneår vitner om de store forandringer som har foregått på de 80 år som jeg har levd. Derfor vil mine Barndomsminner ha en historisk og kulturell verdi for lokalbefolkningen generelt i Lyngdal.
I utgangspunktet skreiv Thorvald denne boka til barn, barnebarn og oldebarn, med ønske om at de ville bli til glede og nytte.
Jeg tror mange i Lyngdal vil ha glede og nytte av å lese Thorvald Hagens minner fra oppveksten på Rom.
I dag 8. mai bøyer vi våre hoder i ærbødighet og takknemlighet for de som kjempet for freden og friheten i 1940-1945.
Vi som er født under eller etter andre verdenskrig har en spesiell grunn til å vise takknemlighet gjennom en fortsatt kamp for frihet til å bli født og frihet til å leve et menneskeverdig liv i fred og frihet. Vi ærer de dødes livskamp ved å stå på for likeverd og livsrett for fosteret i mors liv, for retten til å eie noe, for retten til å tro og ytre seg fritt, for retten til hemmelige og frie valg, for retten til ikke å bli straffet eller fengslet uten lov og dom.
8. mai er nå frigjørings- og veterandag i Norge. På denne dagen hedrer vi alle veteraner og veteranfamilier fra 2. verdenskrig og fram til internasjonale operasjoner i dag. Nesten 100 000 norske kvinner og menn har tjenestegjort i over hundre i internasjonale operasjoner i over 40 land i fire verdensdeler.
Fredsdagen 8. mai føyer seg inn i rekken av dager og år som vi markerer. I dag kan vi fornye kunnskapen om vår historie i 1814, 1905 og 1945. Nye generasjoner må fornye sin kjennskap til våre røtter.
Vi går her i parademarsj i Karl Johans gate 20. april 2018 for å hedre veteraner i UNIFIL fra 1978-1998. Arbeidet for fred og frihet i Norge inspirerer oss til å delta internasjonalt i kampen for fred og frihet.
